 Russiske styrker kontrollerer "grensen" mellom Krimhalvøya og resten av Ukraina © EuromaidanPR/GNU/KurerenMakthaverne på Krim erklærer seg uavhengige
Ingen har villet anerkjenne den grunnlovsstridige uavhengighetserklæringen fra de nye russiskinnsatte myndighetene på Krimhalvøya, og det er kun Russland som ser på den planlagte folkeavstemningen som legitim. Parlamentet i Moskva forbereder allerede prosessene for en overføring av Krimhalvøya fra Ukraina til Russland.
Mens russiske styrker okkuperte parlamentet, valgte dette Sergei Aksjonov til ny statsminister. Aksjonov tilhører det ultranasjonalistiske russiske partiet på Krim, som kun klarte å få 4 prosent av stemmene ved valget på halvøyas autonome parlament i 2010. Han har i de siste to ukene hatt full kontroll over styringen på Krim, i full koordinasjon med de mange russiske styrkene på halvøya. Russland er det eneste landet som anerkjenner de nye myndighetene på Krim og prosessene som er satt i gang for å overføre halvøya fra Kiev til Moskva. Så å si alle andre land fordømmer denne prosessen og kaller den illegitim, og selv de fleste Moskva-allierte landene insisterer på "Ukrainas territorielle integritet". Ingen land, ikke engang de nære allierte Hviterussland og Kasakhstan, anerkjenner Russlands fremferd på Krimhalvøya. Trolig "ja" i folkeavstemningen Selv om befolkningen på Krimhalvøya nå er svært delt i spørsmålet om tilknytning til Russland, tyder alt på at søndagens folkeavstemning vil ende med et rungende "ja" til overføringen. Forberedelsene synes grundige for å sikre et flertall av stemmene for en løsrivelse fra Ukraina. I utgangspunktet har det ikke vært noe flertall for separatisme for separatisme på Krimhalvøya. Selv om antatte 58 prosent av befolkningen på Krim er etniske russere, og et enda større flertall er russiskspråklig, er det kun 4 prosent av velgerne som ved tidligere valg har gitt sin støtte til partier som er for en sterkere tilknytning til Russland. Også den russiske majoriteten på Krim har akseptert ukrainsk herredømme så langt. Men befolkningen på Krim er blitt utsatt for en intensiv mediepropaganda siden revolusjonen startet i Ukraina i november. Det er medier fra Russland som er dominerende på halvøya, samt lokale medier som var lojale til avsatte president Viktor Janukovitsj. Alle disse mediene har jevnlig beskrevet motkreftene i Ukraina, som nå sitter med makten i Kiev, som "fascistiske" kuppmakere og ukrainske "ultranasjonalister" som vil angripe og forby alt som er russisk. Straks russiske styrker tok ko
Samtidig er det blitt sluset inn store mengder sivile og militære russere som utgir seg for å være lokalbefolkningen på Krimhalvøya. Det er høy risiko for at disse "nyankomne" vil inkluderes i manntallet for søndagens avstemning. Det er nemlig de russiskinnsatte myndighetene på Krim, under beskyttelse av russiske styrker, som organiserer folkeavstemningen, så det er lite håp om at det vil bli frie og rettferdige forhold. Den antatte majoriteten av beboerne på Krim som er mot å bli innlemmet i Russland vil ikke stemme "nei" men derimot boikotte folkeavstemningen, da de på linje med myndighetene i Kiev anser den som illegitim. Det er 42 prosent ikke-russere på Krim, hvorav over 24 prosentpoeng er ukrainere og 12 prosent tilhører urbefolkningen krimtatarene. Disse befolkningsgruppene anses som negative til en overføring til Russland. Også større deler av den russisketniske befolkningen på Krim har deltatt i spredte protester for fred og mot den russiske fremferden på halvøya. Men de fleste forsøkene på motstand mot den russiske okkupasjonen på Krim har blitt slått hardt ned på. Demonstrasjoner for enhet med Ukraina blir møtt med vold av "motdemonstranter", og ukrainske og tatarske ledere fra Krim meldes å ha blitt "bortført". Motkreftene mot anneksjonen synes å bli systematisk undertrykt. Moskva forbereder anneksjonen Etter folkeavstemningen på Krim, der russerne vil sørge for å sikre et "ja", spilles ballen formelt over til Moskva. Og også her er forberedelsene kommet ned på detaljnivå for å forberede og legitimere anneksjonen av Krimhalvøya. Et nytt lovverk som skal forenkle innlemmelsen av nye landområder er al
I tillegg skaper den nye loven lettere prosedyrer for å tildele russisk statsborgerskap til borgere i et helt område. Dette vil legitimere en storaksjon der det meste av den nåværende befolkningen på Krim blir gitt russisk statsborgerskap over natten, noe som raskt vil kunne sementere en anneksjon av halvøya. Les mer om Dumaens forberedelser for å annektere Krimhalvøya i denne artikkelen: "Russlands parlament forbereder Krim-anneksjon". Det nye lovverket har allerede vært forberedt i to uker. Men russiske medier melder i dag at Dumaen vil vente med å behandle disse lovene til etter folkeavstemningen på Krim. De kan tidligst vedtas mandag 17. mars, dagen etter folkeavstemningen, men vil trolig først behandles fredag 21. mars, ifølge parlamentarikere fra regjeringspartiet som støtter president Vladimir Putin. Den statskontrollerte russiske nyhetsbyrået Itar-Tass melder i dag at hele prosessen med å annektere Krimhalvøya "vil ta rundt en måned" fra nå. I løpet av den tiden vil Dumaen ha anerkjent Krim som russisk territorium, ukrainsk statseiendom overføres til Russland, borgerne på halvøya bli gitt russisk statsborgerskap og russiske myndigheter installere seg på det som trolig forblir en "autonom" region. Men samtidig vil Russland også møtes med en økende grad av internasjonale reaksjoner og sanksjoner. Både USA og EU forbereder en "stige" med sanksjoner som blir tøffere jo lengre russerne går i denne anneksjonsprosessen. Politikere på begge sider av Atlanteren har lovet Putin at en anneksjon vil bli "svært dyr" for Russland. Les mer om reaksjonene fra Russlands naboland i denne artikkelen: "Putins nye doktrine skaper frykt i 13 land". Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.