 Sevastopol, 9. mars 2014: Pro-russere banker opp en demonstrant som ønsker at Krimhalvøya skal forbli ukrainsk © Olga Dmytrenko/GNU/KurerenTortur og undertrykking på "russiske" Krim
Helt siden russiske soldater og pro-russiske militsgrupper begynte å forebrede den russiske maktovertakelsen på Krim, har det tikket inn meldinger om grove menneskerettsbrudd på halvøya. Nå advarer store organisasjoner som Amnesty, Human Rights Watch og Reportere uten Grenser om systematiske overgrep på russiskstyrte Krim.
Den ukrainske pressefrihetsorganisasjonen Investigator melder imidlertid at minst tre Maidan-aktivister fortsatt er savnet, og frykter at disse kan være drept. Lokale grupper rapporterer fortsatt om stadige overgrep og trusler fra de russiske væpnede gruppene, inkludert voldsbruk mot demonstranter og trusler om voldsbruk og videre bortføringer. "Disse forferdelige, vilkårlige arrestasjonene og påstandene om bruk av tortur på Krim tvinger frem en rask og grundig granskning," krever Hugh Williamson fra Human Righst Watch. "I ukevis har irregulære væpnede styrker fått lov til å gå amok på Krimhalvøya uten noen åpenbar legal myndighet eller ansvarliggjøring, og dette har ført til usikkerhet, vilkårlige arrestasjoner, bortføringer og tortur," beklager Williamson. Mot komplett sensur Blant de første ofrene for de russiske styrkene på Krim var presse- og ytringsfriheten. Kort tid etter at de såkalte "selvforsvarsgruppene" tok kontroll over Simferopol, ble også mediebildet ensrettet på Krimhalvøya. Ukrainske medier, særlig radio og tv, ble fysisk utestengt fra halvøya, og uavhengige lokalmedier ble angrepet. Ifølge organisasjonen Reportere uten Grenser (RSF) har det blitt rapportert rundt 100 tilfeller av voldsbruk eller trusler mot journalister og medier på Krim siden russerne i praksis tok over makten i slutten av februar. Minst tre journalister har flyktet til Kiev bare i de siste dagene etter å ha mottatt gjentatte trusler, og det kan se ut som om halvøyas siste uavhengige reportere formelig presses til å flykte fra Krim. Særlig utsatt synes tv-stasjonen ATR å være, som i første rekke drives av minoritetsgruppen krimtatarene. ATR ble tvunget til å stenge i flere dager og har gjentatte ganger blitt utsatt for grove trusler. For en uke siden ble et tv-team fra ATR, som filmet et politiraid i Simferopol, angrepet av et titals maskerte menn. Reporter Ibraim Umerov ble stygt skadet i angrepet, der også tv-kanalens tekniske utstyr ble "konfiskert". Enda verre er det for journalistene Jaroslav Pilunskij og Juri Hrusinov fra det lokale prosjektet Babylon 13, som var i ferd med å lage en dokumentarfilm om hendelsene på Krim. De to ble bortført den 16. mars, og siden har ingen sett dem. I Ukraina frykter man det verste. Men heller ikke internasjonale medier får gjøre jobben sin i fred på Krim, slik svenske TV4 nylig fikk erfare, da deres reporter Johan Fredriksson ble "arrestert" av uidentifiserte menn i milit
Automatiske menneskerettsbrudd Menneskerettsgrupper ser alle disse overgrepene mot det som kan kalles dissidenter mot den russiske anneksjonen av Krim som en generalprøve på det som vil bli den nye hverdagen på Krim. Målet synes å være å få flest mulig pro-ukrainere til å forlate Krim så raskt som mulig, og å skremme resten av befolkningen til akseptere det som allerede er standard i Russland. I Moskva har nemlig demonstrasjons- og pressefriheten blitt drastisk innskrenket de siste årene, og særlig i 2014. For mens verden har fulgt med på hendelsene i Ukraina, har det skjedd banebrytende endringer i menneskerettssituasjonen i Russland. Senest i dag ble en fredelig demonstrant, Mikail Kosenko, dømt til psykiatrisk behandling, blant annet med begrunnelsen at han politiske overbevisning var et bevis på at han psykisk syk. Samtidig er loven om uavhengige organisasjoner blitt ytterligere strammet inn og pressen rammet av nye forbud om hva den får formidle. I mars er ledelsen i Russlands siste store uavhengige nettmedium, Lenta.ru, blitt byttet ut med regjeringstro personer, og landets siste uavhengige tv-kanal, Dosjd TV, blitt kuttet fra nesten alle satellitt- og kabelnettverk. Det som nå raskt og brutalt innføres på Krim, er skrittvis blitt standard ellers i Russland. Og Salil Shetty, generalsekretær i Amnesty International, klarer i dag ikke å dy seg for noe skadefryd over Krim-russernes frivillige overgang til det autoritære Kreml-styret under den illegale folkeavstemningen 16. mars. "Mange på Krim vil nå føle at de endelig har kommet hjem [til Russland]," skriver Shetty i dag. "Men dersom noen tror at det å heise det russiske flagget over administrasjonsbygg vil bidra til å bedre statsstyringen, bekjempe korrupsjonen eller styrke den demokratiske deltakelsen i styre og stell, vil de trolig raskt bli sittende skuffet igjen. Og med svært lite muligheter til å protestere." Hun minner om at, da Vladimir Putin den 18. mars underskrev overtakelsen av Krim, overtok borgerne der med ett pennestrøk også det samlede russiske lovverket. "Og dette vil ha en knusende innflytelse på muligheten deres til å leve et liv med fulle menneskerettigheter." Erosjonen av menneskerettene er allerede i full gang på Krim, og det vil neppe bli bedre så lenge russerne styrer halvøya. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.