 Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko: "Alt er normalt mellom Kiev og Minsk" © Presidencia de Ecuador/KurerenSelv Hviterussland anerkjenner Ukrainas nye regjering
Hviterussland er spesielt knyttet til Russland gjennom en union som, opprinnelig, var ment å føre til at de to landene skulle slås sammen til ett. Hviterussland er også del av den Moskva-styrte Tollunionen, sammen med Russland og Kasakhstan. Samtidig er forholdet til Vesten anspent, og EU og Norge har innført sanksjoner mot Lukasjenkos regime.
Presidenten hadde også "velmente" råd til den nye regjeringen i nabolandet i sør. "I stedet for å reise så mye utenlands, burde de nye myndighetene i Ukraina heller begynne å fokusere på velferden til sitt eget folk og land," sa presidenten, med henvisning til at ukrainske ledere i den siste uken har vært på jevnlige besøk i Brussel og andre hovedsteder i Vest-Europa for å samle støtte. Diktatoren hevdet videre at han ofte hadde blitt spurt om hva han selv ville har gjort for å løse krisen i Ukraina. "Da svarer jeg på spøk at de ikke bør stresse, men heller begynne å jobbe. Hvis dere ikke vet hva dere skal gjøre, la meg overta landet, og jeg vil sørge for ro, stabilitet, nasjonens enhet og samhold i landet innen årets slutt," sa en munter president, ifølge Belta. Et viktigere budskap fra Hviterusslands leder var imidlertid at det bilaterale samarbeidet mellom de to landene går som normalt, og at Lukasjenko ikke har tenkt å endre dette selv om det er kommet en regjering i Kiev som han personlig er skeptisk til. "Vi blander oss ikke," understreket Lukasjenko, som la til at Hviterussland akter å bevare helt normale forhold med Ukraina. "Vi har levert og vil fortsette å levere energiressurser, matvarer og andre produkter til Ukraina. Vi er fullstendig åpne for å gi støtte til det ukrainske folket i denne vanskelige tiden, inkludert humanitært hjelp," sa Lukasjenko. Presidenten påpekte videre at handelen mellom Hviterussland og Ukraina nå har nådd et nivå på 7 milliarder dollar (42 milliarder kroner), og at denne handelen var viktig for begge land. Ifølge de siste tallene fra utenriksdepartementet i Minsk, er U
Dermed står Russland alene om ikke å anerkjenne den nye regjeringen i Kiev. Utenriksminister Lavrov i Moskva kalte senest i dag myndighetene i Kiev for illegitime kuppmakere og nekter enhver kontakt med dem. Men både Hviterussland og Kasakhstan, Moskvas nærmeste allierte, forholder seg normalt til den nye regjeringen i Kiev. Opprustning langs grensen Samtidig uttrykte også den hviterussiske diktatoren sin skepsis til NATOs økte aktiviteter langs grensen til Russland og Hviterussland. Ifølge Lukasjenko har det i det siste vært ekstraordinær militær aktivitet på den andre siden av grensen, særlig i de to NATO- og EU-landene Polen og Litauen. Polen har til og med annonsert storstilte militærøvelser ved grensen i nær fremtid. Lukasjenko hadde i dag sammenkalt det nasjonale sikkerhetsrådet for å finne "et adekvat svar" på denne trusselen. Og svaret var at også Hviterussland skulle utføre større militærøvelser langs sin vestlige grense, og invitere sin allierte, Russland, til å delta i øvelsene. Den hviterussiske lederen understreket at det verken dreide seg om en allmenn mobilisering i Hviterussland eller krigstrusler fra naboene i vest. Likevel var det viktig å være på vakt, styrke det militære nærværet ved grensen mot NATO-landene Polen og Litauen og vise styrke i denne situasjonen. Lukasjenko benyttet også anledningen til å invitere Russland til å forsterke sitt militære nærvær i Hviterussland. Særlig ønsket han seg overføringen av 12 til 15 ekstra russiske kampfly til de vestlige grenseområdene, gitt NATOs aktiviteter der. NATO-øvelsene og de ekstra styrkene langs Polens og Litauens østgrense kommer etter at russerne i forrige uke overraskende startet en storstilt militærøvelse "av offensiv karakter" i den russiske eksklaven Kaliningrad (tidligere Königsberg), som ligger mellom nettopp Polen og Litauen. Også USA skal ha sendt ekstra tropper til Øst-Polen. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.