Vladimir Putin skrev i dag under på Russlands anneksjon av Krimhalvøya © Kreml/KurerenMed Krim tok Russland Ukrainas største gassfelt
Ukraina har vært utpressbart helt siden uavhengigheten i 1991 på grunn av sin store gassavhengighet av russerne. Dette på tross av at landet har relativt store gassforekomster selv, og skiftende regjeringer i Kiev har satset mer eller mindre på å gjøre landet mindre avhengig av importene fra Russland.
Dette er for så vidt allerede bekreftet av parlamentet på Krim, som har overført halvøya til Russland. Vladimir Konstantinov, talsmannen for parlamentet, erklærte den 13. mars at olje- og gassfeltene på Krim og sokkelen utenfor var blitt nasjonalisert og overtatt fra Ukraina. Disse ville så overføres til Moskva. "Russland og Gazprom burde ta seg av olje- og gassproduksjonen her," konkluderte Konstantinov. I Ukraina og Vesten vil imidlertid Krimhalvøya og Skifska-feltet fortsette å bli ansett som ukrainsk eiendom. EU og USA har allerede vedtatt å isolere Krim økonomisk og forby handel og investeringer på halvøya. Dette vil i alle fall utelukke Exxon og andre vestlige oljeselskap fra å delta i utbyggingen av Skifska-feltet så lenge Krim er under russisk kontroll. Og det vil hindre eksporten av olje og gass fra Krim til Ukraina og EU. Gassen fra Skifska-feltet vil derfor i høyden kunne brukes lokal på halvøya, som snart trolig vil avskjæres fra energileveranser fra det ukrainske fastlandet. Fordypet gassavhengighet For et Ukraina som er i konflikt med Russland er tapet av de lovende gassfeltene i Svartehavet utenfor Krim fortvilende. Exxon hadde planene klare for, innen få år, å produsere 5 milliarder kubikkmeter gass årlig fra Skifska-feltet alene, noe som tilsvarer ti prosent av totalforbruket i Ukraina, og hadde økt landets egenproduksjon fra 20 til 25 milliarder kubikkmeter årlig. Og Skifska-feltet var kun det første drivverdige funnet på sokkelen utenfor Krim. Letevirksomheten i området var langt fra fullført i de fire feltene ukrainske myndigheter hadde frigitt. Foroska-feltet har hittil vist seg noe lovende, og to felt sørøst for Krim har knapt vært utforsket. Ukraina har også store mengder skifergass, og myndighetene i Kiev har ikke motsatt seg den kontroversielle utvinningsmetoden "fracking", en metode som for øvrig har gjort USA energiuavhengig i løpet av få år. Shell er i gang med å forberede skifergassproduksjon på Jusivska-feltet i Donetsk i Øst-Ukraina,
Samtidig har det også vært gjort store anstrengelser for å dempe forbruket i Ukraina, ikke minst etter gasskonfliktene med Russland i 2006 og 2009. Siden uavhengigheten i 1991 er gassforbruket i Ukraina blitt mer enn halvert, og ligger nå på rundt 54 milliarder kubikkmeter årlig. Russisk prishopp Og samtidig med at Russland har konfiskert noen av Ukrainas mest lovende gassfelt, som var kjernen i landets planer for en redusert importavhengighet, har også prisene for russisk importgass plutselig steget til nesten det doble. Senest i desember i fjor fremforhandlet Russland og Ukraina en ny gassavtale som ga ukrainerne reduserte gasspriser i forhold til det vesteuropeerne betaler. Prisreduksjonene var blant annet en følge av at russerne får leie flåtebasen Sevastopol på Krimhalvøya, at russisk gass går i transitt gjennom Ukraina til EU og at de to landene har særskilt tette handelsforbindelser. Denne avtalen ble unilateralt kansellert av russerne på fredag. Nå forlanges det fullpris for russisk gass, noe som er nesten det doble av det ukrainerne hittil i år har betalt. Dessuten krever russerne en umiddelbar tilbakebetaling av utestående gassregninger på anslagsvis 2 milliarder dollar. Og i og med at russerne igjen viser at de er villige til å bruke gassleveransene sine som et våpen, er Ukrainas nye regjering mer opptatt enn noensinne av å gjøre seg uavhengig av Russland. Nå håper man på å bli fullstendig integrert i EUs energimarked, og at gassledningene som går gjennom Ukraina også kan brukes andre vei, nemlig til gassleveranser fra EU til Ukraina. En selvstendighet i energiproduksjonen synes dermed lengre unna enn noensinne. Dersom man ikke starter byggingen av nye atomkraftverk, som enkelte nå tar til orde for i Ukraina, og som er et svært kontroversielt tema gitt at Tsjernobyl ligger på ukrainsk jord. Av redaksjonen © Kureren |
Tweet | Utskriftsversjon |
På forsiden nå
Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.