 Russiske nasjonalister og protesterende krimtatarer støtte sammen i Simferopol allerede i slutten av februar © Devyatka/KurerenKrimtatarene tvangsflyttes; omtales som "jordokkupanter"
Det er Krimhalvøyas nye visestatsminister, Rustam Temirgalijev, som uttaler dette i et intervju med det Kreml-styrte russiske mediet RIA Novosti. Temirgalijev prøver å fremstille disse tvangstiltakene mot krimtatarene som et fremstøt for å bedre levestandarden til denne minoritetsgruppen.
De nye myndighetene på Krim har imidlertid ikke startet noen aktiviteter som kan tolkes som "etnisk rensing" på halvøya. Med unntak av enkelte sammenstøt mellom russiske nasjonalister og andre folkegrupper, særlig krimtatarene, har det tilsynelatende enda ikke foregått målrettede aksjoner mot sivilbefolkningen. Men det er flere utspill, utover den grunnlovsstridige folkeavstemningen om løsrivelse fra Ukraina, som mer eller mindre bevisst skremmer den tatarske og ukrainske befolkningen på Krim og kan føre til en masseflukt. Dette inkluderer påbudet om å skifte fra ukrainsk til russisk statsborgerskap. Og det inkluderer ikke minst utspillet fra Krims nye statsminister Sergei Aksionov, som i går understreket at også den russiske verneplikten vil gjelde på Krim, og at halvøyas borgere kan bli sendt til å tjenestegjøre "i hele landet, inkludert Dagestan, Tsjetsjenia og Nord-Kaukasus generelt." Tatarene godtar ikke russisk overhøyhet Det er særlig det tatarske samfunnet som er blitt oppskremt av det russiske kuppet på halvøya. Det har allerede vært sammenstøt mellom russiske nasjonalister og demonstrerende krimtatarer, og i går gravla det tatarske samfunnet sitt første dødsoffer i denne nye konflikten. Det var den 38-årige tatarske aktivisten Resjat Ametov som tidligere denne uken ble funnet drept. Ametov hadde blitt bortført og han viste tydelige tegn på tortur. Sist gang aktivisten hadde blitt sett i live, var da han protesterte mot den russiske maktovertakelsen i Simferopol, hovedstaden på Krim. Flere hundre tatarer deltok i begravelsen til Ametov på tirsdag. Krimtatarene har stått fremst i rekken når det gjelder å protestere mot den russiske maktovertakelsen og anneksjonen av Krim. Tatarene boikottet folkeavstemningen om Krimhalvøyas selvstendighet da de var enige med myndighetene i Kiev i at avstemningen var grunnlovsstridig. Den valgte politiske lederen for tatarene, Refat Tsjubarov, sa se
"Vi har vært deportert før" Utspillet om at flere krimtatarer nå må forlate områdene de "okkuperer", synes da også å vekke oppsikt på Krim, og det vekker vonde minner blant urbefolkningen på halvøya. Folkegruppen ble nemlig deportert fra Krim i 1944 og tvunget til å leve i Sentral-Asia og Sibir. Under transporten østover, som foregikk i krøttervogner, omkom anslagsvis halvparten av krimtatarene. Rundt år 1900 var krimtatarene, et muslimsk folk fjernt i slekt med tyrkerne, fortsatt den største folkegruppen på Krimhalvøya. Men en bevisst politikk fra Tsar-Russland og senere Sovjet-Russland sørget for å befolke halvøya med etniske russere for å sikre kontrollen over dette strategisk viktige brohodet i Svartehavet. Og takket være deportasjonene av krimtatarene, var halvøya komplett russiskdominert i nesten et halvt århundre. Men etter Ukrainas selvstendighet ble krimtatarene gitt en reell mulighet til å flytte tilbake til Krim, noe også majoriteten har gjort med årene. Nå utgjør de rundt 15 prosent av befolkningen på Krim og konsentrerer seg i flere landlige kommuner øst på halvøya, stort sett langt fra det som er og kan bli verdidulle tomter for russisk reiseliv. I ukrainsk tid fikk de fleste av dem som flyttet tilbake tildelt tomter og landeiendommer, men mange krimtatarer bor fortsatt på land som ikke formelt er overdratt til dem. Det er disse de nye myndighetene nå kaller "okkupanter". Tatarene går nå ut fra at det igjen vil bli mørkere tider for dem på Krim, et landområde pengesterke russere er svært interessert i å kolonisere på ny. "Vi har vært deportert før, og husene våre ble overtatt av fremmede folk," påpekte tatarleder Tsjubarov overfor internasjonale medier nylig. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.