 Krim-anneksjonen har gjort ham mer populær en noensinne: Russlands president Vladimir Putin © Kreml/Kureren3 av 4 russere støtter Putin dersom han går til krig
Det er det anerkjente Levada-senteret, Russlands fremste uavhengige meningsmålingsinstitutt, som i løpet av de tre siste ukene har lagt frem flere målinger som illustrerer russernes holdninger til den pågående Krimkrisen og den gryende konflikten med Vesten.
Russerne, som har blitt utsatt for en stadig mer ensrettet og statlig kontrollert mediekampanje omkring hendelsene i Ukraina, synes å samle seg omkring standpunktene som blir formidlet fra Kreml. I konflikten mellom Russland og Ukraina, er det utelukkende Kiev som har skylden, og Vesten er i tillegg aggressiv overfor Russland, viser undersøkelsene. Hele 77 prosent av russerne mener, ifølge Levada, at skylden for konflikten mellom Moskva og Kiev utelukkende eller i første rekke ligger hos de ukrainske myndighetene, som hadde fremprovosert de russiske handlingene på Krim. Kun 3 prosent mener at ansvaret ligger overveiende i Kreml. Denne troen på russisk "uskyld" kan til dels forklares med at hele 73 prosent av russerne mener at den nye ukrainske regjeringen "ikke er legitim", mens kun 14 prosent mener Ukraina har en legitim regjering. Moskva ville ikke agert slik overfor en legitim ukrainsk regjering, er det et flertall som tror. Disse meningene gjenspeiler hvordan situasjonen i Ukraina beskrives av russiske ledere og medier. Også overfor Vesten føler russerne at de handler rett. De negative vestlige reaksjonene mot Russland etter anneksjonen av Krimhalvøya skyldtes kun en generell vestlig fiendtlighet mot Russland og et vestlig ønske om å benytte seg av situasjonen for å legge press på landet, mente hele 58 prosent av respondentene. I tillegg mente 20 prosent av de spurte at Vesten rett og slett ikke forsto den virkelige situasjonen i Ukraina. President Putin selv har bidratt sterkt til denne virkelighetsforståelsen i Russland. For to uker siden, i sin famøse tale om anneksjonen av Krimhalvøya, kalte Putin de nye ukrainske myndighetene for "nynazister og russofobe". Samtidig langet han ut mot alternative røster innad i Russland, og kalte motstanderne av en anneksjon av Krim for "landssvikere". Etter dette ble russisk enda mer ensrettet og patriotisk innstilt. Samling omkring Putin Putin h
Dette avspeiler seg også på de forskjellige målingene til Levada-senteret. Det har bredd seg en god følelse i Russland etter at den etterlengtede Krimhalvøya igjen ble innlemmet i landet. Hele 63 prosent av de spurte sa i en Levada-undersøkelse fra denne uken at de nå igjen anså Russland som "en stormakt". Dermed er den sårede russiske nasjonalfølelsen altså på vei til å tilfredsstilles igjen. Og en annen spørreundersøkelse fra Levada fra tidligere i år illustrerer også hva denne nasjonalfølelsen er modellert etter. Hele 60 prosent av russerne sier nemlig at de "dypt beklager" sammenbruddet av Sovjetunionen, imperiet der russerne var en supermakt på linje med amerikanerne. Også Putin selv drar nytte av den djerve aksjonen som endte med anneksjonen av Krim. Den russiske presidenten har i det siste året observert synkende popularitetstall, og kun 25 prosent av russerne ønsket i fjor at Putin skulle stille til gjenvalg i 2018. Nå, etter Krim-anneksjonen, har den folkelige støtten til president Putin steget i taket. Oppslutningen om Putin hat økt med hele 17 prosentpoeng til imponerende 80 prosent. Presidenten har dermed tatt en ubestridt lederrolle i russisk politikk, og har over natten fått til å samle nasjonen bak seg. Ikke bare Krim-anneksjonen, men også Vestens tilsynelatende "misforståelser" og "aggresjon" overfor Moskva har bidratt til å samle nasjonen. Og mens flere og flere russere, særlig i Moskva og St. Petersburg, hadde begynt å gå lei av Putins stadig mer autoritære stil, ser nå flere nytten av dette. I en tid med slike patriotiske seiere og "vestlig aggresjon", mener nå hele 72 prosent av russerne at staten bør drive med en viss sensur av mediene, til nasjonens beste. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.