 Forbundskansler Angela Merkel i parlamentet i Berlin i dag: "Katastrofale følger" © Bundesregierung/KurerenMerkel mener alvor: Russland vil straffes hardt
Merkel har stått imot press fra nabolandet Polen og de baltiske landene, samt påtrykk fra USAs president Barack Obama. Og på grunn av Merkel har sanksjonstruslene mot Russland fra EU og Vesten hittil vært vage og tilbakeholdne. Det er tross alt Tysklands næringsliv som har mest å tape på eventuelle handelssanksjoner.
I dag lot Merkel også offentligheten ta del i beslutningen hennes om at Tyskland vil være blant pådriverne for harde økonomiske sanksjoner mot Russland. "Dersom Russland fortsetter på forrige ukes kurs, vil dette ikke bare bety en katastrofe for Ukraina," advarte Merkel i parlamentet i Berlin. Også for Russland ville dette få katastrofale følger. Og "katastrofen" Merkel viste til var "massive økonomiske og politiske skader" for Russland som konsekvens av fremferden på Krim. Ifølge Merkel er russernes handlinger på Krim en trussel mot sikkerheten i hele Europa, og de må dermed møtes med straffetiltak. Alle EU-landene var "klare og bestemte" for å innføre sanksjoner mot Russland, dersom dette blir nødvendig, understreket Merkel. Det "andre trinnet" i EUs sanksjoner, som først og fremst består av visumnekt og stengte bankkontoer for prominente russere, er like rundt hjørnet, og vil trolig settes i verk i de nærmeste dagene. Men EU forbereder også et "tredje trinn" av sanksjoner, ifølge Merkel. "Disse kan påvirke det økonomiske samarbeidet på en mangfoldig måte," forklarte hun. Regjeringen i Berlin er samlet Også SPD, den sosialdemokratiske koalisjonspartneren som tradisjonelt satser på et svært vennskapelig forhold til Moskva, synes å ha gitt opp håpet om å stanse russernes anneksjon av Krim. SPDs partileder og visekansler, Sigmar Gabriel, har meldt seg til orde med sterk kritikk av Putin og klare trusler. Gabriel advarte i dag Putin i en telefonsamtale mot en retur til Den kalde krigen, og han understreket at det nå kun var opp til russerne å påse at Europa ikke vender tilbake til denne mørke epoken. Den tyske regjeringen gjorde alt som sto i dens makt for å hindre at "tredje trinn" i EU-sanksjonene måtte innføres, men dette lå nå i Putins hender, fremholdt Gabriel. Men både Merkel og Gabriel har i dag også vist til at man fortsatt satser på en dialog med Russland. Merkel sier at, mens Europa vil vise "hardhet", m
Handelssanksjoner blir dyrt Vestlige sanksjoner fungerer kun dersom Tyskland er fullstendig med på notene. EU er Russlands desidert viktigste handelspartner, og innad i EU er det de tyskrussiske handelsforbindelsene som er toneangivende. For tysk eksportindustri er Russland et svært viktig marked, men Tyskland er et enda mye viktigere market for russerne. Tysk næringsliv forbereder seg nå på at det vil bli innført sanksjoner mot Russland, som videre kan utarte seg til en handelskrig og fullstendig boikott. Anton Börner, lederen i den tyske organisasjonen for bedrifter i utenrikshandelen (BGA), advarer at, blant vestlige land "ville Tyskland hat mest å tape dersom det kommer til en spiral av økonomiske sanksjoner." Selv om Börner påpeker at næringslivet er tilhenger av dialog fremfor sanksjoner, sier han det er "en selvfølge" at der er i politikken avgjørelsen må tas. "Den forutsigbare oppfordringen til tøffere økonomiske sanksjoner gjør det nødvendig å befatte seg med mulige konsekvenser og de økonomiske ringvirkningene. Som konklusjon vil en handelskonflikt være smertefull for Tysklands næringsliv, men for det russiske næringslivet vil det true selve eksistensgrunnlaget," påpeker Börner. For Tyskland ser Börner størst konsekvenser for enkeltforetak som er svært avhengige av handelen med Russland, og han oppfordrer til at disse må få støtte. Videre forutser han at en vidtrekkende handelskonflikt med russerne vil ha en bremsende effekt på både verdensøkonomien og på den forventede økonomiske veksten i Tyskland. Men det vil gå mye sterkere ut over den russiske økonomien, påpeker han. Lederen for Forbundet av tyske banker, Jürgen Fitschen, advarer i dag mot konsekvensene av en handelskonflikt mellom Russland og EU. Til avisen Die Zeit sier Fitschen at en ny kald krig "må unngås under alle omstendigheter." Han minner om at tyske foretak har investert mer enn 20 milliarder dollar (120 milliarder kroner) i Russland, og at mer enn 6000 tyske bedrifter har investeringer i landet. Olje- og gassavhengighet Det store spørsmålet mange stiller seg i Tyskland er
Det er ikke bare Tyskland som har gjort seg svært avhengig av russiske gassleveranser. Også mange andre land i Sentral- og Vest-Europa trenger denne importen. Riktignok er vinteren i ferd med å gå over og fyringsbehovet synker, men gassen fraktes gjennom rørledninger, og det er ikke gjort på et blunk å skifte ut en leverandør med en annen. Europa, med unntak av Tyskland, har imidlertid gjort seg mindre avhengig av russisk gass siden forrige krise, som var i 2009 da russerne stengte gasskranene etter en priskonflikt med Ukraina. Krisen i 2009 var en vekker for store deler av Europa, som har søkt å bygge ut andre energikilder og sikre gassimport fra andre land. Men Tyskland har altså heller økt sin avhengighet av russisk gass siden 2009, ikke minst med tanke på at landet er i ferd med å skru av kjernekraftverkene sine. De tyske gasslagrene rekker, ifølge Der Spiegel, til over sommeren og et kort stykke inn i neste vinter. Og da blir spørsmålet om Merkel kan gamble med tøffe sanksjoner og risikere at det blir kaldt i tyske hjem til neste jul. Alternativt kan man spørre og Putin kan gamble med statsinntektene fra den russiske olje- og gasseksporten. Rundt to tredeler av Russlands eksport er fossile brennstoffer, og det aller meste av dette eksporteres til Europa. Russland har dermed rett og slett ikke råd til å stenge gasskranene vestover. Det kan Merkel i hvert fall håpe på i det kommende pokerspillet. Og skulle istiden mellom EU og Russland bli lengre, er det allerede flere interessenter for å ta over den russiske gasseksporten til Europa. Norge er blant disse. Til og med USA ga i går et sterkt signal om at man ønsker å bidra med å redusere EUs gassavhengighet av Russland. Energiministeriet i Washington solgte, for første gang på 25 år, unna deler av sitt strategiske oljelager og bidro dermed til å senke oljeprisen med 2 prosent. Dette var et tegn på at USA nå igjen er rede til å bli en energieksportør. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.