See also:
» 14.04.2014 - Anders Fogh Rasmussen: Stopp propagandaen, Putin
» 11.04.2014 - Russlands verste propagandablundere i Ukraina
» 09.04.2014 - Folkeavstemninger planlegges i Øst-Ukraina
» 25.03.2014 - Tortur og undertrykking på "russiske" Krim
» 21.03.2014 - Med Krim tok Russland Ukrainas største gassfelt
» 19.03.2014 - Krimtatarene tvangsflyttes; omtales som "jordokkupanter"
» 01.03.2014 - På tide at Norge åpner kjeften overfor Putin
» 24.01.2014 - EU: Doble standarder for Ukraina og Spania











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag forvalter folkeretten
© Cour Internationale de Justice/Kureren
Debatt | Politikk | Viten - Ukraina

Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim?

Russiske styrker kontrollerer "grensen" mellom Krimhalvøya og resten av Ukraina

© EuromaidanPR/GNU/Kureren
Debatt, Kureren, 12. mars 2014
- Professor Robert McCorquodale, direktør ved Det britiske instituttet for internasjonal og komparativ rett, oppsummerer hva folkeretten sier om situasjonen på Krimhalvøya. Har befolkningen på Krim rett til å erklære sin uavhengighet, og kan de overføre seg selv til Russland?

Reaksjonene våre på det som har skjedd i Ukraina og reaksjonene til forskjellige lands regjeringer vil kunne avhenge av hvordan vil ser på politikken i den aktuelle regionen og de moralske standpunktene som er kommet frem.

Men den rettslige situasjonen er også svært relevant, fordi "vi mener, at det å opprettholde lov og orden i dagens komplekse og turbulente verden, er en av de få måtene som finnes for å hindre at internasjonale relasjoner glir ut i et kaos. Loven er nå en gang loven, og vi må følge den, om vi liker den eller ikke."

Dette er et sitat fra president Vladimir Putin. Uttalelsen ble skrevet for noen få måneder siden for å prøve å stanse USA, Storbritannia og andre land fra å intervenere i Syria.

Folkerettslig rett til selvbestemmelse
Folkeretten er også helt essensiell i forhold til situasjonen i Ukraina. Og den har særlig relevans når det gjelder retten til selvbestemmelse for befolkningen på Krimhalvøya, og når det gjelder om Russland legalt sett kan intervenere på ukrainsk territorium.

Retten til selvbestemmelse, slik den står inkludert i FN-sjarteret og internasjonale avtaler om menneskeretter, gjør det mulig for en folkegruppe selv å avgjøre sin politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle status og tilhørighet. I de seneste årene har det blitt gjort bruk av denne retten i det tidligere Jugoslavia, på Øst-Timor og i Sør-Sudan.

Det er mulig å argumentere for og imot at befolkningen på Krim har en særegen identitet og et avgrenset territorium som er blitt til gjennom århundrer og påvirket av avgjørelser tatt i Sovjetunionen, Russland og Ukraina. Dette inkluderer Krims status som en autonom region som del av landet Ukraina, samt særskilte avtaler om halvøya mellom Russland og Ukraina.

Det er, ifølge folkeretten, ikke i seg selv ulovlig for Krim å organisere en folkeavstemning og erklære seg selv uavhengig, eller for den saks skyld å erklære at den ønsker å slå seg sammen med Russland.

Nettopp dette ble erklært en lovlig handling av Den internasjonale domstolen (ICJ), i sin (dårlig utredede) rådgivende kjennelse om Kosovos erklæring om uavhengighet fra Serbia.

Selvbestemmelse må være begrunnet
Men en slik erklæring om uavhengighet eller sammenslutning med et annet land betyr ikke at denne automatisk blir folkerettslig gyldig. Her er det to nøkkelfaktorer som blir relevante: Handlingene til den staten som det

Robert McCorquodale er direktør ved Det britiske instituttet for internasjonal og komparativ rett (BICL)

© BICL/Kureren
berørte folket lever under, og reaksjonene til det internasjonale samfunnet.

Når det gjelder den første faktoren, kommer det an på om denne staten undertrykker befolkningen, diskriminerer folkegruppen, bryter befolkningens menneskeretter og ikke tillater den å delta fritt i politikken og de indre anliggende til denne staten (det vil si å utøve en intern selvbestemmelse), slik situasjonen trolig var i Kosovo. I så fall gir folkeretten denne befolkningen et større spekter av muligheter, blant annet uavhengighet og å slå seg sammen med et annet land.

Er derimot befolkningen i stand til fritt å delta i statsstyringen og ikke blir undertrykket som en gruppe, så blir disse separatistiske handlingene ulovlige. Dette ble klargjort av Canadas høyesterett i en rådgivende kjennelse om løsrivelsen til provinsen Quebec. Domstolens syn var svært klart: Folket i Quebec hadde ikke blitt nektet en meningsfull deltakelse i statsstyringen og kunne påvirke sin egen politiske, økonomiske og sosiale utvikling. Dermed hadde ikke folket i Quebec, ifølge folkeretten, rett til å løsrive seg fra Canada i en ensidig handling.

Canadas høyesterett gikk enda lengre og gjorde det klart at resultatene av en folkeavstemning i Quebec i seg selv ikke ville ha noen rettslige følger dersom den ikke følges opp av flere forhandlinger mellom Quebec og resten av Canada. Dette er også en relevant kjennelse for det skotske folket, når dette skal holde sin folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia.

Den andre faktoren - reaksjonene til det internasjonale samfunnet - vil først og fremst være utslagsgivende når det dreier seg om anerkjennelse eller ikke av selvstendigheten til dette landområdet som et land. Man kan for eksempel minne om at Russland ikke har anerkjent Kosovo som et selvstendig land.

Situasjonen i Ukraina
Situasjonen i Ukraina er den, at den nye regjeringen i Kiev nettopp nå er i ferd med å bli i stand til å styre landet. Den prøver nå å gjenskape lov og orden. Ukrainas nye regjering har ikke tatt noen signifikante militære eller andre undertrykkende skritt mot befolkningen på Krim, eller for den saks skyld mot folket i andre deler av landet.

På dette tidspunktet har Ukrainas nye regjering ikke utført noen åpenbare handlinger som ville være nok til en folkerettslig legitimering av at befolkningen på Krim ensidig erklærer sin uavhengighet eller sin sammenslåing

Deler av befolkningen på Krim ønsker at halvøya skal forbli ukrainsk

© EuromaidanPR/GNU/Kureren
med et annet land. Det kan dermed ikke være noen folkerettslige følger av erklæringer om uavhengighet eller sammenslåing som springer ut fra en folkeavstemning på Krim.

Russlands rolle
Retten til selvbestemmelse gir i seg selv ikke noe rettslig grunnlag for én stat til å intervenere på territoriet til en annen stat, verken direkte med egne styrker eller ved bruk av private aktører. Der hvor en befolkning blir undertrykt og den egne staten bruker makt mot dem, finnes det, i min mening, en mulighet for befolkningen til å be om og motta defensiv militær støtte fra et annet land.

Men dette bør helst skje gjennom en resolusjon i FN-systemet, som en kollektiv aksjon fra flere land eller som del av en selvforsvarsavtale.

Derimot er en ensidig militæraksjon, der det ikke foreligger noen undertrykkelse og maktbruk mot lokalbefolkningen, ulovlig ifølge folkeretten. Dette ble sist fastslått av en uavhengig undersøkelseskommisjon, som skrev en rapport om de folkerettslige aspektene ved Russlands intervensjon i de georgiske provinsene Sør-Ossetia og Abkhasia i 2008. Kommisjonen konkluderte med at denne intervensjonen generelt sett brøt med folkeretten.

Dersom Russland og alle andre land skulle holde seg innenfor folkeretten, så må de først gi den nye regjeringen i Ukraina (om de nå anser den som en legitim regjering eller ikke) anledning til selv å løse situasjonen på Krim og sikre at befolkningen på Krimhalvøya får utøve sin interne selvbestemming. Kun dersom dette ikke skjer, kan andre muligheter, som for eksempel en løsrivelse eller sammenslåing med Russland, komme opp som folkerettslige legitime svar på situasjonen.

Men i alle tilfeller er dette en avgjørelse som kun ligger hos hele befolkningen på Krim, og ikke kun for dem som er etnisk russiske eller har russisk pass (eller som kun er på halvøya av militære årsaker). Og avgjørelsen bør ikke være underlagt militært eller annet press fra noen annen stat.

Tross alt, dersom vi skal holde fast ved internasjonal fred og sikkerhet, så må dette skje innenfor rammene av folkeretten. Ellers begynner vi å "gli ut i et kaos."


Dette innlegget er oversatt fra engelsk av Kureren.no. Originalteksten på engelsk kan finnes på denne lenken




    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no