Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag forvalter folkeretten © Cour Internationale de Justice/KurerenHva sier folkeretten om situasjonen på Krim?
Reaksjonene våre på det som har skjedd i Ukraina og reaksjonene til forskjellige lands regjeringer vil kunne avhenge av hvordan vil ser på politikken i den aktuelle regionen og de moralske standpunktene som er kommet frem.
Når det gjelder den første faktoren, kommer det an på om denne staten undertrykker befolkningen, diskriminerer folkegruppen, bryter befolkningens menneskeretter og ikke tillater den å delta fritt i politikken og de indre anliggende til denne staten (det vil si å utøve en intern selvbestemmelse), slik situasjonen trolig var i Kosovo. I så fall gir folkeretten denne befolkningen et større spekter av muligheter, blant annet uavhengighet og å slå seg sammen med et annet land. Er derimot befolkningen i stand til fritt å delta i statsstyringen og ikke blir undertrykket som en gruppe, så blir disse separatistiske handlingene ulovlige. Dette ble klargjort av Canadas høyesterett i en rådgivende kjennelse om løsrivelsen til provinsen Quebec. Domstolens syn var svært klart: Folket i Quebec hadde ikke blitt nektet en meningsfull deltakelse i statsstyringen og kunne påvirke sin egen politiske, økonomiske og sosiale utvikling. Dermed hadde ikke folket i Quebec, ifølge folkeretten, rett til å løsrive seg fra Canada i en ensidig handling. Canadas høyesterett gikk enda lengre og gjorde det klart at resultatene av en folkeavstemning i Quebec i seg selv ikke ville ha noen rettslige følger dersom den ikke følges opp av flere forhandlinger mellom Quebec og resten av Canada. Dette er også en relevant kjennelse for det skotske folket, når dette skal holde sin folkeavstemning om uavhengighet fra Storbritannia. Den andre faktoren - reaksjonene til det internasjonale samfunnet - vil først og fremst være utslagsgivende når det dreier seg om anerkjennelse eller ikke av selvstendigheten til dette landområdet som et land. Man kan for eksempel minne om at Russland ikke har anerkjent Kosovo som et selvstendig land. Situasjonen i Ukraina Situasjonen i Ukraina er den, at den nye regjeringen i Kiev nettopp nå er i ferd med å bli i stand til å styre landet. Den prøver nå å gjenskape lov og orden. Ukrainas nye regjering har ikke tatt noen signifikante militære eller andre undertrykkende skritt mot befolkningen på Krim, eller for den saks skyld mot folket i andre deler av landet. På dette tidspunktet har Ukrainas nye regjering ikke utført noen åpenbare handlinger som ville være nok til en folkerettslig legitimering av at befolkningen på Krim ensidig erklærer sin uavhengighet eller sin sammenslåing
Russlands rolle Retten til selvbestemmelse gir i seg selv ikke noe rettslig grunnlag for én stat til å intervenere på territoriet til en annen stat, verken direkte med egne styrker eller ved bruk av private aktører. Der hvor en befolkning blir undertrykt og den egne staten bruker makt mot dem, finnes det, i min mening, en mulighet for befolkningen til å be om og motta defensiv militær støtte fra et annet land. Men dette bør helst skje gjennom en resolusjon i FN-systemet, som en kollektiv aksjon fra flere land eller som del av en selvforsvarsavtale. Derimot er en ensidig militæraksjon, der det ikke foreligger noen undertrykkelse og maktbruk mot lokalbefolkningen, ulovlig ifølge folkeretten. Dette ble sist fastslått av en uavhengig undersøkelseskommisjon, som skrev en rapport om de folkerettslige aspektene ved Russlands intervensjon i de georgiske provinsene Sør-Ossetia og Abkhasia i 2008. Kommisjonen konkluderte med at denne intervensjonen generelt sett brøt med folkeretten. Dersom Russland og alle andre land skulle holde seg innenfor folkeretten, så må de først gi den nye regjeringen i Ukraina (om de nå anser den som en legitim regjering eller ikke) anledning til selv å løse situasjonen på Krim og sikre at befolkningen på Krimhalvøya får utøve sin interne selvbestemming. Kun dersom dette ikke skjer, kan andre muligheter, som for eksempel en løsrivelse eller sammenslåing med Russland, komme opp som folkerettslige legitime svar på situasjonen. Men i alle tilfeller er dette en avgjørelse som kun ligger hos hele befolkningen på Krim, og ikke kun for dem som er etnisk russiske eller har russisk pass (eller som kun er på halvøya av militære årsaker). Og avgjørelsen bør ikke være underlagt militært eller annet press fra noen annen stat. Tross alt, dersom vi skal holde fast ved internasjonal fred og sikkerhet, så må dette skje innenfor rammene av folkeretten. Ellers begynner vi å "gli ut i et kaos." Dette innlegget er oversatt fra engelsk av Kureren.no. Originalteksten på engelsk kan finnes på denne lenken Av Professor Robert McCorquodale © Kureren |
Tweet | Utskriftsversjon |
På forsiden nå
Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.