 "Aktivister": Russerne som holder gisler i Luhansk skjuler ansiktene sine i en video med sitt politiske budskap © KurerenFolkeavstemninger planlegges i Øst-Ukraina
Et relativt lite antall væpnede separatister, det er snakk om hundretall, holder jerngrep på utviklingen i de tre provinsene (oblastene) Kharkiv, Donetsk og Luhansk, helt øst i Ukraina. Ukrainske myndigheter og medier har dokumentert at mange av aktivistene egentlig er russere fra Russland.
Også i Kharkiv, Ukrainas nest største by og et industrielt kraftsentrum, er det separatistgrupper som skaper uro og krever folkeavstemning om en tilknytning til Russland. Ukrainske styrker stormet imidlertid administrasjonsbyggene som ble holdt av separatistene i Kharkiv allerede på mandag. Russerne fortsetter med aksjoner i byen, og angrep blant annet en politibuss i dag. Russiske statsborgere deltar Separatistene som krever en løsrivelse fra Ukraina i Kharkiv, Donetsk og Luhansk synes imidlertid å ha liten folkelig støtte. Befolkningsmajoriteten i de tre oblastene definerer seg som "ukrainsk", selv om det er russisk språk som fullstendig dominerer i regionen. Nylige meningsmålinger har vist et massivt flertall for ukrainsk enhet. Flere av separatistene, som har stått frem i media, har lokal tilknytning. Men det er kun for noen få enkeltpersoner at en slik lokal tilknytning er blitt dokumentert. I Luhansk, der en demonstrasjon som samlet rundt 1000 mennesker førte til okkupasjonen av bygningen til den ukrainske sikkerhetsstyrken, har nesten alle de 3-400 væpnede aktivistene dekket til ansiktene sine, og skjuler slik sin identitet. Ved tidligere pro-russiske aksjoner i de østukrainske byene Kharkiv, Donetsk og Dnepropetrovsk, der det russiske flagget har blitt heist fra administrasjonsbygg gjentatte ganger den siste måneden, har ukrainske medier i etterhånd klart å identifisere mange av de "ukrainske aktivistene" som russiske statsborgere. Selv demonstranter som i media har krevd russisk tilknytning, har senere blitt identifisert som agenter fra den andre siden av grensen. Da "de pro-russiske aktivistene" gikk til aksjon i Kharkiv i helgen, var det klare tegn på at lederne for aksjonen ikke var lokalkjent. "Demonstrantene" som ville ta over rådhuset i Kharkiv angrep først operaen i byen, der de brøt seg inn og forberedte en okkupasjon. Etter at "demonstrantene" forsto at de hadde okkupert feil bygg, bevegde de seg videre til rådhuset i Kharkiv. Og bevis om direkte russisk innblanding blir daglig lagt frem av ukrainske myndigheter og medier. I dag presenterte de hemmelige tjenestene i Ukraina, SBU, en 23-årig, navngitt, kvinnelig russisk statsborger som har deltatt i organiseringen av "protester" og pro-russiske aksjoner i de sørukrainske byene Mykolaiv og Kherson. Kvinnen ble tatt med våpen og skrevne retningslinjer for "treningen av subversive grupper," ifølge SBU. Hun skal blant annet ha tilstått å ha kartlagt muligheter for å smugle russere inn i Ukraina fra den russiskokkuperte Krimhalvøya, der grensevaktholdet skal være manglende. Russisk håp om unntakstilstand Med et flertall av befolkningen i Sør- og Øst-Ukraina mot en russisk tilslutning,
Ifølge Andrij Sentsjenko, en talsmann for det ukrainske presidentskapet, er det umiddelbare målet til russerne at Ukraina blir tvunget til å erklære unntakstilstand i deler av landet på grunn av disse væpnede aksjonene. Et lovforslag om unntakstilstand er blitt presentert i det ukrainske parlamentet, men Sentsjenko påpekte i et intervju med tv-kanalen ICTV at dette forslaget ikke kommer til å bli vedtatt. Ifølge Sentsjenko vil nemlig en unntakstilstand fullstendig undergrave mulighetene for å avholde frie valg i Ukraina eller så tvil om valgets legitimitet. Ukraina skal holde presidentvalg den 25. mai, noe som russiske myndigheter allerede har betegnet som "illegitime" valg. Det har i lang tid blitt advart om at Russland vil søke å destabilisere situasjonen i Ukraina så mye som mulig fremfor valget. Samtidig utøver Kreml også et stort diplomatisk press på Ukraina for å presse gjennom en grunnlovsendring som vil gi en svak sentralstat. Russlands utenriksminister Sergei Lavrov krever at Ukraina må bli en føderal stat, med vidtrekkende autonomi for provinsene, der disse får vetorett i saker som EU-tilpasning og NATO-medlemskap. I en slik situasjon håper Kreml å kunne stanse Ukrainas vestlige tilknytning, ikke minst ved å skaffe seg politisk makt i de østlige og sørlige provinsene. Lavrov sa seg på tirsdag villig til å forhandle med USA og EU om en deeskalering av konflikten med Ukraina. Men han krevde at "begge sider" i "den ukrainske konflikten" måtte få delta i disse forhandlingene. "Vi er for at det sørlige og østlige Ukraina er representert i samtalene," sa Lavrov, som med dette prøver å oppgradere de spredte, russiskstøttede aktivistene til en offisiell forhandlingspart. Dette blir naturligvis avvist av Ukraina som et russisk forsøk på innblanding i interne ukrainske forhold. Særlig vil man ha seg frabedt en russisk innblanding i det som skal bli den fremtidige ukrainske grunnloven, og i landets utenrikspolitiske veivalg. Likevel fortsetter Russland å ha stor innflytelse på utviklingen i Ukraina gjennom aksjonene i Kharkiv, Donetsk og Luhansk. Myndighetene i Kiev har valget om å la de russiske aktivistene fortsette å destabilisere situasjonen i disse tre viktige oblastene, eller gå til en væpnet aksjon i Øst-Ukraina. Sistnevnte opsjon innebærer en stor risiko for videre konfrontasjoner og øker risikoen for at russiske styrker krysser grensen og inntar Øst-Ukraina. Ukrainas innenriksminister Arsen Avakov annonserte i dag at man ga aktivistene 48 timer på å avslutte okkupasjonen, enten gjennom forhandlinger eller gjennom en væpnet anti-terrorismeaksjon. Dermed øker nå muligheten for at Ukraina setter inn væpnede styrker mot de russiske aksjonistene innen fredag. Utgangen av denne aksjonen vil få mye å si for de nye ukrainske myndighetenes fortsatte legitimitet i Øst-Ukraina. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.