 EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, lovte i dag en omfattende pengestøtte til Ukraina © EU/KurerenEU overtar det økonomiske ansvaret for Ukraina
Det er EU-kommisjonens president, José Manuel Barroso, som i dag annonserte at EU-landene nå vil ta over ansvaret for å få den ukrainske økonomien på rett spor igjen, og dermed hindre en fullstendig kollaps i landet. Med en pengestøtte på 11 milliarder euro, erstatter EU dermed Russland som Ukrainas økonomiske verge.
Det kan bli mer Støtten på 11 milliarder euro til Ukraina er like mye som det Russland opprinnelig hadde lovt landet, men det er imidlertid langt mindre enn det ukrainerne trenger. Ukraina må nemlig rydde opp i en akutt økonomisk krise, som er blitt drastisk forverret av revolusjonen og den russiske invasjonen på Krim de siste ukene. I tillegg har Russland nå kansellert avtalen om rabatterte gassleveranser til Ukraina, noe som vil kunne gi en nesten doblet energipris for ukrainsk næringsliv og forbrukerne. Og allerede ved forhandlingene mellom EU og Ukraina, som pågikk inntil i høst, var det klart at landet trenger store milliardsummer for å tilpasse produksjonen og markedet sitt til åpnere grenser overfor EU. Og da ekspresident Janukovitsj i vinter ble møtt av massive protester for å ha byttet ut EU-avtalen med et fordypet samarbeid med Putins Russland, kunngjorde han kort tid før jul en mulig gjenopptakelse av forhandlingene med EU. Da ba han Brussel om å vurdere en pengestøtte på hele 20 milliarder euro til Ukraina. Landet ville trenge en større støtte fra Brussel enn fra Moskva, fordi omstillingene for å ta del i EUs fellesmarked ville bli større enn å utvide handelen med Russland, forklarte Janukovitsj. Les mer om Ukrainas behov for støtte, ifølge Janukovitsj, i denne artikkelen: "Ukraina vil ha 20 mrd euro i støtte for EU-tilknytning". I løpet av årets første måneder har situasjonen gått fra vondt til verre, skal man tro den nye overgangsregjeringen i Kiev. For litt over en uke siden varslet Ukrainas midlertidige finansminister, Jurij Kolobov, at
Kolobov snakket da om et udekket behov på over 25 milliarder dollar for 2014, mer enn dobbelt så mye enn den finanshjelpen Ukraina forhandlet med EU og Russland om i høst. "Ukraina har aldri stått overfor en slik finansiell katastrofe i alle årene siden uavhengigheten," advarte Arseni Jatsenjuk, noen dager før han ble landets statsminister. Både Jatsenjuk og Kolobov gjorde det klart at de foretrakk støtte fra Brussel og Washington fremfor flere russiske kreditter, og sa seg også villige til å knytte Ukraina nært opp mot EU og starte omfattende økonomiske reformer. Les mer om Ukrainas behov for støtte, ifølge den nye regjeringen, i denne artikkelen: " Konkurstruede Ukraina ber Vesten om 212 milliarder kroner". Tallene som ble fremlagt av Kolobov synes da også langt mer realistiske for å beskrive Ukrainas økonomiske behov, i forhold til Barrosos tilbud. Dermed forventes det også at Ukraina vil få enda bredere støtte for å gjenoppbygge og reformere økonomien, trolig med ekstrabidrag fra USA og IMF. USAs utenriksminister John Kerry, som var i Kiev i går, har mer enn antydet at dette vil skje. Regjeringen i Washington "har allerede folk som jobber med [den ukrainske] økonomien sammen med IMF," forklarte Kerry på en pressekonferanse i Kiev. "Vi har annonsert lånegarantier på 1 milliard dollar," la han til, og disse pengene skulle bli tilgjengelig umiddelbart. Dessuten ble det jobbet med "tilleggsinitiativer", lovte Kerry. Men både behovet og støtten fra Vesten kommer an på den videre utviklingen i Ukraina. Dersom russerne lykkes med en kontrarevolusjon, vil det hele bli enda dyrere, og denne regningen vil neppe betales av Brussel og Washington. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.