See also: » 14.04.2014 - Anders Fogh Rasmussen: Stopp propagandaen, Putin » 11.04.2014 - Russlands verste propagandablundere i Ukraina » 09.04.2014 - Folkeavstemninger planlegges i Øst-Ukraina » 25.03.2014 - Tortur og undertrykking på "russiske" Krim » 21.03.2014 - Med Krim tok Russland Ukrainas største gassfelt » 19.03.2014 - Krimtatarene tvangsflyttes; omtales som "jordokkupanter" » 12.03.2014 - Selv Hviterussland anerkjenner Ukrainas nye regjering » 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim?

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

I Kharkiv i Øst-Ukraina ble voksne og barn som protesterte mot separatisme banket opp av de væpnede pro-russiske gruppene

© EuromaidanPR/GNU/Kureren

Kureren, 1. mars 2014 - Mens russiske tropper befester kontrollen over den ukrainske Krimhalvøya og parlamentet i Moskva har godkjent militær maktbruk mot Ukraina som helhet, nekter Vladimir Putin å forhandle med ukrainske myndigheter. Vesten reagerer nølende på den russiske invasjonen.

Overhuset i det russiske parlamentet, Dumaen, ga i dag president Putin alle fullmakter til ubegrenset militær maktbruk mot Ukraina, ikke kun på Krimhalvøya. Ifølge russiske myndigheter har det vært et "kupp" i Ukraina, og det er snakk om å "gjenopprette den konstitusjonelle ordenen" i landet, noe som åpner for militæraksjoner i hele Ukraina.

De nye myndighetene i Kiev har kommet med flere oppfordringer til Moskva om bilaterale samtaler for å dempe spenningen på Krimhalvøya, der russiske styrker nå har full kontroll over alle knutepunkter. Men det har kun kommet avslag fra Moskva, som påpeker at man ikke anerkjenner den nye regjeringen i Kiev. Heller ikke nyvalget i Ukraina, som er planlagt denne våren, anses å være legitimt, ifølge russiske myndigheter.

Samtidig med at en større russisk militæroperasjon nå er i gang på Krimhalvøya, har det kommet til godt koordinerte, væpnede opprør i mange ukrainske byer som har en større russisk mindretallsbefolkning.

Væpnede grupper, som utgir seg for å være representanter for den russiske minoriteten, har stormet byggene til regionalmyndighetene i storbyer som Kharkiv, Donetsk og Dnepropetrovsk øst i Ukraina, samt i flere mindre byer sør i Ukraina. Her har de heist det russiske flagget og de appellerer til russiske myndigheter om militær intervensjon.

Disse gruppene synes imidlertid ikke å ha sitt utspring i den vanlige russiske lokalbefolkningen, og gir snarere inntrykk av å være godt koordinert og trent. Mange skal ha sitt utspring i de fryktede spesialstyrkene "Berkut", som var sentrale i maktbruken mot demonstrantene på Maidan i Kiev. Berkut er blitt oppløst av de nye ukrainske myndighetene. Russland i de siste dagene har åpenlyst invitert tidligere Berkut-medlemmer til å ta imot russisk statsborgerskap.

Og metodene som nå benyttes i Øst-Ukraina synes kjent fra Kiev. De væpnede separatiststyrkene har nemlig også blitt møtt av sivile motdemonstrasjoner som krever fortsatt ukrainsk enhet. Rundt 100 motdemonstranter i Kharkiv, blant dem mange barn, ble brutalt banket opp av de væpnede pro-russiske gruppene, som i dag har prøvd å ta over kontrollen i den østukrainske storbyen.

Det er også kommet spredte meldinger om at ordinære russiske styrker skal ha tatt seg inn i Øst-Ukraina, selv om dette fortsatt ikke kan bekreftes. Lokale kilder i provinsen Saporosje, som ligger i Sørøst-Ukraina mellom Krim og Russland, rapporterer i ettermiddag om russiske tropper som krysser provinsen. Bilder fra Saporosje, distribuert av nyhetsbyrået Reuters, synes å dokumentere dette.

Krimhalvøya i praksis okkupert
Mens det meste av den ukrainske Krimhalvøya nå er under full russisk militær kontroll

Sivile samlet seg på fredag og lørdag utenfor den uavhengige tv-kanalen ATR i Simferopol for å hindre at den blir stengt av russerne

© EuromaidanPR/GNU/Kureren

, begynner det å bli klart hvordan Russland har planlagt og utført denne aksjonen mot ukrainsk territorium. Derfor er det nå mulig å gjenskape det mest av hendelsesforløpet:

Allerede på torsdag, samme dag som Ukraina fikk sin nye regjering, startet operasjonen som skulle legitimere den russiske invasjonen. Beskrevet av russiske medier som "sivile" russere fra Krim som demonstrerte, angrep i realiteten regulære russiske styrker (uten uniformskjennetegn) på torsdag lokalparlamentet i Simferopol, hovedstaden på Krimhalvøya, 79 kilometer nordøst for den russiske marinebasen i Sevastopol.

Styrkene ble av tallrike øyenvitner betegnet som en godt organisert og drillet kommandogruppe, understøttet av en gruppe "spontane" demonstranter som nå utpekes som Berkut-medlemmer. Motstanden fra en gruppe krimtatarer, urbefolkningen på Krim som ikke ønsker seg en russisk maktovertakelse, ble brutalt slått ned.

Med våpenmakt ble det utført et kupp i nasjonalforsamlingen i det autonome Krim. Forsamlingen fulgte "oppfordringen" fra kommandogruppen og vedtok at det skulle avholdes en folkeavstemning om Krimhalvøyas politiske status i mai. Statsministeren på Krim ble kastet og erstattet med en Putin-vennlig regjering. Denne fordømte i sin tur "kuppet" i Kiev og appellerte til Russland om militær beskyttelse mot "fascistene" i Kiev, som angivelig skulle utgjøre en militær trussel mot den russiske befolkningen på Krim.

En militær trussel fra Ukraina var imidlertid utelukket. Fra og med torsdag tok nemlig kommandogruppene full kontroll over alle innfartsveier til Krimhalvøya og okkuperte samtidig flyplassene. Luftrommet over Krim ble på fredag stengt av russiske myndigheter, som kun har tillatt russisk militær lufttransport over halvøya.

Selv den ukrainske teleoperatøren mistet på fredag kontakten med Krim, og lokale kringkastere har blitt okkupert av de samme gruppene. Ukrainske og vestlige journalister blir nektet å komme inn på Krim.

Alle meklingsforsøk fra Kiev ble avslått. De få valgte politikerne som klarte å komme seg fra Kiev til Simferopol ble på fredag nektet å møte representanter fra de lokale parlamentet av de væpnede kommandogruppene som fortsatt har kontroll over hovedstaden på Krim. Ledende politikere i Kiev, som på torsdag annonserte at de ville fly til Krim for å mekle, ble avskåret fra dette da russerne stanset flytrafikken mellom Krim og resten av Ukraina.

Og i løpet av fredag kveld og lørdag ble Russlands militære operasjoner utenfor marinebasen i Sevastopol mer åpenlyse. Kreml innrømte fredag kveld for første gang en militærinnsats utenfor basen. Russiske stridsvogner ble observert på hele Krim og det ble gjort forsøk på å avv

Væpnede styrker under russisk kommando okkuperer innfartsveiene til den ukrainske Krimhalvøya

© EuromaidanPR/GNU/Kureren

æpne ukrainske hærenheter på halvøya. Den ukrainske marinen, som også er stasjonert i Sevastopol, er blitt innesperret av russiske styrker.

"En humanitær aksjon"
Mens ukrainske militære styrker har forholdt seg fullstendig passivt overfor det russiske angrepet, brukte Dumaen i Moskva lørdag "den spente situasjonen på Krim" som påskudd til å legitimere militær maktbruk på Krim og ellers i Ukraina.

Lederen for Dumaens sikkerhetskomité, Irina Jarovaja, beskrev det hele i dag som en "humanitær" innsats med mål om å "beskytte livet og sikkerheten" til beboerne på Krim. Derfor var aksjonen også "i tråd med folkeretten," hevdet Jarovaja.

På lørdag begynte man så å repetere det samme hendelsesforløpet i større ukrainske byer i sør og øst, der det finnes en større russisk minoritet. Heller ikke her er det den ordinære russiske lokalbefolkningen som styrer utviklingen, men godt organiserte og koordinerte væpnede grupper. Også her kommer det nå "rop om hjelp" fra "russere" adressert Putin. I flere provinser, som viktige Donetsk, skal det nå også forberedes folkeavstemninger om den fremtidige politiske tilknytningen.

Det er derfor en ikke ubegrunnet frykt for at russiske styrker nå også kan være på vei til Sør- og Øst-Ukraina for å ta over kontrollen der. Putin har i dag skaffet seg fullmakter fra Dumaen for å operere hvor som helst i Ukraina.

Nølende reaksjoner fra Vesten
Det folkevalgte parlamentet i Kiev, samt Ukrainas midlertidige president og regjering, har i de siste dagene appellert til verdenssamfunnet om å legge press på Russland for å stanse denne åpenlyse krenkingen av ukrainsk territorium og suverenitet.

Fra Kiev henvises det til stadighet til den svært sentrale Budapest-avtalen fra 1994, der verdens stormakter ga garantier for Ukrainas suverenitet og grenser. Avtalen var et resultat av at Ukraina i praksis var blitt en atomvåpenmakt etter selvstendigheten fra Sovjetunionen. Myndighetene i Kiev sa seg villig til å gi slipp på sine atomvåpen dersom atommakter som Russland, USA, Kina og Storbritannia kunne garantere for landets territoriale integritet og grenser.

Budapest-avtalen gjør dermed verdens stormakter indirekte til garantimakter mot forsøk på å dele opp ukrainsk territorium, eller situasjoner som den aktuelle russiske invasjonen. Ifølge avtalen skal også de forskjellige signaturmaktene møtes dersom en av partene ber om dette. Men Russland har i de siste to dagene nektet å delta i noe møte på bakgrunn av Budapest-avtalen.

Vestlige garantimakter synes imidlertid å ha blitt tatt på sengen av den russiske maktdemonstrasjonen i Ukraina, som er enestående for perioden etter den kalde krigen. I EU er ma

Innvaderer Ukraina: Russlands president Vladimir Putin

© Europarådet/Kureren

n fortsatt forsiktig med for tøffe fordømmelser av den russiske fremferden, som likevel åpenbart vil få alvorlige konsekvenser for forholdet mellom Brussel og Moskva.

Sterkest lut fra Polen, USA og Storbritannia
Det er i løpet av lørdagen først om fremst USA, Storbritannia og Polen som har begynt å ta inn over seg alvorligheten i situasjonen og kommet med utsagn som gjenspeiler hendelsesforløpet i Ukraina. I London annonserte utenriksminister William Hague i dag at han vil reise til Kiev i morgen for å hjelpe til å mekle. Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier kan etter hvert være på vei mot Moskva.

Hague sier han i dag har snakket med sin russiske kollega Sergej Lavrov og fordømt "aggresjonen mot Ukraina". Han skal samtidig ha krevd et møte med bakgrunn i Budapest-avtalen fra 1994. Fra Berlin meldes det at forbundskansler Angela Merkel skal ha snakket med både Putin og myndighetene i Kiev. Merkel skal ha krevd at Ukrainas territoriale integritet "respekteres".

EU planlegger et krisemøte om situasjonen i Ukraina, men det blir først på mandag. EU-kommisjonens president José Manuel Barroso krevde i dag at russerne måtte komme til forhandlingsbordet. Han kunne samtidig fortelle at Ukrainas nye regjeringssjef hadde lovet ham at et omstridt lovforslag, som ville kuttet ut russisk som landets andre offisielle språk, ikke vil settes i kraft.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon krevde i dag "full respekt for bevaringen av uavhengigheten, suvereniteten og den territorielle integriteten til Ukraina," ifølge hans talsmann.

I Washington var det et enda klarere ordelag. Allerede på fredag kveld truet president Barack Obama med at USA ville sørge for at Russland ville betale "kostnadene for en militær intervensjon i Ukraina."

I Warszawa fant også Polens statsminister Donald Tusk klare ord i dag. Tusk krevde at Europa må "gi klare signaler om at vi ikke aksepterer noen form for aggresjon." Han la til at det kun var nødvendig å legge press på Russland. "Vi trenger ikke å legge press på Ukraina, fordi myndighetene der oppfører seg på en ansvarlig måte," sa Tusk.

Den polske presidentens talsmann, Jaromir Sokolowski, la til at Polen fordømmer "Russlands aksjoner overfor Ukraina, som har som formål å destabilisere den politiske situasjonen i landet."

Russland har enda ikke svart på kritikken og oppfordringen om å forhandle. De eneste indikasjonene på at russerne kan være villige til å forhandle om fremferden på Krimhalvøya og ellers i Ukraina, kom i dag fra eksstatsminister Julia Timosjenko. Hun kunne i dag annonsere at hun reiser til Moskva på mandag, der det skal foreligge planer for at hun får et møte med president Putin.

Av redaksjonen

© Kureren