 Protester foran lokalparlamentet Simferopol, hovedstaden på Krimhalvøya © EuromaidanPR/GNU/KurerenKonflikten om Krimhalvøya truer freden i Ukraina
Jatsenjuk, ledere for Fedrelandspartiet til Julia Timosjenko, ble i dag valgt til Ukrainas nye statsminister av et overveldende flertall i det ukrainske parlamentet, Radaen. Også et titalls tidligere medlemmer i Regionspartiet til den avsatte presidenten, Viktor Janukovitsj, ga sin stemme til Jatsenjuk, og blir med i samlingsregjeringen.
Stor frykt for russisk innblanding Jatsenjuk ble i kveld hedret for å ha holdt en både klar og forsonende tale. Talen kom etter at det hadde bredt seg en stor frykt for at Russland var i ferd med å ta seg militært til rette på Krimhalvøya. I Sevastopol, der både den russiske Svarthavsflåten og den ukrainske flåten holder til, skal russiske soldater har operert utenfor sine tilviste områder. Fra Bosporos, innseilingen til Svartehavet, meldes det at en stor del av den russiske Østersjøflåten er på vei mot Krimhalvøya. Og i Moskva har ledende politikere igjen forsikret om at de vil beskytte russiske statsborgere på Krim, samtidig som man gjør det klart at Kreml ikke anser den nye politiske ledelsen i Ukraina som legitim. Russisk innblanding på Krim har vært et tilbakevendende irritasjonsmoment blant partiene som siden i dag danner landets nye regjering. Det påpekes at russiske myndigheter har tilbudt ukrainske borgere på Krim russisk statsborgerskap, og det hevdes at dette nettopp gjøres for å kunne ha et pressmiddel mot Ukraina. Samtidig har Russlands fremferdsel mot andre ekssovjetiske land som Moldova og Georgia - begge foretrekker tettere bånd med EU i stedet for med Russland - vist at separatismetrusselen er reell. Russland har anerkjent to georgiske utbryterrepublikker (Abkhasia og Sør-Ossetia) som selvstendige land, og russiske styrker sikrer utbryterrepublikken Transnistria mot gjenforening med Moldova. Kan Vladimir Putin ha bestemt seg for en liknende taktikk på Krim? Nettopp dette frykter partiet UDAR, som ledes av Vitali Klitsjko. UDAR bar i dag om klar støtte fra verdenssamfunnet mot en russisk innblanding i Ukraina. "Særskilt gjelder dette uttalelser fra Moskva om at Russland ikke vil forholde seg passivt dersom livet til russiske statsborgere i Ukraina angivelig er i fare. Videre, dersom befolkningen på Krim bestemmer seg for å bli en del av Russland, sier sistnevnte at de er villige til å vurdere dette," beklager det ukrainske regjeringspartiet i dag. Partiet UDAR påpeker at disse uttalelsene fra det offisielle Russland "kommer samtidig med en sterk økning i observasjoner av russiske soldater og krigsmaskineri på gatene i Sevastopol og Jalta. Uttalelsene kom også samtidig med at lokalparlamentet på Krim ble tvunget til å gjøre et vedtak om å orga
"Hvilke farer for russiske borgere er det snakk om? Er det den som blir nørt oppunder av russisk tv og 'forutsagt' av politikerne som er beredt til å gi russiske pass til ukrainske borgere, eller den til personene som planter et russisk flagg på parlamentet på Krim?" spør partiet i en pressemelding. "Forsøket på å omgjøre Ukraina til en føderasjon har feilet. Nå spiller man ut kortet om et tap av ukrainsk territorium," hevder UDAR. Og også Ukrainas nyvalgte og midlertidige president, Oleksandr Turtsjinov, lot seg tidligere i dag alarmere av rapportene om russiske operasjoner på Krim, og insisterte at Russland måtte holde seg til gjeldende avtaler. "Enhver russisk troppeforflytning utenfor sonene som er definert av avtalene, vil bli oppfattet som en militær aggresjon," advarte presidenten, som la til at "Ukraina er i stand til å forsvare sin suverenitet." Det ukrainske utenriksdepartementet overleverte derfor to protester til den russiske ambassadøren i Kiev. Der ble det også formelt advart mot russisk militær aktivitet utenfor sonene i og rundt Sevastopol som omfattes av avtalen om den russiske marinebasen i byen. Mot folkeavstemning på Krim? I hovedstaden til den autonome regionen Krim, innlandsbyen Simferopol, ble i dag minst to mennesker drept og 35 såret da væpnede pro-russiske aktivister angrep det regionale parlamentet. Ifølge lokale kilder, dreide det hele seg om en svært velorganisert kommandogruppe på 120 "profesjonelt agerende" væpnede menn. Disse heiste det russiske flagget på parlamentet i Simferopol og beleiret parlamentarikerne inne i bygningen. Under press fra denne væpnede gruppen, stemte det regionale parlamentet for et forslag om at det skal organiseres en folkeavstemning om Krimhalvøyas politiske fremtid den 25. mai i år. Avstemningen var et krav fra den væpnede gruppen utenfor parlamentet, og kilder i Sevastopol strides om hvorvidt vedtaket er legitimt, eller om det ble fattet under trussel om våpenbruk. Pro-russiske demonstranter i Simferopol støttet den væpnede gruppen. Det kom til sammenstøt mellom disse og demonstranter som støtter de nye myndighetene i Kiev. Det er særlig urbefolkningen på Krim, krimtatarene, som motsetter seg enhver form for separatisme eller russisk innblanding. Det var under disse sammenstøtene flere aktivister ble drept og såret. Etter hvert som situasjonen i Krins hovedstad Simferopol roet seg i løpet av kvelden, kom d
Det er imidlertid lite som tyder på at disse, tilsynelatende godt planlagte, væpnede aksjonene representerer et allment folkekrav på Krim. Riktignok kommer det jevnlig enkelte krav om større autonomi fra russiskstøttede politikere på Krim, men befolkningen på halvøya synes heller skremt av disse kravene. Det har vært rapporter om hamstring helt siden det i helgen syntes klart at Russland ville støtte en omkamp om situasjonen på Krim. Dype historiske sår Krimhalvøya har en lang og beveget historie, og det er først i middelalderen at slaviske folk begynte å få noe innflytelse der. Helt frem til 1800-tallet var det tyrkiskættede folket krimtatarene den dominerende folkegruppen. Men særlig etter at Sovjetunionen ble etablert, har myndighetene i Moskva hatt en bevisst politikk om å øke andelen etniske russere på Krim. Ved slutten av Andre verdenskrig tvangsflyttet Stalin krimtatarene ut av Krimhalvøya, i en prosess der nesten halvparten av denne folkegruppen ble drept. Og helt til Sovjetunionens fall forble derfor russerne den dominerende folkegruppen på den etnisk rensede halvøya, med en større ukrainsk minoritet. Etter Ukrainas selvstendighet har krimtatarene flyttet tilbake og det har kommet til noen flere ukrainere. Krimhalvøya selv, ble flyttet fra den russiske til den ukrainske sovjetrepublikken i 1954, ikke minst med tanke på at denne russiskdominerte provinsen ville skape en betydningsfull russisk minoritet i Ukraina. Dette har imidlertid ikke falt mange russere lett for hjertet. Og i forbindelse med Ukrainas selvstendighet i 1991, kom det nesten automatisk til en konflikt med Russland om Krimhalvøya. Russerne støttet kravet fra enkelte separatister i den autonome provinsen Krim, noe som nesten førte til en væpnet konflikt på halvøya. Den enorme sovjetiske marinebasen i Sevastopol, der Svarthavsflåten har sin hjemmehavn, har hele tiden bidratt til å nøre oppunder konflikten mellom Russland og Ukraina. Ikke før i 1997 ble de to landene enige om en deling av denne flåten, samt at russerne skulle få spesielle rettigheter i byen Sevastopol. Til opposisjonens innbitte motstand, ble de russiske særrettighetene og adgangen til militærbasen i 2010 forlenget helt til 2042. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.