See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 12.02.2014 - Nasjonalistene blander seg i bosnisk opprør » 07.02.2014 - Voldsomme sosiale opptøyer i Bosnia » 06.09.2013 - Domstol: Nederland delansvarlig for Srebrenica » 25.04.2013 - Serbisk knefall for ofrene i Srebrenica » 27.03.2013 - Bosnisk-serbiske ledere av konsentrasjonsleire dømt

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Multietnisk: Veiskilt i Bosnia-Hercegovina er med latinske og kyrilliske bokstaver

© Julia Dowling/Kureren

Kureren, 1. oktober 2013 - I dag gikk startskuddet for den første folketellingen i Bosnia-Hercegovina etter krigen i 1992-95. Den tilsynelatende nøytrale tellingen vekker imidlertid liv i flere nasjonalistiske leire, som har satt i gang kampanjer for å rådgi folket om hva de bør svare.

Det er to svarmuligheter i den bosniske folketellingen det er spesiell rift om, og det er "bosnier" versus " bosnjak". En "bosnier" er en etnisk nøytral betegnelse på borgere av Bosnia-Hercegovina. En " bosnjak" er en etnisk ladet betegnelse som står i motsetning til "serber" og "kroat", de to andre viktigste folkegruppene i det delte landet.

Ved siden av å spørre om alder, bosted, sivilstatus og andre demografiske faktorer, har nemlig den bosniske folketellingen spørsmål om borgernes etniske tilhørighet, morsmål og religion.

Slik var det også i den forrige folketellingen, som ble utført i 1991, like før krigen brøt ut. Forrige folketelling dannet grunnlaget for flere sentrale punkter i Dayton-freden og derav den bosniske grunnloven. Blant annet definerer den hvor mange folkevalgte de tre forskjellige nasjonalitetene har i parlamentet i Sarajevo og flere andre viktige punkter i maktfordelingene mellom bosnjaker, serbere og kroater.

Men også i de to delrepublikkene har Dayton-grunnloven sørget for at etniske minoriteter får sin representasjon på lokalt plan. Basert på folketellingen fra før den etniske rensingen under borgerkrigen, har dermed også bosnjakene en relativt stor politisk presentasjon i Republika Srpska. Og i den andre delen av landet fordeler avtalen makten mellom først og fremst bosnjaker og kroater, men med minoritetsrettigheter til serberne.

Ifølge den bosniske avisen Oslobodenje er det nå "fare for at nasjonalistiske spenninger igjen kan oppstå" på grunn av de pikante spørsmålene i folketellingen. Flere nasjonalistiske grupper har allerede satt i gang kampanjer for at "deres" folkegrupper skal sette kryss på rett sted.

Alle frykter nemlig at "deres" etniske gruppe kan ha tapt seg betydelig i antall og andel siden sist folketelling. Nå er det ikke noe lovverk i Bosnia-Hercegovina som tilsier at maktbalansen mellom de tre etniske gruppene må reforhandles eller defineres på nytt på grunn av endringer i befolkningssammensetningen. Men dersom forskyvningene blir store, vil det automatisk bli reist krav om dette.

Dette gjelder særlig på lokalt plan. Her vil også forskjellen i etnisk sammensetning være størst siden 1991. Det kan for eksempel antas at andelen bosnjaker og kroater i Republika Srpska har sunket drastisk siden krigen. Men det vil også være deler av Rest-Bosnia der andelen serbere har sunket merkbart. Der kan det bli reist krav om endringer.

Men det er ett svar nasjonalistene på alle sider frykter aller mest, og det er den potensielt store gruppen som har sett seg lei på nasjonalistisk krangel og den derav følgende politiske stillstanden i landet. Det er nemlig mulig å distansere seg fra de etnisk definerende spørsmålene ved å kalle seg "bosnier", si at man snakker "bosnisk" og er "ikke-religiøs".

Slik kan man ikke bli misbrukt i nasjonalistenes spill og støtte oppunder nasjonsbyggingen, og det er det særlig mange av de unge bosnierne som ønsker å bidra til.

Det er særlig de bosnjakiske nasjonalistene som frykter et slikt utfall. Det er spesielt de nominelt muslimske bosnjakene som mest identifiserer seg med nasjonen Bosnia-Hercegovina og kan gå for den etnisk nøytrale selvbeskrivelsen. Nasjonalistene anbefaler derfor "sin" folkegruppe å betegne seg som "bosnjaker" og "muslimer". Serbiske og kroatiske nasjonalister har drevet liknende kampanjer.

Ifølge avisen Oslobodenje vil man måtte vente lenge på resultatene til den pikante folketellingen. Tellingen gjennomføres til og med 15. oktober, som er siste svarfrist for bosniske borgere. Deretter vil det trenges rundt 90 dager for å behandle data og resultatene kan presenteres midt i januar.

Av redaksjonen

© Kureren