See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 03.04.2014 - 4 av 10 velgere frykter valgfusk i Afghanistan » 07.02.2014 - Voldsomme sosiale opptøyer i Bosnia » 01.10.2013 - Folketelling med krutt i Bosnia-Hercegovina » 25.04.2013 - Serbisk knefall for ofrene i Srebrenica

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Et utbrent bygg i Tuzla, den nordbosniske byen der opprøret startet for en uke siden

© Stefano Giantin/GNU/Kureren

Kureren, 12. februar 2014 - I én uke har demonstranter gjort opprør i Bosnia-Hercegovina, og stiller krav om nyvalg og en ny politikk som griper fatt i de enorme sosiale problemene. Mens sentrale politikere vil gi etter, ser man i den serbiske delrepublikken på opprøret som et forsøk på å endre maktforholdene i landet.

Fire kantonregjeringer har allerede trådt tilbake som følge av protestene i Bosnia-Hercegovina. Sentrale myndigheter i Sarajevo og i delrepublikken til bosnjakene og kroatene uttrykker forståelse for kravene og tilbyr seg å utlyse nyvalg.

Men Milorad Dodik, presidenten i den svært selvstyrte Republika Srpska, sier nei. For å holde nyvalg må nemlig valgloven i Bosnia-Hercegovina endres, da denne ikke forutser ekstraordinære valg. Og for å endre valgloven, må alle de tre folkegruppene enstemmig støtte oppunder endringen. Med et serbisk nei blir det altså ikke noe nyvalg.

Dodik har gått hardt ut mot demonstrantene og hevder at det ligger skjulte motiver bak opprøret. I den serbiske delrepublikken har det også vært noen demonstrasjoner, særlig i hovedstaden Banja Luka. Disse har vært fredelige, omfattet kun noen hundre demonstranter og blitt møtt med motdemonstrasjoner til støtte for delstatsregjeringen i Republika Srpska.

De største demonstrasjonene har derimot vært i den bosnisk-kroatiske delstaten, i Bosnias hovedstad Sarajevo og byen Tuzla, samt større markeringer i et titals byer over hele landet. Flere sentrale og lokale regjeringsbygg ble satt i brann i forrige uke, og man har lyktes i å tvinge flere omstridte lokalpolitikere til å søke avskjed.

I byen Tuzla, der det sosiale opprøret startet onsdag for en uke siden, har demonstrantene dannet en borgerkomité som har tatt over makten i byen etter at lokale myndigheter trakk seg. Komiteen er i ferd med å utarbeide omfattende reformer sammen med det lokale parlamentet. Og i dag har også demonstrantene i Sarajevo dannet sin egen borgerkomité, som vil prøve å tvinge gjennom reformer i hovedstaden Sarajevo.

Men borgerkomiteene krever også innflytelse over den nasjonale politikken. I tillegg til raske nyvalg krever de at hele statssystemet i Bosnia-Hercegovina må endres. Man ønsker å gripe fatt i den omfattende korrupsjonen i landet, men også den politiske handlingslammelsen som har ført til to tiår med stagnasjon etter at krigen tok slutt og den nåværende grunnloven ble introdusert etter påtrykk fra USA og EU.

"Angrep på serbisk autonomi"
Og det er nettopp fokuset på den politiske handlingslammelsen i Sarajevo

Den serbisk-bosniske presidenten. Milorad Dodik, var denne uken i Serbia for å få støtte for sin politikk

© Republika Srpska/Kureren

som tolkes som et angrep på selvstyrte Republika Srpska. Mens bosnjaker flest ønsker en mer sentralstyrt stat, hegner særlig serberne om sin store autonomi og sin vetorett over de fleste bestemmelsene i Sarajevo.

Denne vetoretten, som alle de tre nasjonene har, har ført til at svært lite har skjedd i Bosnia-Hercegovina siden krigen. Og en mer potent regjering i Sarajevo vil trolig måtte bety at den store graden av selvstendighet i Republika Srpska må beskjæres.

Dette hevder i det minste regjeringen i Republika Srpska. Presidenten i den serbiske delrepublikken, Dodik, hevder at hele protestbølgen kun er et forsøk fra bosnjakene på å "destabilisere" delrepublikken hans. Dodik gikk i går langt i å hevde at hele opprøret var iscenesatt for å fremtvinge endringer i grunnloven, som ble fastsatt gjennom Daytonavtalen (fredsavtalen) av 1995.

"Dette er svindel, og det er [det bosnjakiske regjeringspartiet] SDP som prøver å redde sitt eget skinn, samtidig som det er et forsøk på å endre den bosniske statsstrukturen fra Daytonavtalen," hevdet Dodik. "Det er av stor viktighet at borgerne i Republika Srpska ikke har latt seg lure av provokasjoner fra [den bosnisk-kroatiske] føderasjonen," påpekte han videre, men henvisning til at svært få serbere deltok i demonstrasjonene.

Mest sosiale krav
Men demonstrantene i Sarajevo, Tuzla og andre byer krever først og fremst at myndighetene griper fatt i korrupsjonen og de enorme sosiale problemene. Spørsmål knyttet opp til nasjonalitetene interesserer dem i liten grad.

Hovedproblemene er suspekte privatiseringer av tradisjonsrike statsbedrifter, nedbygging av arbeidsplasser, en arbeidsledighet på nesten 50 prosent, over 20 prosent fattigdom og et stadig tap av handelspartnere etter at nabolandene er på vei inn i EU mens Bosnia ikke engang er i forhandlinger. Kroatias nye medlemskap i EU og Serbias nye status som EU-søkerland anslås å ha hatt stor betyding for timingen av opprøret.

Grunnen til at det ikke er like store protester i Republika Srpska er ikke at den sosiale situasjonen er så mye bedre der. Men den serbiske befolkningen er i to tiår blitt fortalt at bosnjakene og kroatene prøver å ta selvstyret fra dem, og det hersker

Politiet hindrer ikke demonstrantene i Sarajevo

© Stefano Giantin/GNU/Kureren

en grad av frivillig selvsensur i delrepublikken som stadig opplever seg selv kringsatt av fiender.

Ifølge de få som protesterer i Banja Luka, er det en utbredt frykt i den serbisk-bosniske befolkningen. Dette dreier seg både om en frykt for å miste selvstendigheten, men også en frykt for å bli sett på som "overløper" eller "illojal" dersom man protesterer. Antatte "svikere" blir isolert både sosialt og i det offentlige.

Men det er langt fra fullstendig enighet blant serberne om at protestene i Bosnia-Hercegovina er illegitime. Mladen Bosic, som leder det viktigste serbisk-bosniske opposisjonspartiet, SDS, sa i en uttalelse i dag at også regjeringen i Republika Srpska bør tre tilbake og tillate nyvalg. Bosic advarer at, når protestene i Sarajevo og Tuzla er over, "er det mulig at noe lignende vil skje i Republika Srpska," og da ville situasjonen bli mye vanskeligere å kontrollere.

Trangt for nasjonalistene
Hittil har protestene i første omgang omfattet bosnjaker, men også svært mange kroater. Etniske skillelinjer har ikke spilt noen vesentlig rolle i opprøret, selv om få serbere har våget å delta.

Men også blant kroatene begynner nasjonalistene nå så smått å blande seg inn i protestene. Dragan Covic, lederen for det største kroatiske partiet i Bosnia, hevdet i dag at opprøre hadde blitt misbrukt av bosnjaker til å angripe kroater og kroatisk eiendom. Tidligere var partikontoret hans i Mostar blitt antent av demonstranter av ulik etnisk bakgrunn. Covic advarer mot "konsekvenser" for dem som lot sinnet sitt gå ut over kroater.

Men om noen vil ta advarslene til Covic på alvor, gjenstår å se. Serbiske og kroatiske nasjonalister, som hittil har hatt stor politisk makt over sine folkegrupper, frykter åpenbart å bli satt på sidelinjen av et opprør som fullstendig ignorer nasjonalismen og kun befatter seg med sosioøkonomisk misnøye. Mange av de styrende politikerne er nettopp nasjonalister.

Misnøyen ser heller ut til å forene befolkningen i kravet om en ny politikk; en politikk der det blir trangere om plassen for nasjonalistene. Men nasjonalistene vil neppe rydde plassen uten kamp, og det er dette utspillene fra de serbiske og kroatiske politiske lederne tyder på.

Av redaksjonen

© Kureren