Avdekte massegraver etter folkemordet i Srebrenica i 1995, som ble identifisert og begravet på ny i 2010 © Paul Katzenberger/GNU/KurerenDomstol: Nederland delansvarlig for Srebrenica
Høyesterett i Den Haag, Hoge Raad, bekrefter dermed i dag en kjennelse fra lavere rettsinstanser i Nederland, der pårørende til de tre ofrene hadde gått til sak mot den nederlandske staten.
Hvem er ansvarlig? Nederlandsk høyesterett måtte i første rekke ta stilling til to prinsippspørsmål. Kan den nederlandske staten holdes ansvarlig for handlingene til Dutchbat, og var handlingene til Dutchbat ulovlige? På det første spørsmålet kom retten frem til at både FN og Nederland var ansvarlige. Men ifølge folkeretten kunne man ikke bare skylde på FN-systemet, som ledet den internasjonale operasjonen, men også den nederlandske staten. Dette var fordi "staten hadde effektiv kontroll over handlingene til Dutchbat" og ga ordre om hvordan nederlenderne skulle forholde seg i felt. Dermed hadde også den nederlandske staten det endelige ansvaret for avgjørelsen om å bortvise sivile bosniske muslimer i Srebrenica. På det andre spørsmålet konkluderte høyesterett i Den Haag at handlingene hadde vært "ulovlige ifølge den nasjonale lovgivningen i Bosnia-Hercegovina." Retten kritiserte statsadvokatens argument om at nederlandske FN-styrker ikke ville måtte rette seg etter lokalt lovverk og kalte påstanden for "uakseptabel". Da ville styrkene opptre i et rettsløst rom, argumenterte høyesterett. Det spekuleres derfor allerede om at dagens dom kan få internasjonale konsekvenser. Den vil kunne sette presedens for den juridiske ansvarsfordelingen ved deltakelse i FN-operasjoner, og kan i ytterste konsekvens skremme medlemsland fra å bidra i slike operasjoner, hevdes det. Men i Den Haag har det først og fremst vært jubel i dag. Særlig kona og de nå voksne barna til den bosniske elektrikeren Rizo Mustafić var lykkelige for endelig å ha vunnet frem med sin sak. Endelig er ansvaret plassert for at mannen og faren ble vist bort til sin sikre død, den skjebnesvangre dagen, den 13. juli 1995. Av redaksjonen © Kureren |
Tweet | Utskriftsversjon |
På forsiden nå
Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.