See also: » 11.04.2014 - Russlands verste propagandablundere i Ukraina » 11.04.2014 - Paven ber om unnskyldning for "mange pedofile" i kirken » 10.04.2014 - Ebolautbruddet sprer seg i Vest-Afrika » 09.04.2014 - Latvia og Litauen forbyr russisk tv » 09.04.2014 - Ufred på Sveriges fredsinstitutt SIPRI » 03.04.2014 - Norsk bistand: Rekordhøy og rekordspredd » 01.10.2013 - Folketelling med krutt i Bosnia-Hercegovina » 06.09.2013 - Domstol: Nederland delansvarlig for Srebrenica

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

De bosniske serberne Mico Stanisic (v) og Stojan Zupljanin (h) er dømt for krigsforbrytelser

© ICTY/Kureren

Kureren, 27. mars 2013 - De bosniske serberne Mico Stanisic og Stojan Zupljanin ble i dag dømt for å ha drevet etnisk rensing og fengsler som liknet konsentrasjonsleire under borgerkrigen i Bosnia-Hercegovina. Begge må sone fengselsstraffer på 22 år.

Den internasjonale domstolen for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Den Haag har i dag dømt to krigsforbrytere fra den serbiske utbryterrepublikken Republika Srpska i Bosnia til lange fengselstraffer. Forbrytelsene skjedde på bosnisk territorium i 1992.

Mico Stanisic var innenriksminister i Republika Srpska, en autonom del av Bosnia-Hercegovina som er dominert av serbere og ønsket å løsrive seg fra Bosnia under borgerkrigen. Med programmet til Stanisic skulle den etniske dominansen til serberne styrkes i republikken. Stanisic ble funnet skyldig i å ha organisert "en utbredt og systematisk terror- og voldskampanje" mot ikke-serbere.

Ifølge ICTY-dommer Burton Hall, hadde innenriksministeren og hans fortrolige politidirektør, Stojan Zupljanin, gjort et "avgjørende bidrag" til krigsforbrytelser mot titusener av sivile med ikke-serbisk bakgrunn i Republika Srpska. "Målet var etableringen av en serbisk stat som var så etnisk ren som mulig," fant dommer Hall bevist.

I tillegg til å ha drevet en terrorkampanje som fikk mange kroater og bosnjaker til å flykte fra utbryterrepublikken, var de to også blant de hovedansvarlige for de i alt 50 fangeleirene som internerte ikke-serbere, blant annet Manjaca, Omarska, Keraterm og Trnopolje.

I det som liknet konsentrasjonsleire, ble tusener av kvinner, menn og barn stuet sammen og utsatt for brutalitet og underernæring. Kvinnene ble utsatt for systematisk seksuell vold mens svært mange av mennene ble henrettet.

Retten fant det "hevet over rimelig tvil" at Stanisic og Zupljanin siden 1991 hadde vært del av "en forbrytersk sammensvergelse", sammen med blant annet de bosniske serbernes leder Radovan Karadzic, som hadde som mål å rense Republika Srpska for andre etniske grupper, og at de dermed var villige til å fordrive, lemleste, torturere, voldta og drepe tusenvis av ikke-serbere.

På denne bakgrunnen ga også retten de to dømte krigsforbryterne relativt lange fengselsstraffer.

Den tidligere innenriksministeren, Stanisic, hadde i 2005 frivillig latt seg utlevere til domstolen i Den Haag. Politisjef Zupljanin holdt seg derimot i skjul i flere år, til serbiske myndigheter arresterte ham i 2008 og utleverte ham til domstolen.

ICTY er en FN-opprettet domstol med sete i Den Haag, Nederland. Domstolen ble etablert i 1993, og skulle etterforske og dømme "alvorlig kriminalitet" begått i forbindelse med borgerkrigen i Jugoslavia og etterfølgerrepublikkene etter 1991. Så langt har domstolen dømt 69 personer for alvorlige krigsforbrytelser, mens 18 tiltalte har blitt frikjent. Det er fortsatt over 20 løpende saker, blant annet mot den bosnisk-serbiske hærsjefen Ratko Mladic.

Av redaksjonen

© Kureren