 Bistand? 21 prosent av Norges "bistand" går til å bevare regnskogen i mellomrike land som Brasil © Eva Bratholm/Norad/KurerenNorsk bistand: Rekordhøy og rekordspredd
På internasjonale statistikker vil den norske bistanden i 2013 fremstå som rekordstor og mer omfattende enn man hadde lovet. Bistanden tilsvarer nemlig hele 1,07 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI), som er noe av det mest sjenerøse nivået noensinne registrert i internasjonal bistand. I 2012 var BNI-andelen på 0,93 prosent.
I sin årlige oppsummering av den norske bistanden kommer verken Norad eller departementet med noen videre begrunnelse for hvordan "bistanden" til Brasil skal bidra til redusert fattigdom, men kun til hvordan den bidrar til å nå norske miljømål. Dessverre er også den nest største og tredje største mottakeren av norsk bistand, Afghanistan og Palestina, heller resultat av politiske vurderinger enn av realistiske utviklingsmål. Bistanden til Afghanistan er en følge av norsk deltakelse i krigføringen i landet, mens bistanden til Palestina er en følge av ønsket om en fortsatt rolle for norsk UD i fredsprosessen i Midtøsten. De betydelige norske investeringene i Afghanistan (744 millioner) og Palestina (632 millioner) er nemlig vanskelige å forsvare ut fra vanlige bistandsparametere. Begge landene er blant verdens aller mest korrupte, og andre bistandsmiljøer, som USAID, har beregnet at mesteparten av bistanden hit forvinner i korrupsjon. Samtidig er det en ekstremt høy risiko for at dyre prosjekter snart vil være offer for ny vold og ødeleggelser i begge land, og dermed være helt bortkastet. Mindre til de fattige landene Andelen av norsk bistand som går til de fattigste landene har stadig sunket i de siste årene. Der listen over norske hovedsamarbeidsland før var dominert av land i Afrika sør for Sahara, er det første landet fra denne regionen på årets liste Malawi, på fjerdeplass med overføringer på totalt 631 millioner kroner. Andre afrikanske land som mottok betydelige summer norsk bistand og nødhjelp i 2013 var Tanzania, Sør-Sudan, Uganda, Somalia og Etiopia. Totalt 19 prosent av den norske bistanden gikk i fjor til Afrika, som er et av de laveste nivåene i Norads nyere historie. Og til sammen mottok de minst utviklede landene 6,2 milliarder kroner i bistand og nødhjelp i 2013, noe som tilsvarer beskjedne 18,9 prosent av den norske bistanden eller 0,19 prosent av BNI. Denne summen inkluderer det meste av fjorårets norske bistand til Afrika, men også land som Afghanistan og nødhjelpen til land som Kongo, Sudan og Sør-Sudan. Til sammenligning gikk 30 prosent av den danske bistanden til Afrika (en nesten dobbelt så høy
Mens det meste av internasjonal bistand fokuseres på fattigdomsbekjempelse og tiltak i verdens fattigste land, er dette altså ikke lenger tilfelle for den norske bistanden. Ifølge de nye tallene fra Norad var hovedfokus for den norske bistanden miljø og energi (21 prosent a alle midlene) og godt styresett (13 prosent). Klassisk virksomhet rettet mot fattigdom - de tre postene økonomisk utvikling, helse og utdanning - kommer på kun 24 prosent av bistandspengene til sammen. Endringer i vente Utdanning, for eksempel, ble kun tilgodesett med 5 prosent av de norske bistandspengene i 2013, ett prosentpoeng mindre enn i 2012. Dette har utenriksminister Børge Brende (H) tenkt å ta tak i. "Utdanning som en samlet del av bistanden har dessverre gått ned de siste åtte årene. I år øker vi støtten til utdanning," lover Brende i en kommentar til de nye bistandstallene i dag. Utenriksministeren betonte i dag først og fremst behovet for endringer i den norske bistanden, og ikke det rekordhøye nivået av utbetalingene. Høyre har allerede lovt endringer, som et større fokus på handel og utdanning, og en mindre spredning av de etter hvert omfattende bistandsmidlene. "Det er viktig med mer resultatfokus i bistanden," påpekte Brende i dag. "Per i dag er innsatsen spredt for tynt: over for mange land og prosjekter. Et viktig tiltak for å sikre mer effektiv bruk av bistandsmidler, er å konsentrere innsatsen," la utenriksministeren til i sin kommentar til fremleggingen av Norads nøkkeltall for 2013. Men Brende er ikke i utgangspunktet skeptisk til det høye nivået på den norske bistanden. "Det er store behov i verden: 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom, og millioner av mennesker er rammet av humanitære kriser og trenger nødhjelp," kommenterte Brende. Han mener at Norge også i fremtiden skal bidra "betydelig til å lindre humanitære kriser, bekjempe fattigdom og styrke menneskerettigheter over hele verden." Av Kureren-redaktør Rainer Chr Hennig © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.