 De alle fleste havner i jobb: Flyktninger i arbeidslivet i Norge © Nordic Choice Hotels/KurerenSSB: Flyktninger kommer i jobb, etter hvert
De nye tallene fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) dokumenterer store forskjeller mellom flyktninggrupper fra forskjellige herkomstland, hva angår deltakelse i det norske arbeidsmarkedet.
Men flyktninger fra Somalia skiller seg noe ut i denne sammenlikningen. Somalierne har i gjennomsnitt bodd lengre i Norge enn både eritreerne og etiopierne, men skårer likevel med avstand lavest på sysselsettingsstatistikken. Dette kan muligens forklares med forskjeller i utdanningsnivå, selv om dette ikke kommer frem i SSB-tallene. Utdanning sentralt Etter botid er det nemlig utdanning som er den andre nøkkelfaktoren når det gjelder flyktningenes mulighet til å integrere seg i arbeidsmarkedet. SSB-tallene viser at de uten skolegang, eller med kun grunnskole, sliter særlig med å finne en jobb. Flyktninger med videregående utdannelse klarer seg nesten like bra på arbeidsmarkedet som andre med liknende utdanning. Flyktinger med høyere utdannelse har i marginal grad en høyere sysselsettingsgrad, men kommer dårligere ut enn ikke-flyktninger med tilsvarende utdannelse. Særlig flyktninger med høyere utdannelse fra hjemlandet synes å ikke få omsatt utdannelsen sin på det norske arbeidsmarkedet. Det viser seg også at flyktninger får mest betalt for skolegang og utdanning de tar i Norge. Den gir en lettere adgang på arbeidsmarkedet. Flyktninger med universitetsutdannelse fullført i Norge har like høy sysselsettingsgrad som ikke-flyktninger med samme utdanningsgrad, i sterk kontrast til flyktninger med like høy utdannelse fra hjemlandet. Dette gir seg også utslag hos de forskjellige nasjonalitetene. Flyktninger fra Vietnam, Chile og Sri Lanka har høyest andel med utdanning fullført i Norge. Lavest andel finner man blant flyktninger fra Eritrea og Burma, ifølge SSB-tallene. Men utdanningen, og særlig den som fullføres i Norge, har også en stor sammenheng med botid, påpeker statistikerne. Tallene viser dermed at, med tiden, sørger flyktningene selv for å integrere seg i Norge ved å skaffe seg både utdanning og jobb. Prosessen tar imidlertid forholdsvis lang tid, og SSB snakker om "en tilpasningsfase til det norske samfunnet," som tar minst fire år. Da er rundt halvparten i jobb, i hvert fall av mennene. Og etter 15-20 år nærmer flyktningbefolkningen seg nivåene til befolkningen ellers, ikke minst på grunn av en høyere utdanning og kvinnenes deltakelse i arbeidslivet. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.