See also: » 03.04.2014 - Norsk bistand: Rekordhøy og rekordspredd » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 10.03.2014 - Knusende høringsuttalelse om reservasjonsretten » 27.02.2014 - Stortinget i heftig debatt om reservasjonsretten » 17.02.2014 - Ny rapport: Regjeringskvartalet skal bygges nytt » 17.02.2014 - Forskere finner 149 miljøgifter i norsk sjøfugl » 04.02.2014 - SSB: Flyktninger kommer i jobb, etter hvert » 04.02.2014 - Norge er versting i Europa på transpersoners rettigheter

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kureren, 10. februar 2014 - Regjeringen vil modernisere arveloven for å "tilpasse den til dagens samfunn". Moderniseringen betyr å doble arveretten til ektefellen, på bekostning av barna, ifølge arvelovsutvalgets konklusjon, som ble lagt fram i dag.

Forslaget til ny arvelov ble i dag overlevert til statssekretær ved justisdepartementet, Vidar Brein-Karlsen (FrP). Arvelovutvalget, som ble satt ned i 2011, har hatt en fullstendig gjennomgang av arveloven, og kommer med forslag til et lovverk som den mener er "tilpasset dagens samfunn".

Utvalget foreslår blant annet å øke ektefellens arverett og redusere barns pliktdel. Og selv om det var den rødgrønne regjeringen som satt ned utvalget, indikerer dagens Høyre-FrP-regjering at den i utgangspunktet er positiv til forslagene som er blitt lagt frem.

"Vi er opptatt av å få på plass en arvelov med enkle, klare regler som tar hensyn til samfunnsutviklingen de siste førti årene. Vi vil nå nøye vurdere de ulike forslagene som utvalget kommer med," kommenterer FrP-statssekretær Brein-Karlsen i en uttalelse i dag.

Utvalget forklarer i sine konklusjoner at, "siden arveloven ble vedtatt i 1972, har samfunnet gjennomgått relativt store endringer. Samboerskap er blitt en vanlig og fullt ut akseptert samlivsform. Mange har mer enn ett samliv i løpet av livet og det er ikke uvanlig med flere barnekull." Og dette bør gir seg utslag i arveloven, mener utvalget.

Men det har skjedd flere endringer siden 1972: "Det er kommet mange innvandrere til Norge med forskjellig religion, og fra land med vidt ulike kulturer. Befolkningen er blitt mindre homogen. Disse utviklingstrekkene danner bakgrunnen for at arvelovutvalget ble oppnevnt for å foreta en generell og prinsipiell vurdering av arveloven", påpeker utvalget.

Konkret foreslår utvalget at ektefellens arv økes fra en firedel til en halvdel i konkurranse med avdødes livsarvinger. Det foreslås også at ektefellen skal være enearving "dersom avdødes nærmeste slektsarving er foreldre eller etterkommere etter foreldrene," med andre ord, dersom avdøde ikke hadde barn.

Utvalget foreslår videre at samboere gis samme rett til arv og uskifte som ektefeller som har felleseie. Dette gjelder likevel bare for samboere som har felles barn, eller som har vært samboere i mer enn fem år før dødsfallet.

I dag er særlig samboere utsatt for vilkårlighet dersom avdøde ikke har skrevet testamente. Samboere kan vises bort fra felles hjem og har ikke rett på noe arv som helst dersom arveoppgjøret utføres på bakgrunn av reguleringene i arveloven. Og det var særlig de totalt manglende rettighetene for samboere den forrige regjeringen ønsket at utvalget skulle endre på.

Mindre pliktarv til barna
Etter gjeldende rett har barn krav på to tredeler av dødsboet som pliktdel. Men dette er begrenset til en million kroner per barn. Utvalget foreslår at der avdøde etterlater seg ektefelle eller arveberettiget samboer, vil barna arve automatisk en halvdel, med mindre annet er bestemt i et testamente.

Men det foreslås også at livsarvingenes pliktdel skal begrenses oppad til en halvdel av arven. Det vil bety at barnas pliktdel begrenses til å være en firedel der avdøde etterlater seg ektefelle eller samboer. Der avdøde ikke hadde ektefelle eller samboer, foreslår utvalget at pliktdelen skal være en halvdel. Det foreslås også at pliktdelen uansett begrenses til 40 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn.

Som en konsekvens av at pliktdelen reduseres, utvides muligheten til å bestemme over arven i et testament. Og når det gjelder testament, foreslår utvalget at et testamente fortsatt skal kunne opprettes med vitner, men at det også innføres en mulighet til å opprette testamenter direkte hos tingretten, uten bruk av vitner.

"Utvalget har arbeidet for finne tidsmessige og balanserte løsninger. Det har vært en målsetning å gi klare og enkle regler som gir forutsigbarhet, og som virker konfliktdempende", heter det avslutningsvis.

Av redaksjonen

© Kureren