Jeroen Dijsselbloem (i midten), lederen for Eurogruppen © Rådet for Den Europeiske Union/Kureren Politikk | Økonomi - Nederland | Kypros
Eurosjef sprer angst om bankavgift i andre EU-land | Dårlig i engelsk? Nederlands finansminister Jeroen Dijsselbloem lederen Eurogruppen | © Rådet for Den Europeiske Union/Kureren | Kureren, 26. mars 2013 - "Kypros er en mal for Europa," sa sjefen for finansministrene i eurolandene, nederlenderen Jeroen Dijsselbloem, i et omstridt intervju, og ble tolket slik at bankinnskudd ikke lenger er trygge i noe euroland. Etter at børsene straks begynte å falle, måtte Dijsselbloem dementere.
Dijsselbloem er den relativt unge og uerfarne finansministeren i Nederland. Da Luxemburgs erfarne Jean-Claude Juncker gikk av som eurogruppens leder i januar i år etter flere år på overtid, ble Dijsselbloem valgt som hans etterfølger i mangel på andre kandidater det gikk an å samle seg om.
I dag er en nærmest unison europeisk presse enig om at Dijsselbloem kanskje ikke var det klokeste valget. "Uerfaren" er den mest benyttede, men likevel blant de hyggeligste betegnelsene som beskriver den nederlandske politikeren etter gårsdagens brøler.
Dijsselbloem hadde vært sentral i forhandlingene om en krisepakke for Kypros, der en tvangsavgift på bankinnskudd på over 100.000 euro - altså grensen for det EU garanterer for - var et av kjernekonseptene for å redde kypriotiske banker fra konkurs. På EU-språk er dette blitt kalt en "bail-in", der altså bankkundene betaler for å redde bankene sine, isteden for den hittil brukte "bail-out", der europeiske skattebetalere garanterer for banker i trøbbel.
Eurogruppens leder ble dermed intervjuet av britiske 'Financial Times' om hvordan han bedømte denne svært omdiskuterte "redningen" av Kypros. Dijsselbloem var full av lovord for løsningen. "Dette er en modell som jeg tror at vi konsekvent burde forfølge videre, nå som vi er ute av stormens midte." Videre kalte han "bail-in"-konseptet fra Kypros for en "mal for Europa."
Journalistene spurte ham om hva som vil være konsekvensene av redningsplanen for Kypros for Luxemburg og Malta, to euroland som i dag ikke viser tegn til krise, men som har en like oppblåst finanssektor som Kypros har hatt til nå. "Vær klar over at, dersom en bank får problemer, så kommer vi ikke automatisk løpende for å løse disse," svarte Dijsselbloem
Den nederlandske finansministeren var tilsynelatende ikke klar over at hva uttalelsene hans kunne føre til. Helt siden EU og Kypros for første gang for halvannen uke siden kom frem til et "bail-in"-forslag for å løse finanskrisen på Kypros, har investorer og kontoinnehavere i hele eurosonen vært både sjokkerte og nervøse. I land som Portugal og Spania har mange spurt seg om EU også der vil komme til å kreve en tvangsavgift på bankinnskuddene deres. Forsikringer fra Brussel om at problemkomplekset på Kypros var "enestående" har hindret en større storm på bankene i disse eurolandene.
Men signalene fra Dijsselbloem var de stikk motsatte. Hvis Kypros er en mal for Europa, så er ikke bankinnskudd på over 100.000 euro sikre i noe euroland dersom finansnæringen begynner å vakle. Og finansnæringen vakler i land som Spania.
Uttalelsen fikk dermed umiddelbar virkning på børsene i Europa, men også utenfor. Mens de fleste børsene hadde steget på formiddagen i går, etter at det ble kjent at en krisepakke for Kypros hadde blitt forhandlet frem, sank de raskt igjen utover ettermiddagen, like etter Dijsselbloems uttalelser.
Lederen for eurogruppen så seg nødt til å komme med en "oppklarende" pressemelding i går kveld, der han går tilbake på det han sa i intervjuet.
"Kypros er et spesielt tilfelle med ekstraordinære utfordringer som nødvendiggjorde 'bail-in'-tiltakene som vi ble enige om i går. Makroøkonomiske tilpasningsprogrammer er skreddersydde for situasjonen i det enkelte landet, og det brukes ikke noen modeller eller maler," forsikret Dijsselbloem i en kortfattet melding.
Også på nederlandsk tv prøvde Dijsselbloem å bedyre sin uskyld. "Jeg kjente ikke engang til det engelske ordet 'template' [mal]," hevdet finansministeren, som mente at han måtte ha blitt feilsitert av 'Financial Times'.
Men feilen var allerede gjort og skaden dermed uopprettelig.
Analyster i europeisk og amerikansk presse mener at uttalelsene, som tross alt kommer fra aller høyeste hold, vil føre til at investorer vil bli mye forsiktigere i eurosonen. Først og fremst vil de unngå å samle for store beløp i én bank i eurosonen, men de kan også tenkes å flytte store mengder av kapital helt ut av eurosonen. Og selv om beløpene som flyttes på umiddelbart kan vise seg å være begrenset, vil de bli store og raske ved det minste tegn til svakhet ved en europeisk bank.
Dijsselbloem kritiseres derfor sterkt av europeisk presse - mange kaller ham "inkompetent" - men også i noe mer diplomatisk ordelag av europeiske politikere og representanter fra finanssektoren. Særlig Den europeiske sentralbanken har vist misnøye med uttalelsen og styremedlemmer har i dag igjen påpekt at Kypros er et enkeltstående tilfelle.
Men ikke alle uttalelsene som kritiserer Dijsselbloem er like beroligende for investorer og bankkunder. De som mener at Dijsselbloems forgjenger Juncker gjorde en vesentlig bedre jobb som eurogruppeleder, viser nemlig til Junckers heller tvilsomme utsagn: "Når det blir for alvorlig, er det noen ganger bedre å lyve."
Av redaksjonen © Kureren
|