See also:
» 02.04.2013 - Kypros' finansminister går av
» 26.03.2013 - Eurosjef sprer angst om bankavgift i andre EU-land
» 22.03.2013 - Russland avviser mer støtte til Kypros
» 21.03.2013 - EU gir Kypros galgefrist til mandag
» 19.03.2013 - Kypros takker nei til EU-redningsplan
» 19.03.2013 - Hvem forlangte tvangsavgiften, Tyskland eller Kypros?
» 24.02.2013 - Nikos Anastasiades blir ny president på Kypros
» 18.02.2013 - Konservative avløser trolig kommunistene på Kypros











China wholesale online through DHgate.com


Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares


Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike


Inngangen til Bank of Cyprus, landets største bank, i Nikosia
© Bank of Cyprus/Kureren
Politikk | Økonomi - Kypros

Striden står om Kypros sin "forretningsmodell"

Kypriotisk politi er på alerten under protestene på øya

© Ptsiaras/Twitter/Kureren
Kureren, 20. mars 2013
- Meldingene fra Kypros og fra kontinentet gjør det stadig klarere at konflikten om en krisepakke først og fremst er en konflikt om "den kypriotiske forretningsmodellen," som Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble kalte det i går.

Eurolandene og Pengefondet, men også til en viss grad Russland, har uttrykt et klart ønske om at det de kaller Kypros' "ikke-bærekraftige forretningsmodell" må opphøre som en følge av en hjelpepakke. Kritikkverdige kjernepunkter i denne forretningsmodellen er, ifølge Schäuble, en oppblåst finanssektor som til dels lever av hvitevasking av utenlandske penger, altfor høye ikke-bærekraftige renter på kypriotiske kontoer og en altfor lav selskapsskatt for utenlandske stråselskaper.

Selv om denne forretningsmodellen, i og med den aktuelle bankkrisen på Kypros, for øyeblikket ikke klarer seg uten hjelp utenfra, er det en kjent sak at den lenge har vært en torn i øyet for andre EU-land og Russland. Kypros har stått på lista over upopulære skatteparadiser i flere tiår, og kravene i hjelpepakken er helt klart innrettet slik at Kypros blir mindre attraktivt som skatteparadis.

I tillegg til å kreve en tvangsavgift på kypriotiske bankinnskudd - som i stor grad vil utslette troverdigheten for kypriotiske banker og gjøre dem uattraktive for utenlandske investorer - er de andre kravene i hjelpepakken også rettet direkte mot "den kypriotiske forretningsmodellen". Blant annet skal selskapsskatten heves fra 10 til 12,5 prosent, strenge bestemmelser mot hvitevasking innføres og banksektoren skaleres drastisk ned.

Det er dette både landets nyvalgte konservative president Nikos Anastasiades og den sosialistiske opposisjonen, som satt ved makten for inntil tre uker siden, gjør alt for å unngå. Alle politiske partier på øya ønsker å bevare forretningsmodellen, selv om de har forskjellige oppskrifter på hvordan de skal gjøre det.

President Anastasiades gjorde motstand mot for høye avgifter på bankinnskuddene under helgens forhandlinger i Brussel. Kyprioten foretrakk å ilegge alle bankinnskudd en relativt lav tvangsavgift, også innskuddene til kypriotiske småsparere, fremfor å godta EU- og IMF-forslaget om at kun innskudd på over 100.000 euro skulle ilegges en relativt stor avgift.

Anastasiades insisterte på at avgiften for storinvestorene måtte holdes på under 10 prosent - forslaget endte på 9,9 prosent - som han anså som en psykologisk grense for at ikke utlendingene skulle trekke investeringene tilbake fra Kypros.

Dermed var han villig til å ofre småsparerne for å redde forretningsmodellen.

Det ledende sosialistiske opposisjonspartiet AKEL ville gå enda lenger for å redde forretningsmodellen. Sosialistenes leder Andros Kyprianou kritiserte i går president Anastasiades for å gå med på heve selskapsskatten til 12,5 prosent, samt å fullstendig ødelegge troverdigheten til kypriotiske banker ved å tillate engangsavgiften på bankinnskudd.

Ifølge Kyprianou ville forslaget, som ble nedstemt i går, føre til at forretningsmodelle

Hovedsentralen til Bank of Cyprus i Nikosia

© Bank of Cyprus/Kureren
n, og dermed også landets velstand og sysselsetting, ville gått under. "Vi hadde årlige inntekter på 8,5 milliarder euro fra de utenlandske selskapene som opererer på Kypros. Med bankinnskuddavgiften vil vi få inn et engangsbeløp på 3,5 milliarder euro. Men vi vil også miste en stor del av inntektene vi hadde og samtidig miste titusenvis av arbeidsplasser," hevdet sosialistlederen.

Kyprianou ser for seg at en løsning, slik den ble fremforhandlet av president Anastasiades i Brussel men ble nedstemt av det kypriotiske parlamentet i går, vil lede til et økonomisk kollaps på Kypros. I og med at utlendinger trekker tilbake sine midler fra øya, går en stor del av næringsvirksomheten og sysselsettingen på Kypros overende. Dette vil føre til videre inntektstap for staten, behov for nye sparetiltak og en spiral av resesjoner som i Hellas og i Portugal.

Man fjerner ikke en relativt vellykket forretningsmodell over natta, sier kypriotene. Men det er dette EU og IMF krever.

Og det er stor konsensus på kontinentet om at denne forretningsmodellen må falle. Helt siden forhandlingene med Kypros startet i fjor sommer, har det blitt "lekket" informasjon til europeiske medier om hvor asosial den kypriotiske modellen er. En tysk rapport "dokumenterte" at en stor del av bankinnskuddene på Kypros var svarte penger, eller til og med mafiapenger, fra Russland. "Skal skattepengene våre gå til å redde russisk mafiakapital?" var det påfølgende spørsmålet i europeisk presse.

Og i Tyskland ble det til og med det sosialdemokratiske SPD som ledet an kampen mot at tyske skattepenger skulle redde bankene på Kypros. Det var med andre ord sterke antikypriotiske stemninger i store deler av Europa før president Anastasiades og hans finansminister satte seg ved forhandlingsbordet i Brussel på fredag.

AKEL-leder Kyprianou sier Anastasiades har gjort en slett forhandlingsjobb. Den konservative presidenten hadde ikke klart å formidle at den kypriotiske forretningsmodellen har blitt "hvit" i løpet av de siste årene. En nylig publisert internasjonal studie om bekjempelse av hvitevasking "plasserte Kypros i en bedre posisjon enn selveste Tyskland," fremhevet Kyprianou.

Og Kyprianou og Anastasiades er skjønt enige om at det ikke er den kypriotiske forretningsmodellen i seg selv som har sviktet. Det er derimot EUs redningspakker for Hellas, i sær den tvungne gjeldssaneringen, som har en stor del av skylda. Det beløpet kypriotiske banker mangler tilsvarer omlag det de tapte på greske obligasjoner.

Uten krisen i Hellas og EU-tiltakene rettet mot Hellas hadde Kypros ikke hatt en eksistensiell krise i dag, mener de fleste på Kypros.

Les mer om debatten om saken i denne artikkelen: "EU venter på forslag fra Kypros".



    Utskriftsversjon

På forsiden nå


Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.



Nyheter | Arkiv | Om Kureren | Annonsér | Skriv bidrag | Kontakt 

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

    Tips og andre henvendelser: post@kureren.no