See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 25.10.2013 - Xavier Bettel blir ny statsminister i Luxemburg » 21.10.2013 - Etter 18 år: Mot regjeringsskifte i Luxemburg » 16.04.2013 - Bankkunder i Luxemburg gis 18 måneder » 08.04.2013 - Luxemburg gir opp å forsvare bankhemmeligheten

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Luxemburgs utenriksminister Jean Asselborn

© Rådet for Den Europeiske Union/Kureren

Kureren, 24. mars 2013 - "Den kypriotiske forretningsmodellen" er et hett diskusjonstema i Europa. Men nå rettes søkelyset også mot eurosonens rikeste land, Luxemburg, der bankvesenet og finanssektoren utgjør en enda større andel av BNP enn på Kypros.

Tysklands finansminister Wolfgang Schäuble har satt agendaen for debatten om systemkrisen på Kypros. Landet har en "forretningsmodell" som må endres grunnleggende, sier han, og EU-kravene til reformer på Kypros var designet for å rive ned denne forretningsmodellen. Modellen er ikke bærekraftig, ifølge Schäuble, fordi den baserer seg på offshorebanking, kapitalflukt og skatteunndragelser som gjør skade på andre lands økonomi.

Stridens kjerne er blant annet den oppblåste størrelsen av finanssektoren på Kypros. Sektoren er flere ganger større en det kypriotiske nasjonalproduktet, noe som ifølge Schäuble og flere kollegaer i eurosonen ikke er bærekraftig.

Argumentet til den tyske finansministeren kan til dels forsvares ved å se på flere av de andre kriselandene. Islands økonomi kollapset fordi finanssektoren, som var i alt ni ganger større enn landets BNP, gikk overende. I Irland var banksektoren nesten like stor da den gikk overende i 2009 og rev med seg landets økonomi.

Og Kypros er blant "verstingene" når det gjelder å ha en oppblåst banksektor, tilsvarende 7,2 ganger landets BNP i fjor. I likhet med Island og Irland, er det først og fremst utenlandsk kapital i kypriotiske banker.

Det er bare to euroland som er "verre" enn kriselandene Irland og Kypros. På lille Malta, som ikke har merket noe til eurokrisen, er banksektoren 8 ganger større enn landets samlede økonomi. Og så er det Luxemburg, som står i en klasse for seg selv. Det luxemburgske bankvesenet er hele 22 ganger større enn BNP.

Luxemburg er det rikeste landet i Europa, målt i BNP per innbygger, har den høyeste velferden, verdens høyeste bistand og er en politisk tungvekter sammenliknet med sin svært beskjedne størrelse. Det er få, om noen, tegn til krise i Luxemburg, selv om veksten har stoppet opp, på linje med de andre vesteuropeiske landene i eurosonen.

Og det er forretningsmodellen med offshorebanking som har vært en av grunnpilarene til velstanden i Luxemburg siden 1970-tallet. Den lange tradisjonen for fortrolig bankvirksomhet har tiltrukket seg bankkunder fra særlig Tyskland, Skandinavia og Frankrike, og mye av pengene på luxemburgske kontoer sies å være unndratt beskatning i hjemlandet.

Banksektoren i seg selv bidrar med kun 15 prosent til nasjonaløkonomien, men de rundt 150 bankene som er representert i Luxemburg sysselsetter nesten 30.000 mennesker i det lille landet. Til sammen bidrar dette til rundt 20 prosent av skatteinntektene til den luxemburgske staten.

I tillegg er det en forholdsvis lav selskapsskatt i Luxemburg, noe som får flere internasjonale bedrifter til å legge hovedkvarteret sitt til dette sentrale eurolandet. Også dette likner den kypriotiske forretningsmodellen, selv om situasjonen på Kypros sies å være mye mer lukrativ for hvitevasking av svarte penger.

Og det er nettopp dette poenget regjeringen i Luxemburg stadig trekker frem, nå som landets forretningsmodell begynner å bli satt spørsmålstegn ved. Luxemburg har blant verdens strengeste lovgivning mot hvitvasking av penger og hevder at denne også blir praktisert.

Myndighetene i Luxemburg er utvilsomt skremt av de siste utviklingene. Under forhandlingene om en krisepakke for Kypros var Luxemburg det eneste nordeuropeiske landet som var mot at det skulle innføres en tvangsavgift på kypriotiske bankinnskudd. Luxemburgerne var redd for hvilken signaleffekt dette kunne gi. De var også skeptiske til at krisepakken skulle rettes direkte mot den kypriotiske forretningsmodellen.

Og i løpet av denne uken har den nådeløse tyske pressen kastet seg over Luxemburg og landets "tvilsomme forretningsmodell," som den konservative dagsavisen 'Die Welt' kalte det. Avisen listet opp likhetspunktene mellom Kypros og Luxemburg, og spør demagogisk: "Tro om Schäuble kan like dette?" Flere andre tyske aviser har kastet seg på bølgen.

På fredag slo den luxemburgske utenriksministeren Jean Asselborn tilbake mot den tyske kritikken. "Jeg kommer fra et veldig lite land, og der er ikke bare banksektoren overdimensjonert men også for eksempel satellittindustrien," sa Asselborn på et EU-møte i Brussel som kritikk på debatten om forretningsmodellen til forskjellige euroland.

"Forskjellige land, som mitt land og Kypros, har på helt legal måte bygget opp noe i løpet av de siste årtiene. Og det burde man av prinsipielle grunner ikke se ned på," sa Asselborn. "Det finnes ikke noen som sier at bilindustrien eller våpenindustrien er overproporsjonert i Tyskland," sa den luxemburgske utenriksministeren, som ba politikerne i Berlin å "passe på at det ikke kommer ytringer som er virkelig sårende."

Av redaksjonen

© Kureren