Østerriker med flagg © Market-Institut/Kureren Samfunn - Østerrike
Østerrike: 42 prosent ser positive aspekter ved Hitler-diktaturet | SS-post i gatene i Wien under Hitlers besøk i det nylig okkuperte Østerrike | © ÖNB/Kureren | Kureren, 11. mars 2013 - En spørreundersøkelse om Hitler-tiden og høyreekstremisme i Østerrike overrasker. 75 år etter "Anschluss", der Østerrike ble innlemmet i Hitler-Tyskland, tror over halvparten at nazipartiet NSDAP ville hatt gode sjanser ved et fritt valg.
Spørreundersøkelsen ble utført av det østerrikske Market-Institut for dagsavisen 'Der Standard', og ble i går lagt frem i forbindelse med 75-årsdagen for "Anschluss" denne uken. 502 østerrikere svarte på undersøkelsen.
42 prosent av intervjuobjektene svarte at de var enige i utsagnet "Ikke alt var dårlig under Hitler". Det er særlig dette svaret som har sjokkert medier i nabolandet Tyskland, der nazitiden i mye større grad er blitt tabuisert enn i Østerrike. Tyske medier titulerer i dag med "sjokkundersøkelse i Østerrike".
'Der Standard' avslører også at det fortsatt er 46 prosent av østerrikerne som anser landet som "det første offeret for Hitler-Tyskland," mens et flertall på 53 prosent anser at Østerrike tilsluttet seg nazi-Tyskland mer eller mindre frivillig den 12. mars 1938. "Offerspørsmålet" har vært sentralt i forståelsen av Østerrike som medansvarlig eller ikke-ansvarlig for nazistenes forbrytelser.
Les mer om "offermyten" i Østerrike i denne reportasjen: "Østerrike; krigsoffer eller medansvarlig?".
Spørreundersøkelsen sjokkerer også med østerrikernes syn på nåtiden. Blant deltakerne var det 54 prosent som sa de trodde at nasjonalsosialistene ville hatt gode muligheter ved et fritt valg i dagens Østerrike. Det er særlig sentrums- og venstreorienterte velgere som tror på nazienes valgmuligheter, mens tilhengere av høyrepopulistiske partier ikke tror på et nazicomeback, viste undersøkelsen. Naziliknende partier får ikke stille til valg i Østerrike.
Ifølge 'Der Standard', er det også et flertall av østerrikere som ønsker seg et klarere lederskap enn i dagens demokratiske parlamentarisme, der det stort sett er svake koalisjonsregjeringer som styrer. Totalt 61 prosent av østerrikerne sier de ønsker seg "en sterk mann" til å lede landet.
Østerrikerne ser også dystert på fremtiden, viste undersøkelsen. 'Der Standard' stilte følgende spørsmål: "Den gang etter Anschluss var det massive overgrep, spesielt mot den jødiske befolkningen i Østerrike. Når du tenker på dagens Europa, kan du forestille deg at slike overgrep vil skje igjen, eller er dette ikke tilfellet?"
Det var kun 12 prosent av østerrikerne som holdt gjentakelsen av nazistenes overgrep for "fullstendig umulig" og 32 prosent som mente dette var "heller usannsynlig". Derimot fryktet et flertall at slike gjentatte overgrep var "mulige" (39 prosent) eller til og med "svært sannsynlige" (17 prosent).
Ledende spørsmål?
Undersøkelsen har i dag blitt kritisert for ledende spørsmålsstilling. Det er særlig svaralternativene "Ikke alt var dårlig under Hitler" mot "Det fantes ingen gode aspekter ved Hitler-tiden" som har skapt reaksjon. Kritikere ser dette som et narrespørsmål, og trekker frem at det var i nazitiden at for eksempel sivile ekteskap ble innført. Blant folk flest vil derfor ytringen "Ikke alt var dårlig under Hitler" ikke nødvendigvis bety at de har nazisympatier.
Formuleringen er likevel viktig, fordi den var en slogan fra gammelnazister og nynazister etter krigen. Med frasen "Ikke alt var dårlig under Hitler" skulle regimets forbrytelser relativeres. Men kritikere fremhever at folk flest ikke gjenkjenner denne parolen som propaganda fra gammel- og nynazister og heller tar spørsmålet bokstavlig.
Av redaksjonen © Kureren
|
På forsiden nå
Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"
Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.
|
Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne
Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.
|
Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga
Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.
|
Nyheter
| Arkiv
| Om Kureren
| Annonsér
| Skriv bidrag
| Kontakt
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no