See also: » 27.03.2014 - Sjokoladekongen blir trolig Ukrainas neste president » 12.03.2014 - Selv Hviterussland anerkjenner Ukrainas nye regjering » 12.03.2014 - Hva sier folkeretten om situasjonen på Krim? » 11.03.2014 - Makthaverne på Krim erklærer seg uavhengige » 01.03.2014 - På tide at Norge åpner kjeften overfor Putin » 01.03.2014 - Russisk invasjon i Ukraina er i full gang » 28.02.2014 - Russlands parlament forbereder Krim-anneksjon » 27.02.2014 - Konflikten om Krimhalvøya truer freden i Ukraina

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Ukrainas statsminister Arseni Jatsenjuk har holdt flere krisemøter i dag

© Ukrainas regjering/Kureren

Kureren, 18. mars 2014 - Samme dag som Russland har annektert Krimhalvøya og russiske styrker stormer den ukrainske militærbasen i Simferopol, appellerer Ukrainas statsminister Arseni Jatsenjuk til samhold. Jatsenjuk lovte i dag russerne i Øst-Ukraina at russisk språk forblir vernet og at de vil få mer selvstyre.

Det har vært en svært dramatisk dag i Ukraina, særlig med tanke på utviklingen på Krim. Russlands president Vladimir Putin har i Moskva i dag erklært at Krimhalvøya er en "hellig" og "umistelig" del av Russland. Putin og representanter for parlamentet på Krim underskrev en avtale om overføring av halvøya til Russland.

Kort tid etter Putins formelle anneksjon av Krim, begynte russiske styrker å gå til angrep på de ukrainske militærbasene på halvøya. Det var den ukrainske basen i Simferopol, hovedstaden på Krim, som ble stormet, og minst én ukrainsk soldat ble skutt og drept. Mens kommandanten på basen ble tatt til fange av russiske styrker, forskanser resten av de ukrainske soldatene seg på basen og nekter å overgi seg, ifølge offisielle kilder i Kiev.

Med dette har konflikten om Krim gått over "fra en politisk til en militær fase", advarte statsminister Jatsenjuk under et krisemøte i den ukrainske regjeringen, kort tid etter den russiske stormingen av basen i Simferopol.

Ukrainske myndigheter har i dag gjentatte ganger påpekt at de ikke vil akseptere hendelsene på Krim og i Moskva. I Kiev gjøres det oppmerksom på at "folkeavstemningen" på Krim var ulovlig og ugyldig, både i forhold til den ukrainske grunnloven og folkeretten. Ukraina ville "aldri anerkjenne" den ulovlige selvstendighetserklæringen på Krim og "annekteringen av dette territoriet fra landet vårt."

Også internasjonalt har Russlands åpne grep etter makten på Krim blitt massivt fordømt. EU-sanksjonene, som ble vedtatt i går, er allerede i ferd med å skjerpes. Land som USA, Japan, Storbritannia og Frankrike er i ferd med å utarbeide egne, tilleggssanksjoner mot Putins rike, blant annet utelukkelsen av Russland fra grupperingen G8, oppsigelse av militære samarbeidsavtaler og stopp i våpensalg til Moskva.

Frykt for uro i Øst- og Sør-Ukraina
Samtidig har statsminister Jatsenjuk og overgangsregjeringen i Kiev brukt mye av dagen på å prøve å dempe spenningene sør og øst i landet, der det også bor en større russisk minoritet og der ma

I Simferopol har de nye pro-russiske styresmaktene allerede fjernet ukrainske skilt fra lokalparlamentet

© EuromaidanPR/Kureren

joriteten av befolkningen snakker russisk. Her har det vært større opptøyer siden revolusjonen seiret i Kiev.

Ifølge ukrainske kilder, har det blitt busset inn store mengder russere over grensen, som organiserer opptøyene i øst og sør. Man har i mange tilfeller kunnet dokumentere at russere fra Russland har vært sentrale i disse opptøyene, men det er også lokale innbyggere som deltar i dem.

Frykten er at Russland nå vil blande seg enda mer inn i situasjonen sør og øst i Ukraina, og kanskje i tillegg påberope seg retten til "å beskytte" etniske russere også her. Putin indikerte i sin tale i det russiske parlamentet i dag at han ikke har planer om videre militære inngrep i Ukraina, men løfter fra den russiske lederen, som ikke anerkjenner Ukrainas nye regjering, blir ikke gitt stor troverdighet i dagens Ukraina.

Jatsenjuk prøvde derimot å henvende seg direkte til den russiskspråklige befolkningen i Øst- og Sør-Ukraina for å dempe konfliktlinjene. I en lengre kringkastet tale forsikret statsministeren den russiske minoriteten om at de vil få større, og ikke mindre, selvbestemmelse under den nye regjeringen, i motsetning til det den russiske propagandaen hevder.

Statsministeren, som selv er fra det ukrainskspråklige Vest-Ukraina, fremhevet at han privat stort sett snakket russisk med sin egen, russiskspråklige kone Teresija. Ukrainas overgangspresident Oleksandr Turtsjinov, som er født i Dnepropetrovsk, der noen av de største opptøyene foregår, er også russiskspråklig.

Ifølge Jatsenjuk, hadde han selv støttet president Turtsjinov da denne sperret et lovforslag som ville gjort ukrainsk til det eneste offisielle språket i landet. Jatsenjuk kunne garantere at russisk, på linje med ukrainsk, vil forbli offisielt språk, og minte om at statusen til det russiske språket også var vernet om i den ukrainske grunnloven. "Ingen prøver å begrense retten deres til fritt å bruke det russiske språket," sa statsministeren.

Løfter om reformer
Jatsenjuk gikk videre med å annonsere en rekke reformer som i stø

Protester i Kharkiv i Øst-Ukraina: Kharkiv er landets nest største by

© EuromaidanPR/Kureren

rre grad skal verne om de demokratiske rettighetene til befolkningen i alle landsdeler i Ukraina og sikre en større grad av desentralisering. Parlamentet i Kiev er i ferd med å utarbeide en ny grunnlov, som vil bli presentert før det fremskrevne valget den 25. mai.

Her skisseres blant annet en bedre maktdeling mellom president og parlament, som skal "sikre at interessene til en region ikke vinner frem på bekostning av interessene til de andre." Regionenes øverste leder vil bli lokalt valgt, og ikke lenger en guvernør utpekt fra presidenten i Kiev, lovte Jatsenjuk.

Dessuten ville regionene få overført flere kompetanser fra sentrale myndigheter, og dermed få et mye større selvstyre enn det de har nå. Dette gjaldt blant annet helsevesenet, lokalpolitiet og deler av undervisningen og kulturpolitikken. Slik vil befolkningen lokalt få selvbestemmelse i spørsmål som angår språkpolitikk og historiefortolkning, lovte Jatsenjuk.

Når det gjaldt spørsmålet om Ukraina skal knytte seg opp mot EU eller Russland, innrømmet Jatsenjuk at dette hadde bidratt til å fordype konflikten mellom øst og vest i landet. Han lovte å jobbe for et godt forholdt til både Brussel og Moskva, selv om sistnevnte var noe vanskelig i den gitte situasjonen.

Det foreligger planer om å underskrive en assosiasjonsavtale mellom EU og Ukraina på fredag, 21. mars, men Jatsenjuk forklarte at "vi har utsatt signeringen av den økonomiske seksjonen i dette dokumentet, med tanke på de følelsene og bekymringene rundt spørsmålet om at frihandel vil kunne lede til negative konsekvenser for de industrielle regionene, som først og fremst ligger i øst."

Statsministeren la til at "et NATO-medlemskap er ikke på agendaen kun for å bevare enigheten i Ukraina," men han har tidligere uttalt seg positivt til et slikt skritt. Den nye regjeringen i Kiev har intensivert samarbeidet med NATO etter den russiske militære innblandingen på Krim, men har også understreket at et eventuelt ukrainsk NATO-medlemskap vil bli lagt frem for befolkningen i en folkeavstemning.

Av redaksjonen

© Kureren