 Revolusjonen fullført: Ukrainerne håper nå på politisk og økonomisk støtte fra Vesten © Batkivsjtsjina/KurerenKonkurstruede Ukraina ber Vesten om 212 milliarder
Ukrainas midlertidige finansminister, Jurij Kolobov, har så vidt rukket å få et overblikk over landets fatale statsfinanser. Han ser et udekket behov på hele 35 milliarder dollar for 2014, mer enn dobbelt så mye enn den finanshjelpen Ukraina forhandlet med EU og Russland om i høst, da landet ble revet mellom to konkurrerende handelsavtaler.
Men det synes likevel klart at Ukraina ikke kan vente på en omfattende reformpakke og en fullstendig stabilisering av den politiske situasjonen før nye internasjonale kreditter må starte å flyte inn i landet. Reservene av utenlandsk valuta er på rekordlavt nivå siden uavhengigheten, og ligger kun på rundt halvparten av det Ukraina må betale i avdrag på allerede eksisterende lån i 2014. Vesten antyder rask støtte Allerede før president Janukovitsj ble avsatt på lørdag, begynte politiske ledere i øst og vest å bekymre seg over Ukrainas politiske og økonomiske kollaps. Tysklands forbundskansler Angela Merkel var i samtaler med Russlands president Vladimir Putin enig om at verken Russland eller EU var tjent med et kaos i Ukraina. Og begge parter hadde vitale interesser i at Ukraina kunne betjene sine lån og opprettholde sin handel. Både fra Brussel og Washington kommer det nå erklæringer som tyder på at man raskt vil ta tak i betalingsproblemene til Ukraina. Fra finansministermøtet til G20-landene i australske Sydney i helgen ble det gitt løfter om raskt å komme i gang med arbeidet med en hjelpepakke for Ukraina. USAs finansminister Jacob Lew kom med de klareste uttalelsene fra Sydney, der han lovet en "bred støtte" til de nye makthaverne i Kiev. Men først måtte det dannes en overgangsregjering, krevde også Lew. Deretter kunne IMF sette sammen en større hjelpepakke for "å støtte Ukraina i å vende tilbake til demokrati, stabilitet og vekst," sa Lew, som også understreket at IMF-pakken kunne hjelpe til å dempe de sosiale effektene av en nødvendig reform av statsøkonomien. I Brussel har lederen for EU-parlamentets utenrikskomité, Elmar Brok, mer enn antydet at EU vil bidra med sin skjerv for å stabilisere den ukrainske økonomien. Brok snakket om mulighetene for et økonomisk bidrag på opptil 20 milliarder euro (167 milliarder kroner) fra Brussel, til de gunstigst mulige betingelser. Men det er verken Brok eller EU-parlamentet som bestemmer dette. EUs utenrikskommissær Catherine Ashton var i dag langt forsiktigere i sine uttalelser om en europeisk hjelpepakke til Ukraina. Ashton er nå i Kiev for å bli kjent med den nye ledelsen i landet, men også for konkret å diskutere den politiske og økonomiske stabiliseringen av nabolandet Ukraina. Det ventes at Ashton vil gjenta noen av EUs forhandlingskrav
Men i Tyskland, det økonomisk og politisk tyngste EU-landet, er det en skepsis til at EU alene skal finansiere den økonomiske gjenreisningen av Ukraina. Fra regjeringshold i Berlin heter det i dag at man også forventer seg at Russland bidrar til denne hjelpepakken, og at russerne tas med ved forhandlingsbordet når de nye kredittene skal forhandles frem med den nye regjeringen i Kiev. Krise siden 2009 Den akutte betalingskrisen i Ukraina skyldes revolusjonens kaos og at russerne har frosset utbetalingene av tidligere lovte kreditter. Men røttene til den økonomiske krisen i landet ligger mye dypere, og det var også derfor president Janukovitsj i fjor høst var nødt til å gi etter for tøffe russiske krav for å motta en kreditt på 15 milliarder US dollar. Frem til 2009 var Ukraina en økonomi i sterk vekst og ansett som et mulig østeuropeisk boommarked med en lys fremtid. Men i 2009, som følge av den internasjonale finanskrisen og dårlig politisk styring, opplevde landet et økonomisk crack som man fortsatt ikke har kommet seg etter. I det året registrerte Ukraina en negativ vest på hele 15 prosent, og siden dette har det knapt vært vekst. Med denne femårige stillstanden har Ukraina utviklet seg til et av de fattigste landene i Europa overhodet. Den omfattende korrupsjonen, og til dels bestående strukturer fra sovjettiden, bidrar sterkt til å bremse veksten i dette potensielt svært rike landet. Ukraina har nemlig ofte blitt fremhevet som et land med store økonomiske muligheter. Ikke bare er landet Europas potensielt største kornkammer. Befolkningen er godt utdannet mens lønnsnivået er lavt. Det er en godt utbygd industri i Ukraina, både tungindustri og høyteknologi. Og det er enorme mineralressurser i landet. Men med enorme hindringer for investorer, er det lite som har kunnet dra i gang ny vekst i landet. Korrupsjonen er nærmest altomfattende, og kun politisk innflytelse sikrer gode konkurranseforhold og rettssikkerhet for investorer. Effektiviteten er fortsatt lav, ikke minst fordi mye av infrastrukturen fortsatt er sovjetisk. Også folket i Ukraina vet at land og befolkning har store muligheter, bare politikken stemmer og korrupsjonen blir bekjempet. Nettopp dette var den viktigste grunnen til at revolusjonen kunne få så bred støtte i landet. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.