 Skiftet side: Oligarken Petro Porosjenko opprådde sammen med opposisjonsleder Vitali Klitsjko i München i helgen © US Department of State/KurerenUkraina: Oligarkene vender ryggen til Janukovitsj
Sjokolade- og konfektprodusenten Rosjen er kjent langt utover Ukrainas grenser. Rosjen har i det meste av det gamle Sovjetunionen nesten samme stilling som Freia har i Norge. Ett hovedmarked er Russland. Men selv i land som Polen og Tyskland er Rosjen-konfekt et godt navn.
Ved valget i 2010 var de fleste industrieierne i Øst-Ukraina sentrale i å sikre Janukovitsj en massiv valgseier i den folkerike landsdelen, nok til at det holdt for en seier på landsbasis. Og i forhandlingene om Ukrainas fremtidige handelsbindinger mot EU eller Russland, har de fleste hatt stor interesse i å bibeholde det russiske markedet og sikre rimelige energileveranser fra russerne. Men nå har Ukrainas to rikeste menn, begge oligarker fra tungindustrien, skiftet side. Mest forbannet på Janukovitsj er lederen for "klanen fra Dnepropetrovsk", Viktor Pintsjuk, den store stålmagnaten fra Øst-Ukraina. I 2010 bidro Pintsjuk til at president Janukovitsj fikk over 60 prosent av stemmene i millionbyen og distriktet Dnepropetrovsk, og han var en av de største bidragsyterne til presidentens parti. Pintsjuk har også visst å arrangere seg gjennom de skiftende politiske tidene i Ukraina. Han er svigersønn til datidens autokratiske president Leonid Kutsjma, og disse familiebåndene var til stor hjelp da stålindustrien i sin tid ble privatisert og Pintsjuk etter hvert kunne utvikle seg til Ukrainas nest rikeste mann. Timosjenko prøvde derimot å omgjøre denne tvilsomme privatiseringen, noe som drev Pintsjuk i armene til Janukovitsj. Men nå er det nok, også for Pintsjuk, som har gjort seg til talsmann for et sterkt sivilsamfunn. Stålmagnaten har offentlig erklært sin solidaritet med demonstrantene, og at han er blant personene som hjelper til å finansiere protestene og leiren på Uavhengighetsplassen. Til det beste for Ukrainas økonomi, ber Pintsjuk om en rask avklaring av situasjonen. Viktig støttespiller forsvinner Det tyngste slaget for president Janukovitsj er likevel bruddet med Rinat Ahmetov. Ahmetov er Ukrainas rikeste mann, med en anslått formue på 15 milliarder dollar. Han har, på ikke-kartlagt vis, slått seg opp i den viktige industribyen Donetsk, blant annet innen tungindustrien. Ahmetov rømte Ukraina i 2005 etter at han ble anklaget for mafiavirksomhet og drap, noe som aldri er blitt bevist. Ahmetov var sentral i å bygge opp Janukovitsj som politiker. Både president Janukovitsj og Ahmetov er fra Donetsk oblast (fylke), der førstnevnte fikk over 80 prosent av stemmene i 2010. Oligarken Ahmetov satt selv i det ukrainske parlamentet i to perioder, fra 2006-12, for det regjerende Regionpartiet. Han har vært en av de viktigste sponsorene for Janukovitsj og regjeringspartiet helt siden maktskiftet. Ahmetov kalles på folkemunne lederen for "klanen fra Donetsk", som er et viktig regionalt nettverk i økonomisk og politisk forstand. Fra dette nettverket stammer også den ukrainske presidenten. I forrige uke kom Ahmetov med klare advarsler til makthaverne i Kiev. I en mye sitert pressemelding fra oligarkens selskap SCM, lar Ahmetov det være klart at nok er nok med politisk kaos i hovedstaden. Med flere dødsfall som følge av protestene hadde man overskredet en grense, heter det, noe som ligner på opposisjonens argumentasjon og retorikk. Pressemeldingen advarer på det sterkeste mot en væpnet innsats mot demonstrantene, "som ikke vil kunne føre til noen løsning." "Næringslivet kan ikke b
Selv om Ahmetov ber begge parter om måtehold, krever han klart at myndighetene ikke bruker makt overfor demonstrantene. I Ukraina blir dette generelt tolket som om at oligarken har skiftet side. Han har i hvert fall trukket den ensidige støtten til president Janukovitsj. EU spiller ingen rolle Grunnene til det plutselige sidebyttet til flere av Ukrainas mektigste oligarker er varierte. Spørsmålet om en tilknytning til Russland eller til EU spiller knapt noen rolle i dette. For de fleste oligarkene er en tilknytning til Russland bedre på kort sikt, på grunn av eksisterende eksporter, men man innser at EU er en noe bedre opsjon på litt lengre sikt. Men dersom en Russland-tilknytning betyr opprør og streiker, da velger oligarkene heller en EU-tilknytning. Men det er en annen grense president Janukovitsj har krysset, som har skremt både oligarker og folk flest: Han har brukt våpen mot egen befolkning og han har vist vilje til å stramme inn på demokratiske rettigheter. For oligarkene betyr dette to faremomenter: Det ene er faren for utenlandske sanksjoner; det andre er faren for en for stor maktkonsentrasjon i presidentembetet. Faren for utenlandske sanksjoner er reell og sterk. I EU og USA er det åpne politiske diskusjoner om sanksjoner rettet mot enkeltpersoner, dersom volden vedvarer, og her er det ikke kun snakk om ledende politikere. Flere av de personene som har blitt nevnt er oligarker som finansierer Janukovitsj og Regionpartiet. Disse ville dermed få sine bankkontoer frosset, bli nektet visum og miste vestlige markeder. Men faren for en diktatorisk kurs i Ukraina oppleves som enda større. Eksempelet Russland har vist at en altfor sterk presidentmakt betyr at oligarkene dermed mister sin politiske makt, og noen kan til og med miste sine formuer og selskaper. Janukovitsj har hittil vært en svak president, men vinner han denne maktkampen, vil han kunne gå i Putins fotspor. Da er det bedre med en ny, svak president fra den heller splittede opposisjonen. Og at oligarkenes synspunkt fortsatt har stor innflytelse på ukrainsk politikk, har vist seg i de siste ukene. President Janukovitsj begynte plutselig å bevege seg i retning kompromiss med opposisjonen, voldsbruken mot demonstrantene synes å ha blitt redusert og parlamentet har omgjort flere omstridte lover det tidligere hadde tvunget gjennom. Men om dette er nok for opposisjonen og oligarkene, gjenstår å se. For så lenge det ikke blir noen politisk avklaring, fortsetter den ukrainske økonomien utfor stupet. Valutaen er nå på sitt laveste nivå noensinne. Statskassen er snart tom for ressurser mens de russiske kredittene er lagt på is. Og EU og USA nærmer seg stadig en utforming av sanksjoner mot Ukraina. Og senest ved sanksjoner fra Vesten vil oligarkene trolig trekke i nødbremsen og insistere at Janukovitsj gir fra seg makten. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.