See also: » 21.03.2014 - Med Krim tok Russland Ukrainas største gassfelt » 05.03.2014 - EU overtar det økonomiske ansvaret for Ukraina » 24.02.2014 - Konkurstruede Ukraina ber Vesten om 212 milliarder » 03.02.2014 - Ukraina: Oligarkene vender ryggen til Janukovitsj » 30.01.2014 - Ukraina uten ledelse; Russland trekker støtten » 21.11.2013 - Ukraina trekker seg fra planlagt EU-tilknytning » 12.09.2013 - EU, Russland i kald krig om handelspartnere » 08.05.2013 - Ukraina topper liste over billige reisemål

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Forhandler: Ukrainas president Viktor Janukovitsj (v) og EU-kommisjonær Štefan Füle (h)

© Rådet for Den Europeiske Union/Kureren

Kureren, 19. september 2013 - Slaget mellom EU og Russland om innflytelse over ekssovjetrepublikkene går videre. Og nå har Europas nest største land, Ukraina, gjort et viktig skritt i retning av å knytte seg tettere opp mot EU. Regjeringen i Kiev har godkjent en omfattende assosiasjonsavtale med EU.

Det var en enstemmig ukrainsk regjering som i går aksepterte vilkårene i avtalen som innebærer både frihandel og dypere politisk og økonomisk samarbeid med EU. Assosiasjonsavtalen utelukker i praksis at Ukraina kan binde seg opp mot den russiskdominerte Eurasiske union, noe Moskva har presset sterkt på for.

Det sentrale i avtalen er svært omfattende frihandelsvilkår mellom Ukraina og EU, men også på politisk plan skal den tidligere sovjetrepublikken trekkes dypere inn i EU-samarbeidet, ifølge kilder i Brussel. Dette er den første avtalen som omfatter politisk assosiasjon mellom EU og et østlig samarbeidsland. Avtalen beskrives som "enestående i omfang og detaljer" som partene forplikter seg til.

Da utkastet ble godkjent i går, uttalte Ukrainas statsminister Mikola Asarov i en pressemelding at assosiasjonsavtalen med EU var en beslutning av historisk betydning for landet.

Ifølge Asarov ville EU-avtalen lede Ukraina på en vei mot en sterk og sosialt orientert økonomi, og mot mer rettssikkerhet og høyere levestandard. "Vi ønsker alle ren luft og rent vann, trygg mat, god utdannelse for våre barn, oppdaterte helsetjenester, pålitelig juridisk representasjon, osv. Alt dette er ikke abstrakte saker, men normer og regler som allerede er på plass i EU, og som vi trenger i Ukraina," sa Asarov.

Asarov bemerket også at frihandelsavtalen med EU særlig ville gjøre Ukrainas næringsmiddelindustri mer attraktivt for utenlandske investorer. Regjeringen i Kiev håper nå at europeiske næringsmiddelprodusenter vil flytte produksjonen til Ukraina, der kostnadsnivået er lavt.

Den ukrainske statsministeren lovte videre at landet ville oppfylle alle kravene som trengs før den endelige signeringen av assosiasjonsavtalen. Allerede den 5. september vedtok det ukrainske parlamentet en rekke nye lover som er nødvendige for å signere avtalen, og flere er på vei.

Asarov innrømmet også at det finnes tre sentrale områder der EU fortsatt forventer "bestemt handling og konkrete fremskritt" på Ukrainas side. Dette var organiseringen av rettferdige valg, gjennomføringen av økonomiske reformer og at det måtte bli likhet for loven i landet.

Myndighetene i Ukraina og EU er enige om at avtalen skal skrives under på toppmøtet om EU-øst-sammarbeidet som skal avholdes i Vilnius i Litauen fra 28. til 29. november. Ifølge EU-kilder er det nettopp signeringen av en avtale med Ukraina som er hovedmålet for toppmøtet.

De andre østeuropeiske landene som deltar i EU-øst-sammarbeidet og vil være til stede under møtet i Vilnius er de tidligere sovjetrepublikkene Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Hviterussland og Moldova. Alle de seks landene rives mellom et fordypet samarbeid med EU eller med Russland, da de to frihandelsavtalene de kan velge mellom utelukker hverandre.

Russland med hardt press
Russand på sin side har sammen med Hviterussland begynt utviklingen av Den eurasiske union, som står i direkte konkurranse med EU. Vilkårene for å bli med i den russiskdominerte frihandelsblokken utelukker nemlig en assosiasjonsavtale med EU, da de blant annet forutsetter høyere tollsatser på EU-produkter.

Kreml har i de siste årene utøvd et sterkt press på de seks tidligere sovjetrepublikkene om å velge en handelstilknytning til Russland fremfor videre EU-samarbeid. Ifølge EU-kommisjonær Štefan Füle, som har ansvaret for utvidelsen av EU, bruker russerne ufine metoder i presset på sine tidligere satellittstater.

Det dreier seg om å misbruke eksisterende konflikter, true med straffetoller, blande militære garantier inn i forhandlingene og misbruke prisfastsettelsen på russiske gassleveranser, ifølge Füle.

Ukraina, som etter flere århundrer ble fri fra Moskva-styret i 1991, har vært særlig utsatt for press. Kreml skal ha spilt på den store russiske minoriteten i Ukraina, samt lagt frem forslag om subsidierte energipriser, som regjeringen i Kiev er svært avhengig av. Ukraina må trolig også frykte straffetoller ved utførselen av for eksempel landbruksprodukter til Russland, slik Kreml tidligere har utsatt både Georgia og Moldova for.

Men det ser nå ut til at myndighetene i Kiev likevel har truffet sitt veivalg. Og det ser ut til å bli Brussel i stedet for Moskva.

Les mer om konkurransen mellom EU og Russland i Øst-Europa i denne artikkelen: "EU, Russland i kald krig om handelspartnere".

Av redaksjonen

© Kureren