"Fascist eller nasjonalist?" Svoboda-leder Oleh Tjahnybok taler på Uavhengighetsplassen i Kiev © Svoboda/Kureren"Fascisten" Tjahnybok, Ukrainas mørke rytter
"Fascistene fra Oleh Tjahnyboks parti Svoboda" har tatt over kontrollen på Uavhengighetsplassen i Kiev, beretter mediet Russlands stemme, som for øvrig har utviklet seg til en ren propagandakanal for Kreml. Mediet beklager at Vesten "applauderer fascistiske voldsforbrytere og jødehatere i Ukraina."
Siden 1999 har Svoboda hatt sin egen paramilitære gruppe, Ukrainas patrioter, som fortsatt bruker partiets gamle, nynazistiske logo. Ukrainas patrioter samler voldsberedte menn, blant dem voldelige fotballsupportere, som marsjerer i gatene for å vise sin styrke. Nazisymbolikk tas jevnlig i bruk. Svoboda brøt offisielt med denne paramilitære gruppen i 2007, men partiledere fortsetter å delta i gruppens arrangementer. Partiets politiske hovedbudskap har hele tiden vært ukrainsk nasjonalisme, med en sterk brodd mot Russland og kommunistene. Særlig i de første årene var det stuerent med åpent nazistiske ytringer i partiet, blant annet med støtte til Hitlers "frigjøring" av Ukraina, uttalt jødehat og rasistiske utsagn. Medlemskap var forbeholdt etniske ukrainere og lukket for ateister og tidligere kommunister. I disse første årene var partiet derfor et samlingspunkt for ekstremister, som også vakte stor motstand blant ukrainere flest. Ved valgene på 1990-tallet kom partiet derfor ikke engang opp på ett prosents oppslutning. Mer moderate krefter Oleh Tjahnybok tok over partiledelsen i 2004, og han satt straks i gang tøffe tiltak for å endre Svobodas program og omdømme. Partilogoen ble skiftet ut, partiet tok formelt avstand fra sin paramilitære gruppe, og ikke minst ble de mest fremtredende nynazistiske miljøene ekskludert fra Svoboda. Partiprogrammet ble sakte endret, men har til nå beholdt sin ultranasjonalistiske plattform. Brodden er fortsatt først og fremst mot Russland og den store russiske minoriteten i Ukraina, blant annet med krav om at ukrain
Den mest åpne fascismen har dermed forsvunnet fra partiprogrammet og, til en stor del, fra partiledelsens retorikk. Men selv Tjahnybok har skjelt ut "den moskvastyrte jødiske mafiaen" i parlamentet i Kiev, og blant Svobodas militante tilhengerskare er nynazistisk symbolikk fortsatt i bruk. Likevel har Tjahnybok klart å bygge opp partiet til en svært stor maktfaktor i Ukraina. Og fra og med 2009 har Svoboda fått tosifrede prosentdeler ved alle valg i Vest-Ukraina. Ved parlamentsvalget i 2012 fikk partiet over 10 prosent av stemmene på nasjonalt nivå, med opp til 50 prosents oppslutning i vestukrainske byer som Lviv. Men mens Svoboda dermed anså seg som "stuerent", ble partiet internasjonalt fortsatt ansett som høyreekstremt. Så sent som i desember 2012 advarte EU-parlamentet sterkt mot "den økende oppslutningen for nasjonalismen i Ukraina, som kommer til uttrykk i støtten til partiet Svoboda." Videre minte parlamentet om at "rasistiske, antisemittiske og fremmedfiendtlige holdninger står i motsetning til EUs grunnleggende verdier og prinsipper, og appellerer derfor til de demokratiske partiene i det ukrainske parlamentet om ikke å forene seg med, støtte eller inngå koalisjoner med dette partiet." Men fa protestbølgen i Ukraina satt i gang i november i fjor, etter at president Janukovitsj overraskende kunngjorde at Ukraina ikke ville underskrive en ferdigforhandlet assosiasjonsavtale med EU, skjedde nettopp det EU-parlamentet hadde advart mot ett år tidligere. Opprøret ble kun mulig gjennom at Ukrainas tre største opposisjonspartier slo seg sammen i en felles front, og dermed deltar Svobo
Hva vil Svoboda bruke makten til? Mens Julia Timosjenkos Fedrelandsparti fortsetter å være Ukrainas største opposisjonsparti, seiler eksbokseren Vitali Klitsjko fra det mindre partiet UDAR opp som opposisjonens hovedkandidat til presidentembetet ved neste valg. Men Svoboda og partileder Tjahnybok fortsetter å være jokeren i dette trekløveret. Tjahnybok har mer eller mindre kontroll over "ultraene" som står på barrikadene i Kiev og i alle landets provinser. Svoboda kontrollerer i praksis flere provinser. Og de to andre opposisjonspartiene trenger støtten fra Tjahnybok for å opprettholde presset mot regjeringen, men også for å trappe ned konfrontasjonen når dette anses som nødvendig. Men vil Tjahnybok trekke "troppene sine" tilbake uten videre? Vil Svoboda overlate kontrollen over de provinsene der de har makten når de andre opposisjonslederne ber om dette, eller vil Tjahnybok bruke sin posisjon til å presse UDAR og Fedrelandspartiet? Og har Tjahnybok i det hele tatt kontroll nok over "ultraene" til å få dem til å trekke seg tilbake? Dette er spørsmål ingen i dag har svar på. Det er likevel klart at Tjahnybok og Svoboda søker makt, og at partiet er i ferd med å få makt. Og selv om ledelsen i ultranasjonalistiske Svoboda kanskje har fjernet seg fra sin nynazistiske fortid, har de fortsatt mange politiske krav som vil bli vanskelig å svelge for både EU og de mer moderate opposisjonspartiene. Og for den store russiske minoriteten i Ukraina. Det er derfor ikke sikkert at Ukraina blir et mer progressivt og medgjørlig land dersom opposisjonen vinner et mulig nyvalg, og dersom Svoboda blir en del av landets neste regjering. Av redaksjonen © Kureren |
Tweet | Utskriftsversjon |
På forsiden nå
Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.