 Også i Lviv i Vest-Ukraina har det vært store protester, men disse har vært fredelige © i_am_sonicsonia/Flickr/KurerenVestukrainske myndigheter blåser til opprør mot Kiev
Storbyen Lviv, en gang hovedstad i den habsburgiske provinsen Galitsia, har en stolt historie som arnested for både polsk og ukrainsk nasjonalisme. Og byen med en vakker og gjennomført sentraleuropeisk arkitektur står på Unescos verdensarvliste på grunn av sitt særpreg.
En av hovedtalerne på Uavhengighetsplassen i Kiev på onsdag var Peter Kolody, Svoboda-representant fra provinsrådet i Lviv. Kolody kunne annonsere at demonstrantene i Kiev hadde full støtte fra provinsen Lviv. Han forklarte videre at provinsrådet støttet opposisjonens plan om å etablere et Folkeråd, som "i samsvar med grunnloven" skal bygge opp et parallelt maktapparat i Ukraina for "å forsvare demokratiet, grunnloven og det parlamentariske systemet." Kolody støttet også utsagnet om at president Janukovitsj og regjeringen hans nå utgjorde et "diktatorisk" styre som handlet i strid med grunnloven, og forlangte at presidenten måtte gi fra seg makten. Han forlangte videre at makten over politiet og sikkerhetsstyrkene nå måtte overlates lokale myndigheter i provinsene. Det forble uklart om Kolody snakket på vegne av seg selv eller provinsmyndighetene i Lviv. Like stor oppstand sørget Oleg Salo for. Salo, en tidligere politisjef, ble i oktober i fjor utnevt til leder for provinsmyndighetene i Lviv av president Janukovitsj. Men lojaliteten til Janukovitsj er nå helt klart brutt. Salo demonstrerte krystallklart sin motstand mot regimet i Kiev i dag. Den 22. januar feires "den andre nasjonaldagen" i Ukraina, Enhetsdagen til minne om at Vest- og Øst-Ukraina den 22. januar 1919 underskrev en avtale som forente de to uavhengige enhetene til ett land. Dagen markerer enheten mellom de to landsdelene, som kulturelt sett er svært forskjellige og typisk støtter hver sin politiske fløy. Men Salo nektet i dag å gjennomføre de planlagte feiringene i operahuset i Lviv, som han syntes ble smakløst etter at minst tre demontranter var blitt skutt og drept av sikkerhetsstyrker i Kiev samme dag. "Som ukrainsk borger vil jeg uttrykke min sorg overfor familie og venner til dem som har dødd i Kiev. I forbindelsene med disse tragiske hend
"Jeg understreker at jeg er for Ukrainas enhet og for fred," la provinslederen til, for sikkerhets skyld. Et splittet land For utspillet Salo er ikke det eneste som sår tvil om Ukrainas fremtidige enhet. Det hersker ingen tvil om at landet er splittet i én landsdel som er for politikken til Janukovitsj og sterkt ønsker seg å utdype båndene til Russland, mens en annen kun ønsker å se vestover og har et hatsk forhold til den tidligere kolonimakten Russland. Dette skillet gir seg klare utslag i alle nasjonale valg i Ukraina. Mens Lviv og resten av det ellers svært landlige Vest-Ukraina nesten utelukkende er pro-vestlig, gjelder dette også et stort flertall av befolkningen i Sentral-Ukraina, som inkluderer hovedstaden Kiev. Det svært industrialiserte Øst-Ukraina, med de overveiende russisktalende millionbyene Kharkov, Dnepropetrovsk og Donetsk, støtter kursen til president Janukovitsj. Også Sør-Ukraina, det vil si hele Svartehavskysten, og særlig Krimhalvøya, er overveiende for en pro-russisk kurs. Bekymringene over at Ukraina kan være på vei mot et todelt land - eller som opposisjonsleder Vitali Klitsjko advarer mot, være på vei mot en borgerkrig - er derfor ikke helt på avveie. Og når provinsmyndighetene i deler av Vest-Ukraina nærmest trekker sin lojalitet overfor makthaverne i Kiev, kan det være fare på ferde. Men demonstrasjonene i Ukraina dreier seg ikke om en todeling av landet eller en konfrontasjon mellom øst og vest. I hvert fall ikke enda. Oppdatering, 23. januar: I dag, torsdag, stormet flere tusen demonstranter provinsadmninistrasjonen i Lviv og trengte seg inn på kontoret til guvernør Oleg Salo. Salo ble presset til å underskrive på sin egen avskjedserklæring. Han overlot makten i regionen Lviv til en representant for partiet Svoboda. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.