See also: » 11.03.2014 - Makthaverne på Krim erklærer seg uavhengige » 06.03.2014 - Putins nye doktrine skaper frykt i 13 land » 04.03.2014 - "Ikke aktuelt med norske tiltak mot Russland" » 03.03.2014 - Norsk politikk samles om å fordømme Russland » 01.03.2014 - Russisk invasjon i Ukraina er i full gang » 28.02.2014 - Russlands parlament forbereder Krim-anneksjon » 20.11.2013 - Kirgisistan avviser salg av gasselskap til Russland » 24.10.2013 - Moldova: Slagmarken mellom Russland og EU

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kureren, 23. september 2013 - Nesten halvparten av russerne er positive til forskjellige typer autoritære styresett, viser en ny undersøkelse som kartlegger folks tilknytning til ulike typer politiske og økonomiske systemer. Den største gruppen russere betegner seg imidlertid som "sosialdemokrater".

Det er instituttet Levada Center som i dag presenterer en ny undersøkelse som kartlegger "russernes politiske holdninger" på et generelt, ikke partipolitisk, nivå. Undersøkelsen er representativ, bygger på intervjuer med 1600 personer og er blitt foretatt over hele Russland.

Folk ble forelagt seks alternativer, alle med ytterligere utdypninger. De aktuelle politiske grunnholdningene i Russland var kommunisme, sosialdemokrati, jordbrukssamfunn, nasjonalpatriotisme, liberale økonomiske verdier eller "en hard hånd".

Mest russere, hele 34 prosent, bekjente seg til "sosialistiske og sosialdemokratiske verdier, der staten må gi befolkningen sosial trygghet innenfor rammen av en markedsøkonomi med privat eierskap til produksjonsmidlene." Denne fortolkningen av sosialdemokratiet blir i stor grad ansett som dagens rådende system under president Vladimir Putin.

Derimot er det svært få russere som slutter opp om det Levada Center definerer som liberale verdier. Kun 9 prosent av russerne er "for å styrke det private eierskapet og utviklingen av en markedsøkonomi." Disse synspunktene knyttes i Russland ofte til oligarkene, mens de samme politiske bevegelsene i Vesten ofte betegnes som Russlands "demokratiske" opposisjon.

Men det mest oppsiktsvekkende er kanskje at strømninger som er mer autoritære enn Putin fortsatt har et svært stort tilløp blant russere flest. Det er for eksempel 17 prosent av russerne som ønsker seg "en sterk leder" og "at all makt i landet burde samles i hendene til en sterk, politisk leder." Dette er dermed den nest største grupperingen blant velgerne i Russland.

Støtten til kommunismen er nesten like stor. Det er totalt 16 prosent som støtter utsagnet om at det er "spesielt nødvendig å rette seg etter klasseinteressene og ha statlig eierskap av produksjonsmidlene og offentlig fordeling av sosiale goder." Ifølge målingene fra Levada Center er det en relativt jevn oppslutning om kommunismen i Russland, som har ligget på mellom 16 og 18 prosent siden målingene startet i 2005.

I tillegg er det 9 prosent av russerne som støtter tankegodset til de autoritære nasjonalpatriotiske partiene i landet, viser målingen. Ifølge dem bør staten "i første rekke ta hensyn til de nasjonale interessene til det russiske folket som helhet."

Dermed er det totalt 42 prosent av russerne som ønsker seg et mer autoritært styresett enn dagens system.

Dette er imidlertid en nedgang fra tidligere år. I 2005-målingen til Levada Center var det hele 53 prosent av russerne som bekjente seg til disse tre retningene, og hele 22 prosent som ønsket seg en "sterk leder".

Et annet sundt tegn for demokratiet i Russland er også at antallet tvilere har økt kraftig i løpet av de siste åtte årene. Det er nå 22 prosent av russerne som ikke føler seg hjemme i noe av beskrivelsene instituttet ga dem og søker andre politiske alternativer.

Av redaksjonen

© Kureren