 Nei til sanksjoner: Anniken Huitfeldt (Ap) er lederen i Stortingets utenriks- og forsvarskomité © Arbeiderpartiet/Kureren"Ikke aktuelt med norske tiltak mot Russland"
Norge, som del av EFTA, er i ferd med å fremforhandle en frihandelsavtale med den Moskva-dirigerte "Tollunionen" - bestående av Russland, Hviterussland og Kasakhstan - som er den samme unionen Russland har prøvd å presse Ukraina inn i. Kureren har tidligere påpekt at disse forhandlingene nå kunne vært et pressmiddel mot Russland.
Det synes å være bred enighet om dette synspunktet på Stortinget. Ingen av partiene, som Kureren har bedt om kommentar fra, ga i dag støtte til ensidige tiltak som å legge EFTA-forhandlingene om en frihandelsavtale med den russiskstyrte Tollunionen på is. Jenny Følling sitter i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget for Senterpartiet, som vara for sykemeldte Liv Signe Navarsete. Også Følling påpeker overfor Kureren at opposisjonen i grove trekk er enig i regjeringens håndtering av situasjonen. "Vi mener det er viktig i denne svært alvorlige og dramatiske situasjonen å ikke presentere forhastede forslag eller vurderinger. Vi er i god dialog med regjeringen om situasjonen, og har tiltro til at de følger opp på vegne av Norge i ulike fora på en god måte," påpeker Følling. USA leder an i sanksjonstankesmia I motsetning til Norge er det særlig amerikanerne som nå leder an i arbeidet med å definere øyeblikkelige og mulige fremtidige sanksjoner og straffetiltak mot Russland. EU er engasjert i den samme prosessen, men med en mer forsiktig ordbruk og med mer fokus på mulige fremtidige tiltak enn på øyeblikkelige reaksjoner. Det eneste man er helt samstemt om på begge sider av Atlanteren, er at det ikke kommer på tale med en direkte innsats av NATO-styrker for å hjelpe Ukraina. Men i USA løper diskusjonen høylydt om hvordan NATO likevel kan hjelpe regjeringen i Kiev militært i tilfelle dette utvikler seg til en væpnet konflikt; som inkluderer alt fra militære rådgivere, til våpensystemer og overvåkningssystemer. Det ses på som en selvfølge at man vil gi Ukraina slik hjelp dersom landet trenger det. Men det er de mulige økonomiske sanksjonene som nå er i ferd med å utarbeides i Washington, Brussel, London og Warszawa. Sommerens G8-møte i russiske Sotsji er allerede avlyst, etter påtrykk fra USA, og det trues åpenlyst med å fjerne Russland fra G8, som i så fall reduseres ti
De viktigste tiltakene synes likevel å bli svartelisting av ledende russiske politikere og oligarker, noe som vil inkludere visumnekt til Vesten, der disse har sine formuer og boliger, og i verste fall frysing av formuene deres. I Washington sammenstilles det allerede lister som vil gjøre mest mulig politisk og økonomisk skade i Moskva. USAs utenriksminister John Kerry er blitt gitt i oppdrag å prøve å overtale de noe mer skeptiske europeerne til å bli med å true om tøffe økonomiske sanksjoner, som kan gi en raskt effekt på den russiske økonomien og slik økt intern motstand mot president Vladimir Putin. Som det fremheves i USA, vil sanksjonene kun få en slik effekt dersom Europa leder an, da russerne har investert svært mye i EU-landene enn i USA. I Brussel ønsker man imidlertid å fokusere på mindre steg av gangen, og på linje med Norge se om man kan få russerne inn på et forhandlingsspor for å unngå en enda farligere situasjon. Det er særlig OSSE-sporet det satses på. Forbundskansler Angela Merkel, som for øvrig snakker flytende russisk, har klart å formidle til Putin at dersom han aksepterer at OSSE kobles inn, kan han unngå EU-sanksjoner. Putin har ikke takket nei til denne mulige utveien av krisen. Ifølge tysk UD, har russerne nå en frist til torsdag for å vise tegn til deeskalering, ellers vil EU sette i verk de første sanksjonene, som for øvrig vil være å legge forhandlingene om visumfrihet for russere på is. Et "tegn til deeskalering" kan være et russisk ja til å slippe til OSSE, som for eksempel kan sende observatører til Krim og andre deler av Ukraina for å studere situasjonen for menneskerettene og den russiske minoriteten. Men også EU vil gå inn på mye tøffere tiltak, slik de nå skisseres i Washington, dersom det kommer til faktisk russisk krigføring i Ukraina. Artikkelen ble oppdatert 5. mars 2014 Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.