See also: » 18.10.2013 - "USA er i ferd med å utvikle nye atomvåpen" » 18.10.2013 - Saudi-Arabia valgt til Sikkerhetsrådet: Takker nei » 11.10.2013 - Fredsprisen til kampen mot kjemiske våpen » 05.10.2013 - Norsk våpeneksport øker kraftig » 25.09.2013 - Irans president skuffer i FN-tale » 27.08.2013 - Syria: Krigsforberedelsene er i full gang » 27.08.2013 - Leder: Erfaringen fra Libya viser at Syria-aksjon må til » 02.07.2013 - Snowdens asylsøknad avvist av Norge, flere land

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kureren, 19. juni 2013 - I en tale foran Brandenburger Tor i Berlin, uttrykte USAs president Barack Obama ønske om at USA og Russland reduserer atomvåpenarsenalene sine drastisk, til maksimum 1000 stridshoder hver. Talen, rettet til et europeisk publikum, hadde ellers få høydepunkt.

Det var på forhånd knyttet store forventninger til president Obamas tale foran det kjente tyske landemerket, som historisk sett har visst seg å tiltrekke amerikanske statsledere og fremmet deres retoriske evner. Omlag 50 år etter John F. Kennedys historiske Berlin-tale, lå lista derfor svært høyt for den vanligvis taleføre Obama.

Men talen var stort sett uten større retoriske høydepunkt og vil på ingen måte gå inn i historien på linje med Kennedys ("Ich bin ein Berliner") og Ronald Reagans ("Tear down this wall!") store taler. Obama, som kommer i fredstid og der det er få grunnleggende problemer som bekymrer den i økende grad amerikaskeptiske tyske befolkningen, fokuserte i talen sin på "fellesverdiene" som forbinder USA og Europa.

Høydepunktet i presidentens tale var da han annonserte at USA har endret sine strategiske planer for utplassering av atomvåpen. Ifølge Obama, har USA og Russland nå oppfylt kravene fra START-avtalene og rustet ned til 1.700 kjernefysiske stridshoder hver.

Obama oppfordret russerne til å bli med og fjerne enda en tredel av de to supermaktenes atomvåpenarsenal og ruste ned til 1.000 stridshoder hver. Dersom man kan oppnå en slik enighet og gjennomføre nedrustningen, antydet president Obama at USA ville være villig til å gå enda videre og fjerne enda flere kjernefysiske våpen.

President Obama sa også at han ønsker robuste gjensidige reduksjoner i antallet kortrekkende kjernefysiske våpen stasjonert i Europa. Disse våpnene er i dag ikke omfattet av noen nedrustningsavtale.

Oppfordringen til en videre kjernefysisk nedrustning har generelt blitt godt mottatt. Også det norske utenriksdepartementet meldte seg i dag på med ros for utspillet. "Vi hilser velkommen at president Obama i samarbeid med NATO-allierte vil skjære ned på antallet kortrekkende kjernevåpen i Europa. Norge har sammen med Polen og andre allierte satt dette temaet på dagsordenen i alliansen, og vi står klare til å samarbeide med USA om å følge opp dette spørsmålet," sier utenriksminister Espen Barth Eide i en uttalelse.

Men Obamas bekjennelse til en fortgang i atomnedrustningen har også blitt møtt med spott. Kritiske kommentatorer, særlig i den tyske pressen, minner i dag om at Obamas nedrustningsforslag heller vitner om at presidenten har mistet håpet og troen i utenrikspolitikken. Kritikerne minner om Obamas tale i Berlin for over fire år siden, under valgkampen, da presidentkandidaten talte om en verden helt fri for atomvåpen og hadde langt mer ambisiøse mål for nedrustningen.

Men samtidig er Obama nå i en bedre situasjon til å oppnå reell nedrustning i samspill med Russland. Obama har hatt personlige møter med Russlands president Vladimir Putin under G8-toppmøtet i Nord-Irland både i går og i dag. Det antas at forslaget om ytterligere kjernefysisk nedrustning har blitt tatt opp mellom Obama og Putin. Russiske medier bekrefter at de to statslederne prøvde å fokusere på "en positiv agenda" mellom USA og Russland for å bedre forholdet mellom de to lederne.

Mange fremhever i dag at Obamas ønske om en omfattende nedrustning, noe som var utslagsgivende for at han fikk Nobels fredspris allerede i 2009, er ærlig ment og blant hans viktigste utenrikspolitiske mål. Utnevnelsen av Chuck Hagel til forsvarsminister i februar i år understreker dette. Hagel er et sentralt medlem i organisasjonen Global Zero, som kjemper for en 80 prosents reduksjon av amerikanske og russiske atomvåpen innen 2022 og en atomvåpenfri verden innen 2030.

Av redaksjonen

© Kureren