Kureren - Bolivia går til sak mot Chile over 130 år gammel krig

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no:
Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no:
Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Chiles president Sebastián Piñera (v) og Bolivias president Evo Morales (h)

Politikk - Bolivia | Chile

Bolivia går til sak mot Chile over 130 år gammel krig

De skraverte områdene ble vunnet av Chile under Stillehavskrigen, fra Bolivia (blått-grønt) og fra Peru (blått-beige)
© Ummowoa/GNU/Kureren
Kureren, 24. april 2013 - For 130 år siden mistet Bolivia Stillehavskysten sin etter en krig mot Chile, og dette er på ingen måte glemt. I dag presenterte Bolivia et rettskrav om å få tilbakeført området i Den internasjonale domstolen i Den Haag.

Under Stillehavskrigen mellom 1879 og 1883 var Bolivia totalt underlegent mot den chilenske hæren. Regjeringen i La Paz måtte kapitulere og overgi et større territorium til Chile. Det innbefattet hele den 400 kilometer lange kystlinjen til Bolivia samt 120.000 kvadratkilometer av for det meste ørkenlandskap. Dermed tapte Bolivia sin tilgang til Stillehavet.

Selv om Bolivia måtte gå med på det territorielle tapet i fredstraktaten i 1904, har landet hele tiden krevd å få tilbakeført kysttilgangen sin fra Chile, uten hell. I dag prøver den bolivianske regjeringen en ny vinkling. Den presenterer et formelt krav på sitt tapte landområde ved Den internasjonale domstolen i Den Haag.

Chile viser derimot til fredstraktaten som ble signert av begge land i 1904, og mener at dette er et rettsgyldig dokument som totalt avfeier det bolivianske kravet. Den chilenske regjeringen har annonsert at den vil forsvare seg med kun ett argument i Den Haag, at saken må avvises som fullstendig grunnløs, både historisk og juridisk.

Men for Bolivia er saken av vital betydning, hevdes det, og alle mediene i lander skriver om rettskravet og betegner dette som en "historisk" dag. Ifølge den bolivianske avisen 'La Razón', stoler Bolivias president Evo Morales på at det bolivianske folket "med deres styrke vil overbevise verden om vår rett til en adgang til havet."

Den bolivianske presidenten har ikke tenkt å spare på noen ressurser for å vinne rettsprosessen mot Chile, og han har personlig vært med å ansette nasjonale og internasjonale jurister for å forsvare Bolivias sak.

Det var da også et stort oppbud av bolivianske politikere som var samlet i Den Haag i dag for å overlevere klagen. Den bolivianske utenriksministeren David Choquehuanca var blant annet i følge med forsvarsminister Ruben Saavedra og lederen av Det bolivianske direktoratet for maritime krav, Juan Lanchipa. I tillegg møtte landets ekspresident Eduardo Rodriguez opp, som er blitt utnevnt til ekstraordinær ambassadør til denne saken.

Utenriksminister Choquehuanca overleverte formet klagemålet til retten i Den Haag. Etter overrekkelsen forklarte ministeren at han hadde "et historisk mandat" og at søksmålet var kommet i stand etter "å ha uttømt alle former for dialog" med Chile.

Bolivia har ikke hatt direkte diplomatiske forbindelser med nabolandet Chile siden 1964 på grunn av striden om den tapte kystlinjen, med unntak av perioden 1975-78. Da oppnådde Chiles diktator Augusto Pinochet og Bolivias militærleder Hugo Banzer nesten en avtale som ville gitt Bolivia en svært smal tilgang til Stillehavet.

Av redaksjonen

Utskriftsversjon

På forsiden nå

Cuba
"Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer"

Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba.

Les mer

Libanon
Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne

Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang.

Les mer

Innenriks | Verden
Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land

Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original.

Les mer

Spania
Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga

Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer.

Les mer

Sør-Korea
Sør-Korea lokker med ville matopplevelser

Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien.

Les mer

Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.

Tips og andre henvendelser: post@kureren.no