See also: » 11.03.2014 - Makthaverne på Krim erklærer seg uavhengige » 06.03.2014 - Putins nye doktrine skaper frykt i 13 land » 04.03.2014 - "Ikke aktuelt med norske tiltak mot Russland" » 03.03.2014 - Norsk politikk samles om å fordømme Russland » 01.03.2014 - Russisk invasjon i Ukraina er i full gang » 28.02.2014 - Russlands parlament forbereder Krim-anneksjon » 20.11.2013 - Kirgisistan avviser salg av gasselskap til Russland » 24.10.2013 - Moldova: Slagmarken mellom Russland og EU

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Amnesty-aktivister i Moskva tidligere denne måneden

© Amnesty International Russland/Kureren

Kureren, 24. april 2013 - I en omfattende rapport dokumenterer Amnesty i dag hvordan det russiske regimet i økende grad slår ned på opposisjonelle etter at Vladimir Putin kom tilbake til makten for ett år siden. Nå rår frykten igjen i Russland.

Putin, som åpenbart har bitt seg merke i hvordan små protester i de arabiske landene kunne komme ut av kontroll, har i det siste året strammet inn grepet. De russiske protestene i forbindelse med presidentvalget kom åpenbart overraskende på Kreml, som nå slår hardt ned på all form for utenomparlamentarisk opposisjon og grupper fra det sivile samfunnet.

"Strupegrepet på den politiske opposisjonen har gradvis blitt strammet gjennom hele Putins regjeringsperiode med nye lover som trådte i kraft fra 2012," sier Amnesty i en uttalelse til rapporten i dag. "Selv om det etter grunnloven er fri forsamlingsrett i Russland, åpner nye og vagt formulerte føderale lover for at myndighetene kan gripe inn og stoppe demonstrasjoner på tilfeldig grunnlag."

"Det er åpenbart at disse lovene har til hensikt å begrense sivilsamfunnet og gjøre det så vanskelig som mulig å rette et kritisk søkelys på myndighetenes maktbruk og kjempe for rettighetene til utsatte grupper," sier Patricia Kaatee, rådgiver i Amnesty i Norge.

I forbindelse med lovendringene har den maksimale bøtesatsen for demonstranter blitt skarpt hevet fra ca 1000 til 58.000 kroner. I Russland ligger den gjennomsnittlige månedslønnen på omtrent 3000 kroner.

I tillegg kan man i grovere tilfeller av sivil ulydighet bli straffet med tvangsarbeid i forbindelse med det som blir sett på som grovere brudd på disse bestemmelsene, slik tilfellet ble for aktivistene i Pussy Riot. Slike dommer var tidligere reservert for rene kriminelle handlinger som ran eller vold, ifølge Amnestys rapport.

"Putin skaper et klima av mistenkeliggjøring av enhver kritisk røst, og gjør rommet for offentlig ytring minimalt når bare stemmer som tilslutter seg Putins regime slipper til," fortsetter Kaatee.

Organisasjonslivet truet
Det er ikke bare lokale aktivister som føler regimets tunge hånd. I slutten av mars ble Moskva-kontorene til de to globale menneskerettsgruppene Amnesty Internationals og Human Rights Watch inspisert.

Internasjonale humanitære organisasjoner blir i økende grad satt under press og identifisert som "utenlandske agenter" i møte med sikkerhetsmyndighetene. Representanter for utenlandske organisasjoner plikter faktisk å identifisere seg som "agenter" i dagens Russland.

Den såkalte "Anti Magnitsky"-loven gir det russiske justisdepartementet uhindret makt til både å stoppe aktivitetene til utenlandske organisasjoner som driver med "politiske aktiviteter," samt fryse midlene til organisasjoner som blir delfinansiert fra USA.

Den pågående rettssaken mot valgobservatørgruppen Golos, som blant annet har påpekt valgfusk, er den første saken mot en organisasjon som nekter å følge påbudet om at russiske organisasjoner som mottar utenlandske midler må registrere seg som utenlandske agenter. Golos skal ha mottatt økonomisk støtte fra blant annet USAID og risikerer ifølge medierapporter opptil 98.000 kroner i bot.

"Putin er skremt av protester som oppstod i forbindelse med gjeninnsettelsen i mai i fjor. Han er vant til å styre uten motstand. Han ser mot Midtøsten og Nord-Afrika, der sterke diktaturer har blitt veltet av det som startet som mindre demokratibevegelser," påpeker Kaatee.

Av redaksjonen

© Kureren