 Luksusleiligheter på Costa del Sol i Spania © Best! in Spain/Kureren
Tyskerne har minst formue i euroland, kypriotene nest mest
 | Sparebank i Berlin: Tyskerne foretrekker å ha sparepengene i banken | | © Scoobay/Flickr/Kureren |
Kureren, 9. april 2013 - Den omfattende husholdningsstudien fra Den europeiske sentralbanken skulle ha vært offentliggjort for lenge siden, men var trolig for politisk betent under krisen på Kypros: Den viser at formuen til en kypriot er fem ganger større enn til en tysker.
Sentralbanken la i dag frem en omfattende studie, på 109 sider, med statistikk fra husholdningene i eurolandene. Studien, som er gjort over flere år i samarbeid med de enkelte lands sentralbanker, dokumenterer overraskende store forskjeller i privatøkonomien til husholdninger over hele Europa. Og den snur tilsynelatende opp ned på forestillingene om hvem som er rik og hvem som er fattig.
Blant de mest overraskende funnene er at Tyskland er det eurolandet der innbyggerne har desidert minst nettoformue, det vil si husholdningens eiendeler minus gjelden. Den gjennomsnittelige tyske husholdningen har en nettoformue på kun 51.000 euro (385.000 kroner). Det eneste sammenlignbare landet er Slovakia, der nettoinntekten er på 61.000 euro (460.000 kr).
I den andre delen av skalaen er luxemburgerske husholdninger med 399.000 euro (3 millioner kr) i nettoformue. Og på andreplass kommer Kypros, der innbyggerne har en nettoformue på 267.000 euro (2 millioner kr). Også husholdningene i kriselandene Spania og Italia har vesentlig større nettoformuer enn gjennomsnittet i eurolandene, mens kun portugiserne ligger markant under snittet.
Tallene er som skapt for å vekke mishag i både de landene som er nettebetalere i eurokrisen, da særlig Tyskland, Finland, Slovakia og Nederland, som alle ligger under det europeiske gjennomsnittet, samt i kriselandene Kypros og Spania, som igjen frykter å bli hengt ut.
Men de tre første plasseringene i Sentralbankens ranking, Luxemburg, Kypros og Malta, beskriver ikke nødvendigvis rikdommen til den jevne borger i landet. Mye av den høye nettoformuen i statistikken skyldes utenlandske statsborgere med opphold i landet, særlig på Kypros og Malta, med svært høye bankinnskudd.
Nyheten om den høye gjennomsnittsformuen til bofaste på Kypros vil likevel bidra til å legitimere det svært kontroversielle skrittet det var å konfiskere deler av bankinnskuddene på øya. Stemningen i Tyskland er svært negativ til stadig flere EU-finansierte krisepakker, til dels på bekostning av tyske skattebetalere. Studien vil kunne brukes til å hevde at det bare er riktig at de formuende søreuropeerne betaler selv for å komme ut av krisen.
Misvisende tall
Men studien har flere svakheter. En av de viktigste er at dataene er samlet inn over flere år, 2008-12, og forkjellige år i de forskjellige landene. Dataene fra Spania, for eksempel, er fra 2008, altså før eiendomsboblen sprakk, markedsprisen på spanske boliger begynte å synke raskt og spanske husholdninger måtte begynne å ta opp mer gjeld.
Studien fra Den europeiske sentralbanken sier at spanske husholdninger har en nettoformue på 183.000 euro (1,37 millioner kr). Men dette er altså svært foreldede tall, som med all sannsynlighet har sunket drastisk. Det samme gjelder for Hellas, der dataene er fra 2009.
En videre stor svakhet ved studien er at den ser på husholdninger og ikke personer. Og det er store forskjeller på størrelsen på husstandene i Europa, med de tyske og finske husstandene som de minste. Nesten 40 prosent av tyske og finske husstander består av kun én person, mens rundt 65 prosent av husstandene i Spania, Portugal og Hellas består av 2 til 4 personer.
Tall fra de enkelte landene, som beskriver formuen på person- og ikke husholdningsnivå, viser da også at det vesentlig mindre forskjeller. Og en studie fremlagt av tyske Bundesbank i mars viser at nettoformuen til en vesttysker er større enn den til en spanjol eller greker. Men når Øst-Tyskland tas med, trekkes det tyske gjennomsnittet kraftig ned.
Men studie viser også effekten av en større kulturforskjell i Europa, der tyskerne peker seg ut. Og det er at tyskerne er det folket i eurosonen som heller putter pengene sine i banken enn å investere i egen bolig. I ikke noe annet land er det flere som leier. Kun 44,2 prosent av tyske husholdninger eier sin egen bolig, sammenliknet med 71,5 prosent i Portugal, 72,4 prosent i Hellas, 76,7 prosent på Kypros og 82,7 prosent i Spania. Rekorden holdes av Slovakia, med hele 89,9 prosent.
Dette fokuset på å eie egen bolig i Sør-Europa bidrar i størst grad til husholdningene har større formue i denne regionen.
Formueforskjellene størst i Tyskland
Studien setter imidlertid også fokus på et annet forhold, nemlig den skjeve fordelingen av formuen innen de forskjellige landene i eurosonen. Og jo færre som eier sin egen bolig, jo større er forskjellene mellom rike og fattige husholdninger i Europa.
Og det er ingen husholdninger som er så middelløse som de med lavest inntekt i Tyskland. De 20 prosent av befolkningen som tjener minst i Tyskland har kun 3.400 euro (25.000 kroner) i nettoformue. De samme tallene for Spania, altså før krisen, var på 113.000 euro (850.000 kroner), noe som tilsier at det ikke var noen større gruppe som hadde falt utenfor formuedanningen i Spania tilbake i 2008.
I Tyskland er forskjellen i formue mellom de nederste 20 prosent og de øverste 10 prosent på lønnsskalaen høyest av alle land i eurosonen, med en faktor på en til hundre. I Spania var faktoren bare en til fire, i Slovakia kun en til to.
Også i Østerrike og Finland, land med relativt lav andel av boligeiere, var spennet i nettoformue enormt høyt mellom de med lav og de med høy inntekt. Studien kan derfor indikere at det bør være et mål at flest mulig eier sin egen bolig for at formueforskjellene skal bli minst mulig.
Av redaksjonen © Kureren
|
Utskriftsversjon
