See also: » 30.04.2013 - Knapt flertall for EU-krisepakke på Kypros » 11.04.2013 - Finanshullet på Kypros øker til 23 mrd euro » 09.04.2013 - Tyskerne har minst formue i euroland, kypriotene nest mest » 04.04.2013 - "Ikke avbestill reisen til Kypros!" » 02.04.2013 - Kypros' finansminister går av » 26.03.2013 - Eurosjef sprer angst om bankavgift i andre EU-land » 22.03.2013 - Russland avviser mer støtte til Kypros » 21.03.2013 - EU gir Kypros galgefrist til mandag

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Kureren, 29. april 2013 - Den sosialistiske opposisjonen på Kypros, som inntil nylig satt ved makten, besluttet i dag å gå inn for at landet skal melde seg ut av eurosonen fremfor å godta betingelsene i EUs og Pengefondets krisepakke.

I morgen skal det kypriotiske parlamentet stemme over reform- og innstramningspakken som president Nikos Anastasiades fremforhandlet med troikaen av Det internasjonale pengefondet (IMF), Den europeiske sentralbanken (ECB) og EU-kommisjonen i mars. Regjeringskoalisjonen har et knapt flertall i parlamentet, og de sosialistiske opposisjonspartiene har varslet at de vil stemme imot.

Lovforslaget inkluderer den allerede gjennomførte beslagleggingen av innskudd i landets nest største bank, Laiki, men også tøffe sparetiltak, skatteøkninger og privatiseringer. Dette innebærer kutt i arbeidsplasser, lønninger og offentlige tjenester.

Det ekskommunistiske partiet AKEL, som inntil i vår holdt både regjeringsmakten og presidentembetet, møttes i dag for å drøfte EUs krisepakke. Mens partiet tilbød den nye konservative regjeringen "støtte i det vanskelige arbeidet med å takle den økonomiske krisen," bestemte det seg på nytt for å si nei til vilkårene for kriselånene fra EU og IMF.

Partiet vedtok å ikke samtykke til "tiltak som vil forvise det kypriotiske folket som helhet, men særlig arbeidsfolk, de arbeidsløse, ungdommen, pensjonistene og sårbare grupper i befolkningen, til fattigdom og utsiktsløshet." Avtalen med EU ville videre bety "et betydelig tap av suverenitet og formue sammen med stigende fattigdom," konkluderte AKEL-partimøtet.

Ekstreme spareprogram i andre deler av Sør-Europa hadde vist hvor ille det kunne gå, het det. En "vitenskapelig analyse" partiet hadde bestilt, "konkluderer at den eneste opsjonen for Kypros er utenfor låneavtalen [med EU og IMF]. For å komme frem til en slik løsning, er den mest sannsynlige opsjonen at Kypros forlater den økonomiske og monetære eurounionen," konkluderes det.

AKEL anerkjenner at dette vil være "et smertelig valg" som også ville føre med seg negative økonomiske konsekvenser "og farer". Men sosialistene ser en utmelding fra eurosonen som det eneste seriøse alternativet for å kunne satse på "muligheten for fremtidig økonomisk utvikling og vekst."

Partiet mener at konsekvensene av både EU-lånene og en utmelding fra eurosonen vil være så stor for befolkningen på Kypros at "en såpass viktig beslutning må tas av folket selv i en folkeavstemning." AKEL har tidligere krevd folkeavstemning om vilkårene for EUs krisepakke.

AKEL har opp gjennom historien vært et moderat euroskeptisk parti, men motsatte seg verken EU- eller euromedlemskapet da Kypros ble med i EU i 2004. Men partileder Andros Kyprianou antydet allerede kort tid etter at EU-krisepakken ble kjent at Kypros måtte vurdere å melde seg ut av eurosonen.

Sosialistene anklages av de regjerende konservative for å ha brakt landet inn i den nå akutte krisen gjennom sin handlingslamming de siste årene ved makten. AKEL anklager derimot president Anastasiades for å ha gått tilbake på alle valgløftene sine på rekordtid.

Av redaksjonen

© Kureren