See also: » 29.04.2013 - Den kypriotiske opposisjonen vil ut av euroen » 11.04.2013 - Finanshullet på Kypros øker til 23 mrd euro » 09.04.2013 - Tyskerne har minst formue i euroland, kypriotene nest mest » 04.04.2013 - "Ikke avbestill reisen til Kypros!" » 02.04.2013 - Kypros' finansminister går av » 26.03.2013 - Eurosjef sprer angst om bankavgift i andre EU-land » 22.03.2013 - Russland avviser mer støtte til Kypros » 21.03.2013 - EU gir Kypros galgefrist til mandag

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Andros Kyprianou, partileder i det sosialistiske partiet AKEL på Kypros

© Kureren

Kureren, 30. april 2013 - Kun partiene i den konservative kypriotiske regjeringskoalisjonen stemte for betingelsene i EUs krisepakke i parlamentet i Nikosia i dag. Opposisjonen, derimot, krever en folkeavstemning om Kypros heller bør forlate euroen.

Nå er de siste formelle skrittene ryddet av veien for at Kypros kan motta kriselån på totalt 10 milliarder euro (75 milliarder kroner) fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Parlamentet i Nikosia stemte i dag for vilkårene i EUs og IMFs krisepakke med et smalt flertall.

Av de 54 parlamentsmedlemmene på Kypros, stemte 29 for lovforslagene. Dette representerer akkurat antallet mandater som det konservative og det liberale partiet har i parlamentet, som sammen har regjert på Kypros siden februar i år. 27 parlamentarikere stemte mot. Dette tilsvarte representantene fra det ekskommunistiske partiet AKEL, sosialdemokratene, samt tre uavhengige representanter.

Kypros har allerede innfridd ett av kravene fra IMF og EU, nemlig beslagleggelsen av deler av kontoinnskuddene i landets nest største bank, Laiki. Regjeringen til president Nikos Anastasiades har også allerede begynt med budsjettkutt og privatiseringer, i samsvar med det EU og IMF har forlangt.

De siste lovforslagene som måtte til for å oppfylle EU-kravene, som det ble stemt over i dag, inneholdt blant annet innføringen av en eiendomsskatt og kutt i lønningene til offentlig ansatte.

Ifølge den konservative kypriotiske regjeringen, ble parlamentsvedtaket fattet i siste liten. Statskassa skal nemlig være tom allerede i midten av mai, og uten raske kriselån fra EU og IMF, vil regjeringen ikke kunne utbetale lønninger, pensjoner og andre løpende kostnader om to-tre uker.

I og med parlamentsvedtaket, vil den første delen av EU-lånepakken på 10 milliarder nå kunne utbetales. Det skal i første omgang dreie seg om 2 milliarder euro (15 milliarder kroner).

Men finansene på Kypros er slett ikke i orden av den grunn. Etter at avtalen med EU og IMF ble underskrevet, ble det klart at finanshullet på øya var større en forventet, og Kypros må finne måter å betale 13 milliarder euro av sin egen redningspakke med midler man fortsatt ikke har oversikt over hvordan skal skaffes tilveie.

Les mer om hvordan finanshullet på Kypros økte til 23 milliarder euro i denne artikkelen: "Finanshullet på Kypros øker til 23 mrd euro".

EUs og IMFs krisepakke har møtt mye motstand på Kypros, der opposisjonen og befolkningen frykter at sparedirektivene vil fremprovosere en økonomisk resesjon på linje med Hellas og Spania. Da vilkårene ble kjent i mars, ble pakken blankt avvist fra et samlet kypriotisk parlament, og titusener sto utenfor parlamentsbygget i Nikosia og protesterte mot EU og president Anastasiades.

Nå har omtrent de samme vilkårene blitt vedtatt av det samme parlamentet. Finansminister Harris Georgiades truet i går med at Kypros ville oppleve "et mareritt" dersom pakken ikke ble vedtatt av forsamlingen. Og protestene i gatene i Nikosia i dag var da også vesentlig mindre enn i mars.

Den sosialistiske opposisjonen, derimot, har heller skjerpet tonen overfor regjeringen. Partiet AKEL, som inntil nylig satt ved makten på Kypros, vedtok på et partimøte i går å anbefale at Kypros heller skulle forlate eurosonen enn å si ja til EUs vilkår. Ekstreme spareprogram i andre deler av Sør-Europa hadde vist hvor ille det kunne gå, het det fra AKEL-møtet i går.

Det ekskommunistiske partiet konkluderte med at en utmelding fra eurosonen riktignok ville være smertefull og skape økonomisk risiko, men være mer skånsom overfor befolkningen og gi Kypros bedre sjanser til å gjenreise økonomien og skape ny vekst. Partiet mener at konsekvensene av både EU-lånene og en utmelding fra eurosonen er "en såpass viktig beslutning [at den] må tas av folket selv i en folkeavstemning."

Les mer om AKELs beslutning om å ta Kypros ut av eurosonen i denne artikkelen: "Finanshullet på Kypros øker til 23 mrd euro".

Men dette er den regjerende høyresiden på Kypros ikke enig i. I og med at EUs krisepakke nå er vedtatt i parlamentet, vil spørsmålet om å forlate eurosonene eller å holde en folkeavstemning dermed være ryddet av veien med det første.

Av redaksjonen

© Kureren