Tyskland |
 |
Klistremerket "Atomkraft, nei takk" er like utbredt i Tyskland som "Nei til EU" var i Norge før 1994 |
| © Kureren |
Den 30. juni 2011 bestemte Forbundsdagen med overveldende flertall at åtte kjernekraftverk skulle stenges for godt. De ni resterende tyske atomanleggene fikk forkortet sin levetid individuelt. Fra 2015 stenges de én etter én, og i 2022 er det komplett slutt for produksjonen av kjernekraft i Tyskland, for godt. Rundt 80 prosent av befolkningen var enig i beslutningen, ifølge en meningsmåling fra 2011.
Men dette gir et enormt hull i strømforsyningen i Tyskland, der kjernekraften i ved årtusenskiftet representerte nesten 30 prosent av den totale produksjonen. Og det var ikke få som advarte om at vinteren 2011-12 ville bli kritisk uten halvparten av landets atomkraftverk på nett. Bransjen advarte om strømutfall, eksploderende strømpriser og nødvendigheten av å importere atomkraft fra nabolandene Frankrike og Tsjekkia.
Slik skulle det ikke komme, på tross av en svært kald vinter i nesten hele Europa. Våren 2012 kunne tyskerne lese de overraskende tallene for kuldevinteren. På tross av 30 prosent mindre strømproduksjon fra landets atomkraftverk, hadde Tyskland økt nettoeksporten av strøm i løpet av vinteren. Krisen var avlyst.
Men hvordan kunne dette ha skjedd?
I motsetning til norske og russiske forhåpninger, var det ikke den lett tilgjengelige naturgassen som hadde erstattet atomkraften. Faktisk er gasskraftproduksjonen heller på en nedadgående trend i Tyskland og nådde sitt høyeste nivå i 2007. Det var derimot en voldsom økning i produksjonen av fornybare energier, særlig solenergi, men i enda større grad av den ga
 |
Strømproduksjonen i Tyskland |
| © Kureren |
Hva er galt med gasskraft?
Statoil har i mange år drevet tunge annonsekampanjer for naturgass i Tyskland. Budskapet er entydig: Norsk gass er både pålitelig (underforstått, i motsetning til russisk gass) og miljøvennlig (i motsetning til kull- og atomkraft). Norsk gass har "det laveste CO2-utslippet sammenliknet med andre fossile brennstoffer," understreket Rune Bjørnson fra Statoil Tyskland da kampanjen ble lansert.
Forhåpningene var store da tyskerne begynte å planlegge sin "Atomausstieg" fra årtusenskiftet. Også miljøbevegelsen i Tyskland så naturgass som et midlertidig greit alternativ til den forhatte kjernekraften og den svært forurensende kullkraften. Men når alt kom til alt, støttet verken miljøbevegelsen eller strømprodusentene opp under utbyggingen av nye gasskraftverk.
For miljøbevegelsen, som har stor innflytelse på tysk politikk, er det fornybar energi som gjelder. Og med store subsidier, har den lyktes i å øke produksjonen av solarkraft og vindkraft i et overraskende tempo, så raskt at regjeringen har måttet kutte i subsidiene for solenergi.
Samtidig har prisen på de såkalte CO2-sertifikatene sunket sterkt på verdensmarkedet, og med det har prisen for å slippe ut klimagasser for industrien sunket i de siste årene. Dermed er de fossile brennstoffene igjen mer konkurransedyktige i forhold til fornybar energi. Dette nyter både kull og gass godt av.
Men for næringen er det den fortsatt svært høye prisen på naturgass som er avgjørende. Tyskland har blant de aller høyeste strømprisene for husholdninger i Europa, kun overgått av Kypros og Danmark, og rundt 40 prosent høyere enn i Norge. Og kjernekraften har hittil vært den billigste å produsere, så billig at strømprisene i kjernekraftdominerte Frankrike er nesten 50 prosent lavere enn i Tyskland.
Det ene
 |
Statoils reklame om "ren" norsk naturgass har gått i tyske medier siden 2011 |
| © Statoil/Kureren |
Og striden står nå om videre utbygging av vindkraft eller ikke. Utenfor den tyske Nordsjøkysten eksisterer det enorme planer for offshore vindkraft med stor lønnsomhet. Men problemet er, hva skal man gjøre med denne ustabile energiproduksjonen, med tidvise topper og tidvise utfall? For å satse enda større på vindkraft og solarkraft, trenger man også en backup-produksjon, som kan trå til på rask varsel når vinden eller solen svikter.
Det kan verken kjernekraften eller kullkraften, der kraftverkene ikke kan skrus av og på uten videre. Kullkraftverkene trenger lang tid for å generere den nødvendige varmen og lang tid før forbrenningen tar slutt. Men gasskraftverk og vannkraftturbiner kan skrus av og på relativt enkelt og raskt. Og siden det er lite potensial for mer vannkraft i Tyskland, skulle naturgassen peke seg ut.
Men selv om det er relativt små investeringskostnader ved nye gasskraftverk, er de i mindre og mindre grad lønnsomme. Naturgassen er svært dyr i innkjøp, rundt 8 ganger så mye som brunkull regnet i produsert energi. Og på tross av at miljøavgiftene retter opp mye av denne forskjellen, produserer et gasskraftverk over dobbelt så dyr strøm som et brunkullkraftverk. I tillegg er gasskraftverkene i praksis avskrudd mer enn halvparten av tiden, og blir dermed fort ulønnsomme.
Det er dermed ikke noe ønske blant strømprodusentene om å sette flere gasskraftverk på nett. Så nå er det faktisk næringens sterke motstand mot å bygge flere kompenserende gasskraftver
 |
Svenske Vattenfall driver både dagbruddet og brunkullkraftverket i Jänschwalde, ved Cottbus øst i Tyskland |
| © Hannob/GNU/Kureren |
Kullkraften slår tilbake
Man skulle tro at det ville være betydelig motstand mot utbyggingen av nye kullkraftverk i miljøbevisste Tyskland. Men strømprodusentene kan friste med to motargumenter. For det første skapes det nye arbeidsplasser i Tyskland, der kullgruvene opplever et uventet oppsving, og for det andre har moderne kullkraftverk blitt mye mer miljøvennlige.
Minst ti nye kullkraftverk er under bygging eller er blitt koblet på nettet siden Tyskland besluttet å forlate kjernekraften, og det er planer for ytterligere ti-tolv.
Den nye generasjonen kullkraftverk har redusert utslippet av klimagasser med rundt 40 prosent i forhold til de gamle, som fortsatt er i drift i Tyskland. Dermed er også distansen til gasskraften skrumpet inn. Et moderne kullkraftverk slipper ut noe under dobbelt så mye CO2 enn et gasskraftverk, målt i forhold til produserte kilowatt.
Det nye brunkullkraftverket til den tyske energigiganten RWE i Neurath, som ble åpnet i 2012, oppnådde en virkningsgrad (graden av energiutnyttelse fra råstoffet) på hele 43 prosent. Gjennomsnittet for kullkraftverk på verdensbasis er på 31 prosent. Og svenske Vattenfall klarte å oppnå en rekordvirkningsgrad på 43,7 prosent på sitt ombygde kullkraftverk i Boxberg i Sachsen i 2012. Nå forskes det på spreng for å ytterligere øke virkningsgraden og dermed dempe klimagassutslippene.
Men kullkraftverkene står for rundt 40 prosent av CO2-utslippene i Tyskland, og regjeringen i Berlin har klare planer om å kutte i utslippene. Innen 2050 skal minst halvparten av energiproduksjonen i Tyskland være fra fornybare kilder, ifølge regjeringens energihandlingsplan.
Næringen argumenterer med at de nye kullkraftverkene erstatter både kjernekraften og de gamle, skitnere kullkraftverkene. Med ny og stadig forbedret teknologi, vil dermed også
 |
Brunkulldagbruddet Geisendorf i Lausitz, helt øst i Tyskland, drives også av Vattenfall |
| © Stefan Fussan/GNU/Kureren |
Og i motsetning til olje og gass, er Tyskland mer enn selvforsynt når det gjelder kull. Tyskland er fortsatt med avstand verdens største brunkullprodusent, og reservene er store nok til å bære den aktuelle produksjonsraten i minst 240 år til. Det er naturlig nok store interesser forbundet med å fortsette å bruke denne enorme ressursen landet har.
Mens mange trodde at kullgruvene hadde utspilt sin rolle i Tyskland og Europa - den tyske produksjonen av brunkull ble halvert fra 1990 til 2000 - er det nå et oppsving i kullproduksjonen. Brunkull blir stort sett produsert i enorme dagbrudd som ødelegger store landskapsflater. Men på tross av alle miljøinnvendingene, er nye dagbrudd blitt åpnet de siste årene, blant annet i det kriserammede området Lausitz helt øst i Sachsen, men også i Rhindalen. Dermed skapes det nye arbeidsplasser.
Og dermed er det sterke krefter som sørger for at kullkraften nå opplever sin renessanse i Tyskland. Utviklingen skjer på tross av regjeringens offisielle energi- og klimapolitikk og på tross av primærønskene til den svært miljøbevisste offentligheten i Tyskland.
Miljøbevegelsen prøver riktignok å mobilisere mot det nye oppsvinget for kullkraften. Greenpeace la i april 2013 frem en studie som hevdet at de tyske kullkraftverkene årlig kostet 3100 menneskeliv søm følge av den høye luftforurensingen, tall som ble avvist som useriøse og skremselspropaganda av industrien.
Og på tross av slike skremmebilder klarer ikke motstanden mot kullkraft å engasjere tyskerne like sterkt som den nesten allmenne motstanden mot kjernekraft. For til syvende og sist er det totalen på strømregningen som bestemmer, også for tyske forbrukere. Og da er det kulkraften som vil vinne i mange år fremover.
Av
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.