See also: » 02.01.2014 - Hellas innfører sparepolitikk i EU-presidentskapet » 26.11.2013 - Tyskland: Når hvite barnehagebarn ikke vil leke med brune » 02.09.2013 - Gode nyheter for Hellas: turistene er tilbake » 19.08.2013 - Hellas senker momsen for å lokke turister » 14.05.2013 - Streik mot streikeforbud i Hellas » 29.04.2013 - Hellas skal avskjedige 15.000 offentlig ansatte » 27.03.2013 - Tysk krigsdrama irriterer i Polen » 28.02.2013 - "Homers Iliade ble skrevet i 762 fKr"

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Tyske soldater heiser hakekorsflagget på Akropolis i mai 1941

© Scheerer/Bundesarchiv/Kureren

Kureren, 12. april 2013 - Det er en nervekrig mellom Aten og Berlin. Grekerne har et av de best funderte krigserstatningskravene mot Tyskland som fortsatt står åpent. Regjeringen i Hellas har bestilt en ekspertrapport, men den holdes foreløpig hemmelig.

I Berlin vet regjeringen at det går mot konflikt med Aten. Finansminister Wolfgang Schäuble uttalte i går at det er "mye viktigere å forklare folk veien til økonomiske reformer og lede dem på veien enn å lede dem på ville veier med slike historier" om enorme tyske krigserstatninger. Temaet vekker ubehag i Tyskland.

Den greske utenriksministeren, Dimitris Avramopulos, reagerte umiddelbart, og svarte at han ville ha seg frabedt å blande sammen disse to emnene. Spørsmålet om krigserstatninger har ingenting å gjøre med landets EU-pålagte spare- og reformprogram, understreket han.

Dette er et viktig poeng for den greske samlingsregjeringen, som er i uvisshet om hvordan man skal gå frem i saken. Riktignok kunne en tysk krigserstatning, i den høyden mange grekere forestiller seg, med ett slag nesten løst landets gjeldskrise. Men å sette disse to emnene i sammenheng ville utløst en svært vanskelig konflikt med landets største kreditor og allierte.

Men den greske regjeringen har likevel gitt et ekspertpanel i oppdrag å dokumentere et eventuelt krav overfor Tyskland, for første gang siden 1945. Både den delvis ferdige rapporten og arbeidet med den er strengt hemmelig, men den greske dagsavisen 'To Vima' kunne likevel denne uken lekke deler av rapporten.

Ifølge avisen, kom ekspertpanelt frem til en entydig konklusjon etter å ha evaluert et enormt arkivmateriale. "Hellas har ikke på noe tidspunkt mottatt noen form for erstatning, verken for de kredittene som det ble tvunget til å gi til Tyskland, eller for de skadene som ble påført landet i løpet av Andre verdenskrig," skal det stå i rapporten.

De utdragene av rapporten 'To Vima' har fått tak i nevner ikke konkrete tall eller det rettslige grunnlaget for å kreve en erstatning fra Tyskland. Og nettopp dette er kompliserte spørsmål.

Greske organisasjoner, som har foretatt en mindre grundig analyse av eventuelle krav, har tidligere kommet frem til en totalsum på 162 milliarder euro, noe som ville redusert den greske statsgjelden til en tredel og dermed gjort den bærekraftig.

Dette enorme beløpet deler seg i to separate krav. Den største bolken, 108 milliarder euro, er en beregning av kostnadene til gjenoppbyggingen av den greske infrastrukturen, som nazistene la fullstendig i grus da de trakk seg tilbake fra Hellas. Det andre beløpet, på 54 milliarder euro, dreier seg om kreditter fra den greske nasjonalbanken til okkupasjonsmakten Tyskland fra 1942 til 1944, som grekerne ble tvunget til å utbetale for å forsørge okkupantene og finansiere krigføringen.

Historieprofessor demper forventningene
Ifølge Hagen Fleischer, en anerkjent tyskgresk historieprofessor ved Universitetet i Aten som har spesialisert seg på okkupasjonstiden, er det ikke enkelt å slå fast i hvilken grad Hellas har rett på erstatning for disse to postene. Fleischer, i et intervju med den statlige 'Deutschlandfunk', forklarer at saken kun har vært oppe to ganger, på krigserstatningskonferansen i Paris i 1946, og under forhandlingen av avtalen om tysk gjeld i London i 1953.

"Av alle de ikke-slaviske landene er det Hellas som lidde de desidert største tapene under okkupasjonen, og likevel ble krigserstatningene minimale. De omfattet nesten bare de 115 millioner DM til 'NS-typiske ofre', det vil si av rasemessige grunner, som ble avtalt i 1960. Summen er lavere enn for Nederland, der det ikke ble brent ned en eneste landsby, men som hadde en bedre lobby," forklarer Fleischer.

De ledende seiersmaktene beste

Den gresktyske historieprofessoren Hagen Fleischer (h)

© Universitetet i Aten/Kureren

mte i stor grad hvordan krigserstatningene skulle defineres. I øst besto erstatningene til dels i at Sovjet og Polen innlemmet tidligere tyske territorier, mens store deler av industriproduksjonen i DDR ble beslaglagt frem til 1954.

I vest bremset amerikanerne, som var opptatt av å binde Vest-Tyskland inn i en vestlig, demokratisk allianse. I første omgang ble tyske utenlandsinvesteringer beslaglagt, noe som skulle vise seg å bli den største erstatningen til vestmaktene, og deler av tysk industri demontert og satt opp igjen i andre land.

På konferansene i 1946 og 1953 ble det klart at landene i den vestlige alliansen skulle slå seg til ro med en relativt beskjeden totalsum. I forhandlingene om fordelingen av denne "kaken" kom Hellas altså til kort, slik Fleischer har påvist. Men på konferansen i London i 1953 ble det åpnet for at de endelige krigserstatningene av det som nå var NATO-alliansepartneren Vest-Tyskland skulle kunne tas opp igjen ved en fremtidig gjenforening av Tyskland, noe ingen holdt for mulig den gang.

Etter den uventede tyske gjenforeningen i 1990, har Hellas ved flere anledninger krevd å ta opp forhandlinger om krigserstatninger, men blitt avvist av den tyske regjeringen med argumentet om at kravet var foreldet.

Men ifølge Fleischer, er det stor forskjell på kravet om krigserstatninger, som han er enig i at det blir vanskelig å fremme overfor en alliert nasjon, og de tvungne krigslånene Hellas måtte gi Nazi-Tyskland. "Også blant venner betaler man tilbake gjelden," påpeker historikeren.

Fleischer viser til dokumenter fra 1945 han selv har funnet i de tyske statsarkivene, der okkupantene viser til "statsgjelden til Hellas ... for fremtidig bruk" som den gang var på 476 millioner riksmark. Uten å beregne renter, tilsvarer dette over 5 milliarder euro i dag.

"Vi har altså den absurde sitasjonen at eksponentene for NS-regimet eksplisitt anerkjenner at disse betalingene var en kreditt, altså en tysk gjeld overfor Hellas, mens dette blir tilsidesatt av de demokratisk valgte regjeringene til Forbundsrepublikken Tyskland, den rettslige arvtakeren etter Det tyske riket," sier historikeren.

Fleischer mener det derfor det er klart at Tyskland burde betale tilbake de tvungne krigslånene, med renter. Krigserstatningene, derimot, stiller han seg mer tvilende til.

Nå er det derfor forbundet stor spenning til hva det greske ekspertpanelet kommer frem til som legitime erstatningskrav overfor Tyskland. Ifølge greske medier, har statsminister Antonis Samaras allerede mottatt rapporten fra ekspertpanelet og vil måtte ta den endelige avgjørelsen om rapporten skal offentliggjøres og om hvilke krav som eventuelt skal fremmes.

Uklart om erstatningene til Norge
Norge ble på mange måter behandlet likt med Hellas, selv om krigsødeleggelsenes omfang ikke på noen måte kan sammenliknes. Både Norge og Hellas var blant dem som skulle dele den beskjedne potten fra den nye allierte Vest-Tysklands i 1953.

Det råder uklarhet om hvor stor krigserstatning Norge faktisk fikk fra Tyskland. Også her ble tyske utenlandsformuer beslaglagt og den norske stat overtok for eksempel jernverket i Mo i Rana som krigserstatning. I tillegg betalte Vest-Tyskland 60 millioner DM til nordmenn som satt i tysk krigsfangenskap og et større millionbeløp som direkte erstatning til den norske stat.

Norske myndigheter ville, ifølge gresk tenkemåte, kunne presentert Tyskland for nye krav etter gjenforeningen. Men dette har ikke blitt gjort.

Av redaksjonen

© Kureren