See also: » 12.04.2015 - Sør-Korea lokker med ville matopplevelser » 10.04.2015 - Peru oppdages som gourmetland » 10.04.2014 - "Laurbærkrans" med null innhold » 02.04.2014 - Massestrøm av turister til "Den hellige gral" i Spania » 26.03.2014 - "Arkitektenes nobelpris" går til japansk katastrofearkitekt » 21.03.2014 - Norsk Matisse var nazirovgods: Tilbakeføres familien » 19.03.2014 - Globale protester mot rivingen av "Russlands eiffeltårn" » 12.04.2013 - Hellas forbereder stort krigserstatningskrav mot Tyskland

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Nestors beger, funnet på Ischia, har inskripsjoner som synes å referere direkte til Iliaden

© Filippo Di Iorio/GNU/Kureren

Kureren, 28. februar 2013 - Forskere hevder å kunne fastslå at Iliaden, et av verdenslitteraturens mest mytiske verk, ble skrevet av Homer i året 762 fKr. Årsfastsettelsen kom som følge av analyser av språkets utvikling.

Den episke diktsamlingen Iliaden utspinner seg i det siste året av den trojanske krigen og har vært tilskrevet den antikke greske forfatteren Homer. Iliaden ses på som et fundamentalt verk i europeisk litteratur, men forskere har så langt ikke kunne enes om verket ble skrevet ned like etter krigen eller flere hundre år etter. Arkeologiske funn og historiske bevis plasserer Iliaden på 600- eller 700-tallet før vår tidsregning, men bevisene er sparsommelige og begrensede.

Nå hevder professor i evolusjonsbiologi ved det britiske Universitetet i Reading, Mark Pagel, at han har funnet svaret på det litteraturforskere og historikere kaller "det homeriske spørsmål". Sammen med forskerkollegaer har Pagel brukt kvantitative metoder på språket i Iliaden, lånt fra evolusjonsstudiene.

Når biologer skal bestemme når en art ble til og i hvilket slektskap den står til andre, sammenlikner de genetiske og fysiske aspekter, og de ser på nye utviklingstrekk, forklarer Pagel. Det samme gjør språkvitere. De sammenlikner ord som har samme opphav - for eksempel stammer norsk "vatn" og tysk "Wasser" begge fra det protogermanske "wator", og de ser på ord som byttes ut med nye - for eksempel ble det gamle germanske ordet "hund" byttet ut med "dog" på engelsk.

Professoren tok ganske enkelt og sammenliknet vokabularet i Homers Iliade med moderne gresk. Han brukte et 200-ords standard ordforråd som finnes på alle språk, og sammenliknet dette videre med det fjernt beslektede språket hettittisk for å få en indikator på spredning.

Utregningen etter denne statistiske beregningen med to streker under svaret konkluderer: Iliaden ble skrevet i år 762 fKr. Ifølge Pagel er modellen hans "fullstendig ignorant hva angår historie. Den kjenner ikke Homer og den kan ikke gresk."

Den statistiske modellen Pagel har brukt angir sannsynligheten for når eposet er skrevet. I henhold til modellen er det så å si helt sikkert at Iliaden ble skrevet en gang mellom 376 og 1157 fKr. "Men estimatet gir en robust sannsynlighet til året 762, noe som pyntelig forbinder den til Nestors beger, en vase datert til 723 fKr og som skal ha en inskripsjon som refererer til Iliaden," ifølge Pagel.

Selv om evolusjonsbiologen ikke tror siste ord er sagt om årstallet når Iliaden ble skrevet, mener han likevel at eksperimentet avslører "en forbløffende regularitet i hvordan språk utvikles. Det at vi i blinde kan fastsette hastigheter for hvor raskt språket endres fra homerisk tid til moderne gresk og komme frem til tallet 762 fKr, sier oss at språket oppfører seg på en regulær og forutsigbar måte," konkluderer Pagel.

Av redaksjonen

© Kureren