Burundi Carolus-Magnus-skolen i Burundi © Bernd Weisbrod/KurerenSamfunn Burundi nærmer seg full skoledekning
I en FN-rapport fra 2012 kommer det frem at Burundi topper listen over de landene som har gjort størst fremskritt i utdannelsessektoren. Ifølge FNs barnefond UNICEF har andelen skolepliktige barn som får skolegang økt fra 59 prosent i 2005 til hele 96 prosent i 2011. Med bakgrunn i at Burundi er et land som fortsatt gjenoppbygges fra en lang borgerkrig og at landets skoler var blant krigsmålene, er fremskrittet enda mer bemerkelsesverdig. "Dette er et klart eksempel på en regjering som tar tak i utdannelsessektoren, og da særlig den allmenne skoleplikten" roser UNICEFs representant i Burundi, Johannes Wedenig, i samtaler med tidsskriftet 'Africa Renewal'. Wedenig forklarer at man i Burundi har funnet den sjeldne kombinasjonen av klar politisk vilje og handlingskraft, samt bred støtte fra landets bistandsytere. Et stort internasjonalt støttet regjeringsprosjekt, "Tilbake til skolen", har bidratt med læremateriell, pulter, toalettfasiliteter og skolebøker til landets gjenoppbygde skoler. Men veien har ikke vært smertefri, innrømmer Wedenig, særlig med tanke på problemene som oppsto da alle de nye elevene kom til skolene fra en dag til en annen. På den korte fristen hadde det vært umulig å skaffe nok kvalifiserte lærere, klasserom, pulter og bøker. En av de negative effektene av den voldsomme økningen i antall elever har derfor vært overfylte klasserom og færre lærere per elev. Stort frafall Antall elever har økt sterkt både på bygda og i byene. Wedenig påpeker at problemene har vært noe større på landet enn i byen. Her har infrastrukturen, lange skoleveier og tilgangen til kvalifiserte lærere skapt størst problemer. Men det største problemet er å klare å holde elevene i skolen når de først har begynt. "Generelt mister vi 50 prosent av elevene før de har fullført grunnskolen. Og av de som går videre til videregående utdannelse mister vi 50 prosent til," oppsummerer Wedenig. Det er flest jenter som dropper ut av skolen i Burundi. Wedenig sier at jentebarna opplever størst pro
Men i noen områder er det flere gutter enn jenter som dropper ut av skolen. Dette gjelder særlig grenseområdene til Tanzania, der guttene tiltrekkes av jobbtilbud over grensen i boomnæringer som gruveindustrien. Kvalitetsproblemer Underfinansiering av skolesektoren er også et kjerneproblem i Burundi. Budsjettene har ikke økt i samme takt som antall nye elever, noe som "åpenbart" har ført til en dårligere kvalitet på undervisningen, ifølge Wedenig. Som et svar på utfordringene har Burundi nylig innført et system kalt "école fondamentale". Konseptet er å oppfordre skolebarna til å være mer kreative og konkurranseorienterte for å nå opp til lærenivået i andre østafrikanske land. Det legges vekt på deltakende pedagogikk, hvor elevene skal stå i sentrum for læringen mens lærerne først og fremst er tilretteleggere. Wedenig roser politikken som et modig skritt, men advarer at et slikt system trenger en god administrasjon. Men på tross av høyt frafall, underfinansiering og kvalitetsproblemer, har Burundi kommet et langt skritt på veien til å oppnå FNs tusenårsmål om utdanning for alle. Landet vil måtte justere mye på systemet sitt og investere mer i utdanningssektoren, "men til syvende og sist er det vel verdt det," understreker Wedenig. Bakgrunn Burundi er et lite land i Øst- og Sentral-Afrika med svært høy befolkningstetthet. Siden før uavhengigheten i 1962 har landet vært preget av konflikter mellom befolkningsgruppene hutuer og tutsier. Særlig etter folkemordet i nabolandet Rwanda har konflikten blomstret opp igjen. Etter diverse fredsprosesser er det nå tilnærmet fredelige tilstander i landet. Den politiske ustabiliteten og gjentatte krigsherjinger har gjort fruktbare Burundi til et av verdens aller fattigste land. Men med freden har økonomien vokst raskt og Burundi spås svært gode fremtidsutsikter dersom freden holder. Av Jocelyne Sambira og Kureren © Kureren / Africa Renewal
På forsiden nå
|
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.