Turkmenistan |
 |
Turkmenistans president (1991-2006) Saparmurat Nijazov "Turkmenbasji" |
| © Kureren/UN Photo/Sergey Bermeniev |
Den 21. desember 2006 ble den uventede døden til Turkmenistans president Saparmurat Nijazov, med tilnavnet Turkmenbasji ("Leder for alle turkmenere") annonsert for verden. Det ble sagt at han hadde dødd den samme dagen, men det er det få som tror på. De fleste tipper han døde noen dager tidligere, trolig som konsekvens av et ugjennomsiktig palasskupp.
Datoen er likevel fortsatt den offisielle merkedagen "Minnedagen for den første president Saparmurat Nijazov Turkmenbasji den Store."
Siden den gang har den nye presidenten, Gurbanguly Berdimuhammedov, markert minnedagen for Turkmenbasjis død hvert år, og hver gang fremhever han storheten til sin forgjenger. På dødsdagen i 2012 sa den nye presidenten for eksempel at "virket til den første presidenten av Turkmenistan var enormt og vil for alltid bevares i folkeminnet."
"Enhver som ønsker å ære minnet til denne ekstraordinære personen kan besøke Gypjak på en pilegrimsreise til graven til Saparmurat Turkmenbasji," oppfordret presidenten videre. I Gypjak, den lille landsbyen en mil utenfor hovedstaden Asjkhabad, der "Turkmenbasji den Store" ble født, står i dag det gigantomaniske mausoleet der han og hans nærmeste familie er begravd. Mausoleet var tenkt som et evig pilegrimssted for det turkmenske folket.
Det statlige turkmenske nyhetsbyrået beretter da også hvert år om store, nærmest ukontrollerbare folkemasser, inkludert geistlige og eldreråd, som strømmer til mausoleet i sorg. Så også 21. desember 2012.
Men bilder vist på turkmenske tv-nyheter ga et noe annet inntrykk. Det var ikke en eneste person som la ned blomster ved eksdiktatorens grav og mausoleum, verken offisielle tjenestemenn eller sørgende borgere. Faktisk viste tv-bildene ikke noen personer i det hele
 |
Mausoleet i Gypjak: Utenlandske gjester til Turkmenistan, som her FNs generalsekretær Ban Ki-moon, tas gjerne med til mausoleet for å hylle Turkmenbasji |
| © Kureren/UN Photo/Eskinder Debebe |
I følge EurasiaNets reporter i Asjkhabad var dette "ikke noen stor overraskelse, siden portrettene av [ekspresident] Nijazov har blitt en stadig sjeldnere vare. Det er slutt på alle bildene av ekspresidenten i landets aviser, tidsskrifter og lærebøker," legger han til.
Dette er i stor kontrast til livet før 2006 i Turkmenistan. President Nijazov, som ble innsatt som leder for kommunistpartiet i Turkmenistan av Mikhail Gorbatsjov i 1985, ledet den tidligere sovjetrepublikken til selvstendighet i 1991. Som landets første president tilrev han seg raskt all makt.
President Nijazov ble særlig kjent for den ekstreme personkulten han innførte i Turkmenistan, en kult som ofte gikk over i det absurde. Selv hevdet han at turkmenerne ikke hadde noen egen nasjonalitetsfølelse, og at dette var det hans oppgave å skape gjennom nye symboler og med seg selv i midtpunktet.
Personkulten steg ut over det stalinistiske forbildet, med statuer av presidenten og hans mor - som han mistet under et jordskjelv i 8-årsalderen - i alle landsbyer og torg. Hans mani med å la steder og gjenstander oppkalles etter seg - inkludert en by, skoler, flyplasser, en meteoritt og måneden januar - gjorde ham til latter verden over.
Etterfølgeren, president Berdimuhammedov som var visepresident da "Turkmenbasji" brått døde i 2006, har sakte men sikkert fjernet personkultens mest ytterliggående trekk i offentligheten. Allerede i 2008 fikk årets måneder og ukedager tilbake sine gamle navn. Selv om Berdimuhammedov har fortsatt forgjengerens totalitære lederstil, har han i liten grad fremmet persondyrkelse av seg selv og omgjort de mest absurde dekretene fra Nijazovs tid.
Men noe består fortsatt. Selv om bildene er borte, er statuene av "Turkmenbasji" og hans mor fortsatt allestedsnærværende. Også ekspresidentens bok, "Ruhnama", er fortsatt pliktlektyre for landets elever og studenter. "Ruhnama", en bok om kjærlighet, moral, godt naboskap og ekspresidentens noe ensidige tolkning av Tu
 |
Turkmenistans president Gurbanguly Berdimuhammedov |
| © Kureren/UN Photo/Eskinder Debebe |
Minnet om president Nijazov er likevel i ferd med å bli negativt, hevder journalisten i Asjkhabad. "Svært mange i Turkmenistan husker Nijazov kun som en forferdelig tyrann som sendte tusenvis i fengsel."
Det var mange av diktatorens visestatsministre, statsadvokater, ministre og ledende bankierer som opplevde den sammen skjebnen dersom de falt i unåde. "Det var av frykt for hans vrede at tjenestemenn tok til seg vanen med å tiltale Nijazov som 'den Store' og kysse hånda hans. Og han var satte pris på at de gjorde det."
Også den nye lederen, president Berdimuhammedov, ønsker å bli lovpriset av sine undersåtter, men det er definitivt slutt på håndkyssingen.
I motsetning til president Berdimuhammedov, var også forgjengeren stadig tilstede i mediene, ofte med sine egne artikler i avisene. Tv-en sendte uredigerte reportasjer av ham i samtale med bønder og kvegdrivere, der ett og annet absurd gullkorn ble til fôr for sultne internasjonale journalister.
President Nijazov var i det hele tatt et gullfunn for verdenspressen, som alltid kunne regne med en vittig reportasje fra Absurdistan. Historier som ga latterkuler verden rundt inkluderte forbudene mot opera, ballett, gulltenner og langt hår for ungdommen, presidentens vane med vittige nybenevnelser på alt fra årets måneder til meteoritter, og ikke minst det totale tobakksforbudet i Turkmenistan etter at han selv hadde klart å slutte å røyke.
Og dersom den totale mangelen på pilegrimer ved den enormt dyre og oversmykkede graven i Gypjak, som landets tv-stasjoner viser på dødsdagen, har noen utsagnskraft, så er det vel kun utenlandske journalister som fortsatt sørger over diktatorens død. Men de får ikke slippe inn i landet i alle fall.
Denne reportasjen fra Turkmenistan inneholder material levert fra EurasiaNet.org, publisert av The Open Society Institute.
Av redaksjonen
© Kureren
| Tweet |
Utskriftsversjon |
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.