See also: » 11.04.2014 - India: Verdens største valg er i gang » 10.04.2014 - Direktesendt mekling starter i Venezuela » 10.04.2014 - Opposisjonen vinner valget i Indonesia » 09.04.2014 - Frykt for radikalisering etter valget i Ungarn » 03.04.2014 - 4 av 10 velgere frykter valgfusk i Afghanistan » 02.04.2014 - KrF krever gratis prevensjon til alle under 25 » 02.04.2014 - Chile: Bachelet øker skattene » 17.12.2013 - Full diktatorkontroll i Turkmenistans første "flerpartivalg"

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Turkmenistans president Gurbanguly Berdimuhammedov

© Kureren/UN Photo/Eskinder Debebe

Kureren, 30. januar 2013 - Diktaturet Turkmenistan i Sentral-Asia har vært stengt for utenomverden i to tiår og staten har detaljstyrt all økonomisk virksomhet. Nå inviterer diktatoren WTO til landet og snakker overraskende om privatiseringer.

Turkmenistans allmektige leder, president Gurbanguly Berdymukhamedov, har overrasket alle ved å sende ut sterke signaler om at han ønsker å åpne opp landets kommandoøkonomi av gammelt sovjetkaliber.

Berdymukhamedov har for så vidt et dårlig rykte når det gjelder å leve opp til liberaliseringsløfter. Presidenten har annonsert mange vidtløftende reformer siden han kom til makten i 2006, slik som satsning på utdanning, bygge ut internettet i landet og skape et åpnere politisk system. Intet har skjedd.

Likevel overrasker de nye tonene til Berdymukhamedov. Tidlig i januar annonserte han salget av et knippe statseide selskaper. I samme måned ga han ordre om etablering av en regjeringskommisjon som skal starte medlemskapsforhandlinger med Verdens handelsorganisasjon WTO.

Det er fortsatt uklart hvilke statsselskaper som skal under hammeren, men kilder i Turkmenistan hevder at selskapene i olje- og gassbransjen, hovedinntektskilden i landet, ikke vil unnslippe statskontroll. Det antydes at det er firmaer i transport-, bygge- og kommunikasjonsbransjen som vil kunne privatiseres.

Privatiseringsforsøket og WTO-medlemskapet "ser lovende ut på papiret, men er i realiteten misvisende og lite trolig gjennomførbart under den rådende turkmenske regjeringen," vurderer Kate Mallinson, en politisk risikoanalytiker ved tenketanken GPW i London. Hun minner om at Berdymukhamedov i 2011 også lovte å innføre internasjonale regnskapsprinsipper og en nasjonal børs. Dette har man hørt lite om siden den gang.

Mallinson sier hun tror at den "lille gruppen av en korrupt elite" som styrer det meste av Turkmenistans økonomi har liten grunn til å endre den rådende situasjonen. "Den sovjettypiske kommandoøkonomien er for øyeblikket kontrollert av noen få medlemmer av eliten som står svært nærme presidenten og regjeringen" og sirkulerer på maktposisjonene i landet. Denne gruppen "er underkvalifisert til å foreta en så viktig endring som innføringen av markedsøkonomi," spotter Mallinson.

Og Turkmenistan har virkelig et korrupsjonsproblem. Transparency International rangerte landet på 170. plass av totalt 176 land i 2012. Verdensbanken nevner ikke en gang landet i sin årlige 'Doing Business' rapport.

Sentral-Asiaanalytikeren Alice Mummery ved Economist Intelligence Unit i London ser like negativt på mulighetene. "Det er svært lite trolig at privatiseringen i deler av ikke-oljeøkonomien vil lede til noen nevneverdig åpning av den turkmenske økonomien. Styresmaktene vil fortsette å være helt avhengige av inntekter fra energisektoren, og dette begrenser interessen deres for å gå etter markedsvennlige reformer," konkluderer Mummery.

"Da Turkmenistan er totalt isolert fra vestlige markeder, er alle bortsett fra de aller største selskapene utelukket fra å klare å komme inn på markedet," fortsetter hun. "Til sist vil de største vinnerne av en fremtidig privatisering trolig være selskaper fra Russland, Tyrkia og Kina." Kina er allerede det ledende markedet for turkmensk gass.

Hva angår WTO-medlamskap, har nabolandene, som har mye åpnere økonomier enn Turkmenistan, erfart at det er en svært lang prosess å slippe inn i varmen. Det tok 19 års forhandlinger før Russland endelig ble WTO-medlem i 2012. Kasakhstan startet medlemskapsprosessen i 1996 og forhandler fortsatt. Turkmenistan vil ha en enda større reformprosess foran seg før WTO's dører åpnes for dem.

Spørsmålet er videre om en økonomisk liberalisering ville kunne forbedre Turkmenistans elendige demokrati- og menneskerettighetstilstand. Mallinson betviler det. "Bedringer av menneskerettighetene vil neppe skje som følge av en økonomisk liberalisering, særlig med tanke på den raske veksten av kinesisk innflytelse på den turkmenske økonomien," konkluderer hun.


Denne artikkelen inneholder material llevert fra EurasiaNet.org, publisert av The Open Society Institute.

Av Murat Sadykov og redaksjonen

© Kureren