 Sikker valgvinner: Turkmenistans diktator siden 2006, Gurbanguly Berdimuhammedov © Turkmenistans presidentembete/KurerenFull diktatorkontroll i Turkmenistans første "flerpartivalg"
Lite kjente Turkmenistan har en av verdens største gassreserver som investorer fra nord, øst og vest venter på å kaste seg over. Men det isolerte landet med grove og systematiske menneskerettsbrudd er pinlig å hanskes med, selv for Russland. Og dette valget skulle rette noe på Turkmenistans omdømme.
Det tilsynelatende flerpartivalget var likevel et stort nok skritt til at Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) for første gang i historien sendte valgobservatører til Turkmenistan, etter oppfordring fra regimet selv. Men OSSE-observatørene lot seg ikke bløffe av det skindemokratiske valget i landet. OSSE vil først i februar avlegge sin rapport om valget i Turkmenistan. Men i dag har lederen for observatørene, iren James Walsh, uttalt seg til media om sitt generelle inntrykk. Landet hadde fortsatt "en lang vei foran seg" for å leve opp til demokratiske standarder, "men et engasjement er mer produktivt en isolasjon," kommenterte Walsh. Han håpte myndighetene i Asjkhabad nå ville gå videre i retning av "et ekte demokratisk flerpartisystem," la han til. Det var i det hele tatt sprikende reaksjoner på ønskene fra Turkmenistan om å få tilsendt valgobservatører utenfra. OSSE sendte et lite team som kun så på prosessen i en håndfull valglokaler. OSSEs menneskerettskontor derimot, nektet å sende observatører, med henvisning til at den manglende friheten i landet gjorde en slik operasjon overflødig. Derimot sendte Samveldet av uavhengige stater (SUS, som omfatter de fleste ekssovjetrepublikkene) et stort antall valgobservatører. SUS-observatørene, de fleste russiske, har besøkt nesten halvparten av Turkmenistans valglokaler, og generalsekretæren i SUS, Sergej Lebedev, har allerede konkludert med at valget var "fritt, åpent" og "fulgte demokratiske prinsipper". Strid om gassavtaler At OSSE overhodet sendte valgobservatører, og at SUS-observatørene ser ut til å falle ned på en svært smigrende dom, ses av de fleste Sentral-Asia-kjennere på som en konsekvens av striden om Turkmenis
For tiden eksporteres det meste av den turkmenske gassen til Kina. Men Turkmenistan ønsker å åpne nye eksportlinjer som kan tiltrekke hardt tiltrengte investeringer til det isolerte landet, der det meste av energiinfrastrukturen fortsatt er fra sovjettiden. Det er særlig det europeiske gassmarkedet som frister. Og for å få til dette, har man helt siden 2007 prøvd å få til en avtale om en rørledning over Kaspihavet til Aserbajdsjan. Dette skal videre knyttes til gassrør, som nå trolig snart skal legges, til Georgia, gjennom Tyrkia, og derfra videre til Hellas og Italia. For rørledningene fra Aserbajdsjan finnes det realistiske planer og investorer, men ikke for tilknytningen østover mot Turkmenistan. Her er det, nærmest som vanlig i regionen, en strid mellom EU og Russland som utspiller seg. EU er i teorien interessert i å importere gass fra Turkmenistan for å gjøre seg mindre avhengig av Russland. Men russerne protesterer, og har helt siden Sovjetunionens fall nektet å samarbeide om å definere sjøgrensene i Kaspihavet. Og med hensyn til "de uavklarte grensene", motsetter russerne seg en rørledning gjennom Kaspihavet. Denis Daniilidis, EUs ambassadør i Asjkhabad, sa i november at forhandlingene om en rørledning fra Turkmenistan nærmer seg en konklusjon. Med det første skal EU, Turkmenistan og Aserbajdsjan underskrive en miljøavtale om gassledningen, og deretter er det åpent for en avtale om selve rørledningen. Ifølge Amnesty International er det nettopp dette de såkalte "demokratiske reformene" Turkmenistan egentlig handler om. John Dalhuisen fra Amnesty beklaget i forrige uke at "reformene ikke er mer enn tomme gester for å distrahere det internasjonale samfunnet. Villige utenlandske investorer bør ikke la seg lure av disse tiltakene eller bruke dem for å legitimere et ukritisk engasjement i landet," advarer menneskerettsaktivisten. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.