See also: » 11.04.2014 - Russlands verste propagandablundere i Ukraina » 11.04.2014 - Paven ber om unnskyldning for "mange pedofile" i kirken » 10.04.2014 - Ebolautbruddet sprer seg i Vest-Afrika » 09.04.2014 - Latvia og Litauen forbyr russisk tv » 09.04.2014 - Ufred på Sveriges fredsinstitutt SIPRI » 03.04.2014 - Norsk bistand: Rekordhøy og rekordspredd » 03.04.2014 - Portugal frykter 40 prosents nedgang i befolkningen » 06.02.2014 - Forskere frikjenner mennesket for mammutens utryddelse

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

Dagens inuittungdom fisker fra broen: Her fra bygda Cambridge Bay på Victoriaøya helt nord i Canada

© Alan Sim/GNU/Kureren

Kureren, 1. april 2014 - Nye kanadiske studier viser at inuittene ("eskimoene") er den folkegruppen som er mest utsatt for matmangel i hele den utviklede verden. Tre av fem inuittbarn går jevnlig sultne, og syv av ti inuittfamilier har for lite å spise i deler av året. Årsakene er komplekse.

Det er Det kanadiske forskningsrådet som nå har lagt frem en større gjennomgang av eksisterende forskning og viten omkring matvaresikkerheten til urfolket som lever nord i Canada. Forskerne konkluderer med at inuittenes situasjon "krever raskt oppmerksomhet for å imøtegå helse- og velferdskonsekvensene."

Det er dramatiske tall som legges frem i den omfattende rapporten. De viser at urbefolkningen generelt i rike Canada sliter med å få endene til å møtes og skaffe seg nok mat. Men det er særlig urfolkene i den kanadiske delen av Arktis, et enormt område med svært tøft klima, som sliter med manglende ernæring. Dette gjelder både inuitter og indianske folkegrupper i Nord-Canada, som har mellom 12 og 15 år kortere forventet levealder enn kanadiere ellers.

Bakgrunnen for at disse folkegruppene har blitt skjøvet ut i såpass dyp fattigdom i ellers styrtrike Canada er kompleks. På overflaten dreier det seg om svært høye matvarepriser i de få dagligvareforretningene i den enorme kanadiske utmarka. Transporten og det begrensede markedet fører til de høye prisene i de spredte butikkene: I den kanadiske provinsen Nunavut, på størrelse med Vest-Europa, bor det rundt 25.000 mennesker.

I tillegg har inuittene til en stor grad måttet forlate sin tradisjonelle livsform, som var basert på jakt, fiske og nomadisering. Og i de nye, faste bosettingene, som typisk nok har fra hundre til noen tusen innbyggere, er det knapt arbeidsplasser eller muligheter til å drive fiske og fangst. Kanadiske myndigheter er ikke helt uskyldige i situasjonen da inuittene er blitt presset til å bli fastboende og reguleringer og miljøinngrep begrenser adgangen til jakt.

Kombinasjonen av svært lave og irregulære inntekter blant inuittene og ekstraordinært høye matvarepriser i Nord-Canada gir seg dermed utslag i en usikker mattilgang for en stor del av dette tidligere selvforsynte folket. Og kanadiske myndigheter har gjort lite eller ingenting for å motvirke denne matmangelen blant landets urbefolkninger.

Det er svært mange faktorer som påvirker matvaresikkerheten i Nord-Canada, ifølge Harriet Kuhnlein, som ledet det kanadiske ekspertpanelet, og dette inkluderer blant annet "miljøendringer, kultur, administrasjonen og økonomien." Kuhnle

Shoppingsenteret North Mart i byen Iqaluit på Baffinland, den største inuittbyen i Canada med 6700 innbyggere

© Axel Drainville/GNU/Kureren

in påpeker at det derfor ikke finnes noen enkle løsninger på problemet, som må "inkludere lokalsamfunnene, myndighetene, næringslivet og institusjoner."

"Gammelt nytt"
Men ekspertkommisjonen avdekker i virkeligheten ikke noe nytt, påpeker inuittene selv. De kanadiske inuittenes egen avis, Nunatsiaq News, bemerker tørt at forskningsrådets "über-studie bekrefter gammelt nytt om matsikkerhetsproblemene til inuittene."

Studien, som hadde blitt bestilt av den kanadiske regjeringen i 2011, bringer ingen nye data, og oppsummerer kun det som allerede var kjent i 2009. Avisen lenker til sine egne artikler fra 2009, der den presenterte de samme tallene for første gang, og noterer seg at sentralregjeringen i Ottawa ikke har gjort noen ting for å hanskes problemene i de fem årene dette har vært kjent.

Kommentatorene i Nunatsiaq News ser imidlertid det positive i at ekspertkommisjonen også legger frem noen forslag til løsninger. Blant løsningsforslagene er å utvikle større lokal matvareproduksjon, investeringer i lokalsamfunnene og en effektiv politikk for å redusere fattigdommen blant de kanadiske urfolkene. Og ekspertene anbefaler å kopiere de grønlandske markedene for lokalprodusert mat som finnes i de fleste bygdene på øya.

Det inuittiske rådet (Inuit Tapiriit Kanatami, eller ITK), som representerer alle de rundt 50.000 inuittene i Canada, er også fornøyd med at den kanadiske regjeringen nå har fått det tallmaterialet og de ekspertforslagene den trenger for å begynne å løse denne kroniske matvarekrisen.

Inuittenes leder, Terry Audla fra ITK, bekrefter i en uttalelse at det for mange inuitter er en "betydelig kamp" å få nok mat på bordet hver dag. Nå krever Audla at myndighetene "umiddelbart" begynner arbeidet med å redusere nøden i Nord-Canada.

"Inuittlederne støtter konklusjonene i forskningsrådets rapport, som sier at Canada er i en sterk nok posisjon til å håndtere utfordringene med matvareusikkerhet," heter det i Audlas uttalelse. "Vi har verktøyene og kunnskapen for å skape en matvaresikkerhet i nord, noe som er vårt kollektive ansvar," påpekte han. Nå var det på tide å finne "langsiktige løsninger" på fattigdommen i Nord-Canada.

99 prosent av inntektene til mat
Men det er k

Iqaluit: Siden opprettelsen av territoriet Nunavut i 1999, har inuittene i Canada har politisk selvstyre

© Neal Jennings/GNU/Kureren

lart at de høye matvareprisene i Nord-Canada er blant de mest utslagsgivende faktorene for matmangelen blant inuittene. Rapporten bekrefter tidligere tall som viser at det ikke er mulig å betale for nødvendig mat med inntektsgrunnlaget til den typiske inuitten.

Beregninger viser at en familie på fire i den inuittiske provinsen Nunavut trenger 19.760 kanadiske dollar (107.000 kroner) for å kjøpe fullverdige matvarer i løpet av ett år. Men rundt halvparten av voksne inuitter tjener mindre enn 20.000 kanadiske dollar (108.000 kroner) i året. Ergo må rundt halvparten av inuittene bruke hele sin inntekt på matvarer, eller slå seg til ro med en ikke-fullverdig ernæring.

Ifølge nyhetsbyrået Canadian Press er dagligvareprisene i de mange og spredte småbygdene i Nord-Canada skyhøye, sammenlignet med de urbaniserte områdene sør i landet. En eske med frosne kyllingburgere koster typisk nok 32 kanadiske dollar (173 kroner) i nord, rundt fire ganger mer enn sør i landet. Fersk frukt og grønnsaker er særlig dyrt: En liten pose epler koster typisk nok 15 dollar (80 kroner) og ett enkelt kålhode koster 20 dollar (110 kroner) i Nord-Canada.

Transporten av matvarer nordover blir subsidiert av den kanadiske staten for å holde kostnadene nede. Men dette monner i liten grad når det meste transporteres opp med mindre fly over ekstremt lange avstander. Det er lite tro på at myndighetene kommer til å bidra til å senke prisene vesentlig, da dette verken er et typisk politisk virkemiddel i Canada eller populært blant kanadiske velgere.

Og kanadiske velgere sør i landet er i det hele tatt lite opprørt over matvaremangelen i nord. Mange påpeker at inuittenes region har det største konsumet av sprit, røyk og narkotika per person i hele Canada, og at det dermed ikke kan være så synd på inuittene. Andre påpeker at inuittene, som andre kanadiere, er frie til å flytte dit de vil, der det er arbeidsplasser og maten er billig.

Ekspertpanelt fremhever imidlertid det ansvaret det kanadiske storsamfunnet har overfor urbefolkningen nord i landet, og at Canada har ressursene det trenger for å løse denne matvarekrisen. Og nå er det opp til myndighetene i Ottawa hvilke virkemidler den vil benytte for å ta sitt ansvar overfor inuittene.

Av redaksjonen

© Kureren