 En mammutstøttann som er berget fra permafrosten ved elven Logata i Taimyr (Russland) © Per Møller/KU/KurerenForskere frikjenner mennesket for mammutens utryddelse
Det er den mest omfattende studien av vegetasjonen fra istidens slutt som noen gang er foretatt, med et utall prøver fra Sibir, Canada og Svalbard. Og for første gang baserer man seg ikke først og fremst på pollen fra sedimenter avsatt i sjøer, men også prøver fra permafrosten og mageinnhold og avføring fra mammuter.
"Problemet er at mammutsteppen aldri fantes," sier Brochmann. Gressteppene var et produkt av forskernes funn av gresspollen i sedimenter avsatt i sjøer. "Men mange arter vil være underrepresentert i disse studiene," sier Brochmann, "særlig arter med blomster som pollineres av insekter," som ikke trenger å sende ut store mengder pollen for å bli befruktet. DNA-et fra plantematerialet som nå er blitt studert, viser tvert imot at de store steppene som var mammutens leveområde verken var dominert av gress eller av trær. De var dominert av næringsrike urter, som vi kan finne i blomsterenger den dag i dag. Brochmann nevner eksempler: Skjermplanter, korgplanter, erteplanter som mjelt, harerug, skrubbær, maure, forglemmegei, skogstjerne, mure, primula, og mange flere. Og nettopp disse urteplantene er både mer næringsrike og lett fordøyelige enn gressplanter, noe som ifølge forskerne forklarer hvordan et såpass stort antall kjempepattedyr kunne overleve i det ellers
Kollaps i økosystemet "Men med isens største utbredelse for 25.000 til 15.000 år siden, på det tidspunktet da klimaet var kaldest og tørrest, skjedde det et kjempefall i plantenes diversitet," forklarer Eske Willerslev fra Københavns Universitet. "Dyrene overlevde med nød og neppe, i et svært redusert og sterkt begrenset omfang." De næringsrike urteplantene var ikke bare livsgrunnlaget for pattedyrene. "Det har gått den andre veien også," legger Brochmann til. "Tråkket fra de store dyreflokkene laget åpninger i vegetasjonen hvor urtene lett kunne spire, og samtidig forsynt dem med store gjødselsmengder." "Dermed ble dette en dødbringende spiral: Færre planter førte til færre store pattedyr som igjen førte til færre planter. De samme planteartene finner vi den dag i dag, men ikke i slike mengder som kunne ha opprettholdt bestandene av mammut og ullhåret neshorn," forklarer Brochmann. Masseutryddelse Men forklaringsmodellen har tilsynelatende et svakt punkt. Både mammuten og det ullhårede neshornet har nemlig overlevd minst én overgang fra istid til varmetid tidligere. Da nest siste istid sluttet, og varmeperioden "Eem" startet for 126.000 siden, eksisterte begge a
Ifølge Willerslev var det en annen prosess som satte inn da siste istid sluttet for 10.000 år siden og det ble varmere igjen. De store pattedyrene og den vekselvis avhengige urtevegetasjonen var allerede redusert. Og på grunn av den store reduksjonen i plantediversiteten som allerede hadde satt inn tidligere, "var det en annen vegetasjonstype som nå dukket opp," forklarer Willerslev. "Hovedføden til de store dyrene, de proteinrike urtene, kom ikke tilbake. Alt var åpent, og dette ble katastrofalt for dyrelivet. Resultatet var masseutryddelsen av blant annet ullhåret neshorn, moskusokse og mammut i Asia og Nord-Amerika. Så selv om det ble varmere etter at istiden sluttet, vendte de gamle landskapene ikke tilbake," påpeker Willerslev. Den gamle tesen om at det var de tidligere jegersamfunnene som etter istiden beskattet mammutene for mye, slik at de døde ut, er derfor ikke korrekt, ifølge forskerne. Masseutryddingen for 10.000 år siden har ofte blitt tolket som verdenshistoriens første menneskeskapte miljøkrise, men nå er det altså klimaet som får hovedskylden. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.