 Nytt russisk territorium? Grensen mellom utbryterrepublikken Transnistria og Moldova © Dieter Zirnig/KurerenPutins ekspansjon: Moldova er neste mål
Tydelig inspirert av hendelsene på den ukrainske Krimhalvøya, har lederen for det øverste sovjetet i Transnistria i dag bedt det russiske parlamentet, Dumaen, om at denne moldovske utbryterrepublikken må få bli en del av Russland. Transnistria avholdt en folkeavstemning om å bli russisk allerede i 2006, og da sa 97,2 prosent av folket "ja".
Forespørselen om militær hjelp fra Moskva ble i dag toppet av den offisielle forespørselen om å bli del av Russland, en forespørsel det russiske parlamentet og president Putin nå må ta stilling til. Og forespørselen passer godt inn i det sterkt økende presset Moldova nå møter for å omgjøre høstens vedtak om en assosiasjonsavtale med EU. Ny separatistisk bevegelse For i tillegg til å bli møtt med harde men forventede økonomiske straffetiltak, som eksporthindre for moldovsk vin til det essensielle russiske markedet, fikk Moldova i vinter plutselig et nytt separatistisk problem å stri med. Det er den viktige etniske minoriteten gagausene, et tyrkisktalende ortodokst kristent folk som har sitt viktigste leveområde sør i Moldova, som har slått seg på russisk side. Gagausene har allerede sin egen autonome republikk i Moldova, der de selv får styre alt utenom utenriks- og forsvarpolitikken, samt jussen. I februar organiserte også gagausene sin egen folkeavstemning, uten godkjennelse fra regjeringen i Moldova. Der stemte over 95 prosent av befolkningen for å melde provinsen Gagaus inn i den Moskva-dominerte Tollunionen, som står i konkurranse med EU, og for at den autonome provinsen skulle gå inn for full uavhengighet dersom Moldova knytter seg nærmere opp mot Romania og EU. Les mer om folkeavstemningen i Gagaus i denne artikkelen: "Moldovas EU-tilnærming kan sprenge landet i tre". Og den lille autonome provinsen har allerede blitt rikelig belønnet av Moskva for å ha talt Moldovas EU-tilknytning midt imot. Mens Moldova strir med eksporthindringer og økende gasspriser, har den moldovske provinsen Gagaus fått lovnader om rimeligere gassleveranser fra russiske Gazprom og om økt vineksport til Russland. Mihail Formuzal, guvernøren i autonome Gagaus, mener at Gagaus ikke har noen økonomisk fremtid dersom man orienterer seg mot EU-markedet, da dette vil kreve altfor tøffe omstillinger. Derimot er Gagaus og resten av Moldova allerede godt forberedt på å delta i den Moskva-ledene Tollunionen, der også Hviterussland og Kasakhstan, og snart Armenia, deltar. Dessuten stoler gagausene mer på minoritetspolitikken til russerne enn moldoverne, eller enda verre, rumenerne. Omkamp om EU-tilknytningen? Prisen Moldova synes å måtte betale for assosiasjonsavtalen med EU blir
Les mer om Moldovas assosiasjonsavtale med EU i denne artikkelen: "'Moldova endelig ute av klørne til Russland'". De viktigste avtalene om EU-assosiasjonsavtalen skal først underskrives i sommer, og dette ble inntil nylig ansett som en ren formalitet. Nå mobiliserer både gagausene, som truer med separatisme, og den politiske opposisjonen sterkt mot signeringen. Opposisjonen, som i første rekke består av Kommunistpartiet og tradisjonelt støttes av mellom 30 og 50 prosent av befolkningen, prøver å finne et nytt flertall i det moldovske parlamentet for å vrake EU-avtalene. Og dersom dette ikke lykkes, skal det holdes parlamentsvalg i Moldova i høst. På meningsmålingene ligger kommunistene nå an til å vinne dette valget, og de har allerede annonsert at det første de vil gjøre er å binde Moldova opp mot den russiske Tollunionen og kutte ut EU-avtalene. Men det kan skje mye innen valget i høst, og en eventuell russisk aggresjon før den tid kan like godt drive velgerne i retning regjeringspartiene, som er samlet i "Alliansen for europeisk integrasjon". Og Moldovas statsminister Iurie Leancă har ingen planer om å gi etter for presset fra Russland og dets allierte kommunister. Leancă var nylig på besøk i Kiev, der han viste solidaritet med den nye ukrainske regjeringen. Samtidig har han hatt stadige møter med EU og NATO, der Moldova har blitt lovt økt støtte og raskere integrering. Moldovas president Nicolae Timofti skal i morgen reise til nabolandet og EU-medlemmet Romania for å samle mer støtte. I dag uttalte han til den lokale avisen Adevărul Moldova at "Romania har en mye større sikkerhet enn vi har. Vi er verken medlemmer av EU eller NATO. Dessverre har vi kun det vi har," beklaget Timofti. Men Moldova kom ikke til "å leve i frykt" lenge, la han til. På spørsmål om hva han syntes om forespørselen fra Transnistria om å bli del av Russland, understreket president Timofti at hele prosessen var illegal. "Dersom Russland aksepterer dette, vil de snuble og omdømmet deres vil tape enda mer. Russland har gang på gang bekreftet prinsippet om Moldovas territoriale integritet," la han til. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.