 I helgen var det folkeavstemning om å knytte seg til Russland i stedet for EU i Moldovas autonome provins Gagaus © Comitatul Executiv al Gagauziei/KurerenMoldovas EU-tilnærming kan sprenge landet i tre
Den tidligere sovjetrepublikken Moldova, der befolkningsmajoriteten snakker rumensk, er Europas fattigste land. Og i høst gjorde politikerne et våget forsøk på å komme seg ut av stillstanden ved å takke ja til en assosiasjon med EU (den samme avtalen Ukraina sa nei til i siste øyeblikk).
Opprør i Gagaus? Situasjonen er annerledes i Gagaus, som er en autonom provins sør i Moldova basert å leveområdet til det relativt lille og ukjente folket gagausere. Her har man arrangert seg vel med moldoverne. Men denne uken gjorde også Gagaus det klart at man er i harnisk over at Moldova velger EU fremfor Russland. Ifølge den siste folketellingen fra Gagaus, er det kun 4,6 prosent russere som bor i den autonome provinsen, og disse er ikke problemet. Hele 82,5 prosent er gagausere, som snakker sitt eget språk, gagausisk, som er i slekt med tyrkisk. Men russisk er linga franca i det flerkulturelle området, altså språket man bruker til å kommunisere med andre grupper. Russisk er dessuten handels- og finansspråket. Men viktigere enn dette er det trolig at politikken overfor nasjonale minoriteter, i hvert fall små og rolige grupper som gagauserne, var relativt god i det gamle Sovjet, en per definisjon flernasjonal stat. I de første årene av Moldovas selvstendighet, var det derimot tilbakeskritt. Og det gagauserne frykter aller mest er at tilnærmingen til EU kun er et skritt på veien til en gjenforening mellom Moldova og Romania. I nasjonalstaten Stor-Romania vil gagauserne bli en forsvinnende liten minoritet, fryktes det. Derfor annonserte guvernøren i autonome Gagaus, Mihail Formuzal, allerede for ett år siden at han ville holde en folkeavstemning om provinsens fremtid. Etter hvert ble det til to spørsmål beboerne i Gagaus skulle svare på. Det første var om den autonome provinsen skulle slutte seg til Tollunionen mellom Russland, Hviterussland og Kasakhstan (eller "Den nye Sovjetunionen", som mange kaller det). Og det andre spørsmå
"Illegal folkeavstemning" Avholdingen av en slik lokal folkeavstemning ble på det sterkeste fordømt av sentrale myndigheter i Moldova. Spørsmålene gjaldt tross alt emner som bestemmes på nasjonalt nivå, ikke provinsnivå. Og selv om Gagaus er autonomt, har provinsen ikke rett til å drive utenrikspolitikk eller inngå handelsavtaler med fremmede makter. Selv den øverste domstolen i Gagaus kom frem til at avstemningen var ulovlig. Men moldovske sentralmyndigheter, kloke av skade etter det tapte slaget om Transnistria, grep ikke inn da provinsmyndighetene i Gagaus faktisk gjennomførte den doble folkeavstemningen nå på søndag. Og nå foreligger resultatene. Ifølge den moldovske avisen Timpul, var det en valgdeltakelse på hele 72 prosent i provinsen. Og av disse stemte et overveldende flertall på 95 prosent for å bli med i Vladimir Putins nye Moskva-styrte Tollunion. På spørsmålet om gagausisk uavhengighet dersom Moldova gjenforenes med Romania var tilslutningen like stor. Guvernør Formuzal feiret det klare svaret fra befolkningen, men understreket også at gagauserne ikke hadde noen umiddelbare planer om å løsrive seg. Gagaus ville være del av Moldova så lenge dette landet besto. Men han retter en klar advarsel mot videre EU-tilknytning, som ifølge ham vil ende opp i Moldovas gjenforening med Romania. I Moldovas hovedstad Chisinau, derimot, ser de fleste den ydmykende avstemningen som nok et stikk fra Russland. Ifølge den større avisen Adevarul Moldova, var folkeavstemningen kun "en provokasjon iscenesatt av russiske agenter som ønsker å destabilisere landet og hindre assosiasjonsavtalen med EU." Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.