 Den polske tabloiden Fakt på mandag: "Fare! Putins hær i Østersjøen! Tusenvis av russiske tropper ved grensen til Polen!" © Faksimile/KurerenPolakker frykter "det verste" fra Putin
Ingen er større pådrivere for kraftfulle reaksjoner mot Vladimir Putins Russland enn Polen, sammen med de baltiske nabolandene. Og polakker og litauere er samtidig både skuffet og frustrerte over de tilsynelatende vage reaksjonene mot Russland fra sine nye NATO- og EU-partnere.
Pressedekningen avspeiler seg også i en rekke spontane protester som har manifestert seg i hele Polen. Forargelsen over personen Putin er stor, og solidariteten med Ukraina er nærmest fullstendig. Overalt advares det mot en gjentakelse av historien og minnes om de mange sovjetiske og russiske overgrepene mot nabolandene opp gjennom historien. En polsk Facebook-aksjon viste i tillegg frustrasjon med Vestens vage reaksjoner. En svært mye delt polsk satire med et foto av USAs president Barack Obama har følgende tekst: "Polen: Jeg lover dere at jeg, i tilfelle et russisk angrep mot Polen vil oppfordre hele det amerikanske folket til å sette et stearinlys i vinduet, som et tegn på vår solidaritet med dere." Atskillige debatt- og lederartikler i polsk presse har befattet seg med Vestens unnfallenhet og NATOs følte dekadanse i møte med en russisk krigstrussel. I Vesten er man kun opptatt av å sikre videre handel med Russland, hevdes det gjentatte ganger, mens NATO kun tas i bruk for å sikre økonomiske interesser i fjerntliggende verdensdeler. NATO-landene vil ikke være villige til å ofre livet til sine soldater, selv i tilfelle en russisk angrepskrig, er et gjengs argument. To NATO- og to EU-møter Også den polske regjeringen tar denne følte trusselen fra et aggressivt Russland på høyeste alvor. Polen har, sammen med USA og Litauen, vært den største pådriveren for klare fordømmelser og tøffe sanksjoner mot Russland. Og på grunn av Polen, var det to NATO-krisemøter i løpet av kun tre dager. På søndagens NATO-møte var skillelinjene allerede klare. De "nye" NATO-landene, som tidligere var plassert bak Jernteppet og har erfaring med russisk imperialisme, krevde konkrete tiltak mot Putins Russland. Men NATO-møtet endte kun opp i fordømmelser av den russiske militære aktiviteten. Dette var ikke nok for Polen og Litauen. Og som for å understreke alvoret, startet også den uventede russiske militærøvelsen ved den polske grensen i eksklaven Kaliningrad på mandag. Ikke bare polsk presse og offentlighet ble opprørt av dette, også polske politikere oppfattet den russiske maktdemonstrasjonen som en konkret trussel mot landet. Dermed ble det fra polsk og litauisk side insistert på nok et NATO-krisemøte, denne gang på bakgrunn av artikkel 4 i forsvarstraktaten. Denne artikkelen tilsier at et medlemsland kan forlange et møte dersom landet oppfatter trusler mot sin "territoriale integritet, politiske uavhengighet eller sikkerhet." Artikkel 4 anses som "light-versjonen" av artikkel 5, som utløser alliansepartnernes solidaritetsplikt når en av dem er under angrep. Og med den svært symboltunge NATO-artikkel 4 utløst, deltok Polens utenriksminister Radoslaw Sikorski på EUs krisemøte på mandag. Fra dette møtet er det kommet ut mange flere detaljer i europeisk presse enn fra de to NATO-møte
Utenriksminister Sikorski og hans kollegaer fra Sentral-Europa og Baltikum gikk hardt ut mot Russland på EU-møtet, som til dels hadde en svært opphetet debatt. Sikorski skal ha kalt styrken i reaksjonene mot Russland en prøvestein for Vestens troverdighet, og minte om at EU og NATO hadde vært for vage i forhold til russernes invasjon av Georgia i 2008, noe som hadde etterlatt et inntrykk i Moskva at russerne ville slippe unna med militær maktbruk. Minner fra 1956, 1968 og 2008 Og Polen sto langt fra alene på mandagens EU-møte. Ungarns utenriksminister János Martonyi forlangte å få vite om Vesten ville stå samlet ved et russisk angrep, eller om man foretrakk å holde liv i handelen med Moskva. Han listet opp historiske paralleller, som sentraleuropeere flest føler de gjenopplever når de observerer russernes inntog i Ukraina: Sovjetarmeens nedslåing av opprøret i Ungarn i 1956; Den røde armés innmarsj under Prahavåren i 1968; og det sovjetiskprovoserte militærkuppet i Polen i 1981. Og på NATO-møtet dagen etter, blir Polens utenriksminister Sikorski sitert i polske media for enda tøffere utsagn om den russiske faren. Han minte igjen om russernes angrep på Georgia og nå Ukraina og advarte: "Vi vet at rovdyret får stadig mer appetitt jo mer det eter," skal Sikorski ha sagt, med henvisning til Putin. NATO- og EU-møtene viste en tydelig splittelse i europeernes syn på hvordan krisen på Krimhalvøya skulle takles. Mot de polskledede kravene om kraftig lut mot Russland, som verbalt blir støttet av USA og Storbritannia, står resten av Vest- og Sør-Europa, ledet av Tyskland. Tyskerne støttes av Frankrike, Spania, Italia og Norden i sitt syn på at man må gi Putin en mulighet til å trekke seg tilbake uten tap av ansikt. Dermed har det så langt vært et flertall for å kun true med fremtidige sanksjoner og kreve forhandlinger. Men Polen har blitt gitt noen innrømmelser. NATO er nå i ferd med en omfattende undersøkelse av om krisen på Krim truer sikkerheten til medlemmer av forsvaralliansen, noe som kan føre til en mer aktiv rolle for NATO dersom den russiske aggresjonen mot Ukraina utvider seg. Likevel er stemningen i Polen fortsatt preget av en skuffelse over Vestens følte ettergivenhet overfor et stadig mer aggressivt Russland, som vekker minner om en konfliktfylt fortid. Polsk presse hedrer nå riktignok Tysklands forbundskansler Angela Merkel for å være i stand til "å sette Putin på plass". Den seriøse avisen Gazeta Wyborcza setter i en lederartikkel sin lit til Merkel, selv om den fortsatt krever at EU og NATO må presse russerne fullstendig ut av Ukraina. Tilliten til Putins Russland er imidlertid på et bunnivå i Polen, og i mange andre land som tidligere lå bak Jernteppet. Og selv om Merkels initiativ skulle komme til å lykkes, vil den russiske aksjonen på Krim få langvarige følger for forholdet mellom Russland og Europa, med land som Polen, Ungarn, Tsjekkia og Baltikum som pådrivere for en enda større økonomisk uavhengighet fra Moskva. Av redaksjonen © Kureren |
| Tweet |
Utskriftsversjon
|
På forsiden nå
 |
| Cuba "Siste reisesjanse til Cuba før amerikanerne kommer" Kureren - Nå, like før McDonalds og Coca Cola installerer seg på Cuba, boomer turismen til øya som aldri før. Etter at Washington og Havanna varslet en normalisering av forholdet har øya blitt populært blant turistene. Mange ser det som "siste sjanse" før globaliseringen tar også Cuba. |
 |
| Libanon Beirut, reisemålet som nekter å forsvinne Kureren - Midtøsten er nok en gang på randen av kollaps. Hundretusener av syriske flyktninger har strømmet til Libanon, og i den vakre Bekaadalen prøver IS-terrorister å etablere seg fra sine baser i Syria. Likevel blomstrer den evige turistbyen Beirut opp, atter en gang. |
 |
| Innenriks | Verden Norsk pass er visumfri døråpner til 141 land Kureren - Det røde, norske passet er et "power passport", ifølge det nye nettstedet "Passport Index". Det rangerer på sjette plass over de beste døråpnerne til enkel reising. Men rødfargen er lite original. |
 |
| Spania Pompidou-senter gjør kunstby av strandbyen Málaga Kureren - Den spanske strandbyen Málaga ved Costa del Sol lukter ikke lenge bare solkrem, men også oljemaling. Bare de siste ukene har to store museer - det franske Pompidou-senteret og det russiske St. Petersburg-museet - åpnet filialer i Málaga, som fra før hadde 26 museer. |
 |
| Sør-Korea Sør-Korea lokker med ville matopplevelser Kureren - Det er ikke mange land som markedsfører seg med stekte biller og levende blekksprut som menyforslag til undrende vestlige (og østlige) turister. Sør-Korea har imidlertid kultur for å være humørfylt og uskvetten i matveien. |
Kureren er en uavhengig nettavis som opererer i henhold til Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklame-plakaten.
Tips og andre henvendelser: post@kureren.no
Ansvarlig redaktør: Rainer Chr Hennig. Utgiver: Mediehuset afrol News. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet © Kureren.