See also: » 25.02.2014 - USA planlegger full tilbaketrekking fra Afghanistan i år » 04.01.2014 - USA: Republikanerne blir et kreasjonistisk parti » 11.12.2013 - Demokrater og republikanere enige om 2-års budsjett » 04.11.2013 - New York får "europeisk sosialdemokrat" som borgermester » 18.10.2013 - "USA er i ferd med å utvikle nye atomvåpen" » 17.10.2013 - USA gjenåpnes i dag, enn så lenge » 30.09.2013 - USA: Alle offentlige kontorer kan bli stengt » 25.09.2013 - USA underskriver FN-avtale om våpenhandel

Finn autentiske matoppskrifter fra hele verden på Verdensmat.no: Gazpacho Børek Kartoffelsalat Taboulé Gulasj Albóndigas Cevapi Rougaille Japrak sarma Zwiebelbrot Klopse Giouvetsi Paella Pljeskavica Pica pau Pulpo a la gallega Flammkuchen Langosj Tapenade Chatsjapuri Pasulj Lassi Kartoffelpuffer Tortilla Raznjici Knödel Lentejas Bœuf bourguignon Korianderchutney Brenneslesuppe Proia Sæbsi kavurma Sardinske calamares

Autentiske matoppskrifter fra hele verden finner du på Verdensmat.no: Réunion Portugal Aserbajdsjan Serbia Tyskland Seychellene Bosnia Spania Libanon Belgia India Kroatia Hellas Italia Ungarn Komorene Georgia Mauritius Østerrike Romania Frankrike

New York: Fattigdommen finnes særlig i de største amerikanske byene

© Roy Sinai/GNU/Kureren

Kureren, 4. mars 2014 - USAs president Barack Obama vil ha nye skattelettelser for den amerikanske middelklassen og for fattige som del av budsjettforslaget for 2015, med en utgiftsramme på 3,9 billioner dollar (23,4 billioner kroner). Imens viser nye tall at inntektsulikhetene forsetter å øke i USA.

Da USAs president presenterte budsjettforslaget for 2015 på tirsdag, ba han om større skattefradrag for familier med småbarn, samt større skattelettelser for mer enn 13 millioner barnløse arbeidere. Denne gangen var det middelklassen og de fattige som skulle nye godt av skattekuttene, påpekte han.

Obama sa at budsjettforslaget for 2015 var et resultat av den bevisste politikken hans for å minke inntektsforskjellene i USA. Presidenten påpekte at det nå var blitt et grovt misforhold mellom det de rikeste og de fattigste amerikanerne tjener.

" Budsjettet vårt handler om å velge. Det handler om våre verdier. Som et land må vi velge og ta en avgjørelse om vi vil videreføre skattelettelsene for de rikeste amerikanerne, eller om vi vil foreta smarte investeringer som er nødvendige for å skape arbeidsplasser, få ny vekst i økonomien og utvide mulighetene for hver eneste amerikaner," sa president Obama da han presenterte budsjettforslaget sitt.

Og for å få bedre balanse i det foreslåtte budsjettet sitt for 2015, foreslår Obama enda en gang å fjerne flere midlertidige skattefradrag som i dag favoriserer de mest velstående amerikanerne.

Neppe flertall for forslaget
Men Obamas forslag om budsjettets utgiftsramme og endringene i skattenivået kommer sannsynligvis til å møte svært sterk motstand fra de republikanske representantene i Kongressen. Republikanere, som er imot enhver skatteøkning, har i stedet bedt om ytterligere kutt i offentlige utgifter og lavere skatter.

Obamas budsjettforslag kan dermed heller ses på som et utspill i både den politiske hestehandelen partiene imellom og i den snart begynnende valgkampen. Demokratene og republikanerne vil nemlig måtte starte å profilere seg igjen i Washington, da alle de 435 medlemmene i Representantenes hus og en tredjedel av de 100 medlemmene i Senatet står til valg i november.

Flere av forslagene til Obama betegnes derfor som valgkamputspill. Obama har blant annet foreslått et varig skattefradrag for dem som betaler studieavgifter, samt en automatisk pensjonsordning for millioner av arbeidere som i dag ikke har en pensjonsordning gjennom sin arbeidsgiver.

Presidentens foreslåtte budsjett ser også for seg 56 milliarder dollar (336 milliarder kroner) i nye utgifter, fordelt på både militære og sivile programmer. Obama ønsker også å sette av 300 milliarder dollar (1,8 billioner kroner) til investeringer i infrastruktur over en fireårsperiode, blant annet til vedlikehold av landets mange falleferdige broer og veier.

Inntektsulikhetene øker
Demokratene satser på at de økte ulikhetene i landet etter finanskrisen vil bli et populært tema blant velgere. Amerikanske velgere har gjennom mange medieoppslag fått med seg at inntektsulikhetene i USA har økt kraftig de siste årene, og at dette er mest merkbart i de store byene.

President Obama har definert dette problemet som "den største utfordringen i vår tid", og sier at tallene avslører hvordan den økonomiske krisen i 2008 påvirket de fattige mer enn de rike. Krisen har også påvirket grunnleggende velferdsforhold for den amerikanske middelklassen, ifølge Obama.

Og forskjellene har virkelig eksplodert. Ifølge en fersk rapport fra Brookings, en anerkjent tamkesmie fra Washington, tjener den rikeste 5 prosentandelen av befolkningen i de 50 større byene i USA nesten 11 ganger mer enn de fattigste 20 prosent. I USA som helhet er en gjennomsnittlig forskjell på 9,1 ganger mellom disse to inntektsgruppene.

Ifølge data fra 2012 betyr dette at de rikeste i byene tjente 196.000 dollar (1.179.000 kroner), i motsetning til landsgjennomsnittet på 192.000 dollar (1.154.000 kroner) for den rikeste befolkningsandelen. Samtidig tjente de fattigste i storbyene kun 18.100 dollar (108.000 kroner), i motsetning til landsgjennomsnittet på 21.000 dollar (126.000 kroner).

Deler av denne artikkelen er levert av VoA.

Av redaksjonen

© Kureren